Jesaja 53:8
Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For han ble rykket bort fra de levendes land; for mitt folks overtredelse ble han rammet.
Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For han ble rykket bort fra de levendes land; for mitt folks overtredelse ble han rammet.
Ved trengsel og dom ble han tatt bort. Hvem i hans samtid tenkte at han ble avskåret fra de levendes land? For mitt folks overtredelse kom slaget på ham.
Ved tvang og ved dom ble han tatt bort. Hvem tenkte på hans samtid? For han ble avskåret fra de levendes land; for mitt folks overtredelse kom slaget over ham.
Fra fengsel og dom ble han tatt bort. Hvem tenkte i hans tid at han ble revet bort fra de levendes land, at han ble rammet for mitt folks overtredelse?
Fra fengsel og dom ble han tatt bort. Og hvem tenkte i hans generasjon at han ble utryddet fra de levendes land for mitt folks synder, fordi han ble rammet?
Fra fengsel og dom ble han tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For han ble revet bort fra de levendes land. For mitt folks overtredelse ble han rammet.
Han ble tatt fra fengsel og dom; og hvem kan tale om hans slekt? For han ble kuttet av fra de levendes land; for mitt folks synder ble han plaget.
Han ble arrestert og dømt og fikk ingen rettferdighet. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, straffet for mitt folks overtredelser?
Fra fengsel og dom ble han tatt bort, men hvem tenker på hans slekt? Han ble revet bort fra de levendes land, for mitt folk ble han rammet for deres overtredelser.
Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet.
Han ble trukket bort fra fangenskap og dom; hvem kan forklare hans slekt? Han ble kuttet fra de levende, for våre folks overtredelser ble han rammet.
Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet.
Fra arrest og dom ble han revet bort. Hvem i hans generasjon tenkte over det? For han ble utryddet fra de levendes land. For mitt folks overtredelse ble han rammet.
By oppression and judgment, he was taken away. Yet who of his generation protested? For he was cut off from the land of the living; for the transgression of my people, he was punished.
Ved trengsel og dom ble han tatt bort, og hvem tenkte vel på hans slekt? For han ble utryddet fra de levendes land. For mitt folks misgjerning ble plagen rammet ham.
(Men) han er tagen fra Angest og fra Dom, og hvo kan tale om hans Slægt? thi han er fraskilt fra de Levendes Land, han havde Plage for mit Folks Overtrædelses Skyld.
He was taken from prison and from judgment: and who shall declare his generation? for he was cut off out of the land of the living: for the transgression of my people was he stricken.
Han ble tatt fra fengsel og dom, og hvem kan fortelle hans slekt? For han ble revet bort fra de levendes land, straffet for mitt folks lovbrudd.
He was taken from prison and from judgment: and who shall declare his generation? For he was cut off from the land of the living: for the transgression of my people he was stricken.
Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem i hans slekt tenkte på at han ble revet bort fra de levendes land for mitt folks overtredelse?
Gjennom trengsel og dom ble han rykket bort, men hvem i hans samtid tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, rammet for mitt folks lovbrudd?
Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort; men hans slekt, hvem tenkte vel på at han ble revet bort fra de levendes land for mitt folks overtredelse som plaget ham?
Fra fengsel og dom ble han tatt bort, men hvem i hans generasjon tenkte på det? For han ble revet bort fra de levendes land; for mitt folks synd ble han rammet.
By oppression and judgment he was taken away; and as for his generation, who [among them] considered that he was cut off out of the land of the living for the transgression of my people to whom the stroke [was due]?
He was taken from prison and from judgment: and who shall declare his generation? for he was cut off out of the land of the living: for the transgression of my people was he stricken.
He shal be had awaye, his cause not herde, & wtout eny iudgment: Whose generacion yet no man maye nombre, when he shalbe cut of fro the grounde of the lyvinge: Which punyshment shal go vpon him, for the transgression of my people.
Hee was taken out from prison, and from iudgement: and who shall declare his age? For he was cut out of the lande of the liuing: for the transgression of my people was he plagued.
From the prison and iudgement was he taken, and his generation who can declare? for he was cut of from the grounde of the lyuyng, which punishment dyd go vpon hym for the transgression of my people.
He was taken from prison and from judgment: and who shall declare his generation? for he was cut off out of the land of the living: for the transgression of my people was he stricken.
By oppression and judgment he was taken away; and as for his generation, who [among them] considered that he was cut off out of the land of the living for the disobedience of my people to whom the stroke [was due]?
By restraint and by judgment he hath been taken, And of his generation who doth meditate, That he hath been cut off from the land of the living? By the transgression of My people he is plagued,
By oppression and judgment he was taken away; and as for his generation, who `among them' considered that he was cut off out of the land of the living for the transgression of my people to whom the stroke `was due'?
By oppression and judgment he was taken away; and as for his generation, who [among them] considered that he was cut off out of the land of the living for the transgression of my people to whom the stroke [was due] ?
They took away from him help and right, and who gave a thought to his fate? for he was cut off from the land of the living: he came to his death for the sin of my people.
He was taken away by oppression and judgment; and as for his generation, who considered that he was cut off out of the land of the living and stricken for the disobedience of my people?
He was led away after an unjust trial– but who even cared? Indeed, he was cut off from the land of the living; because of the rebellion of his own people he was wounded.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Stedet i Skriften som han leste, var dette: Han ble ført som et får til slakting, og lik et lam som tier for den som klipper det, åpnet han ikke sin munn.
33I hans fornedrelse ble dommen hans tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.
1Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
2For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham.
3Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med lidelse. Vi skjulte ansiktene våre for ham; han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
4Sannelig, han bar våre sorger og tok på seg våre smerter; likevel regnet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
6Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren la på ham vår alles misgjerning.
7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
9Han fikk sin grav blant de ugudelige, og hos en rik i sin død, fordi han ikke hadde gjort noen vold og det ikke fantes svik i hans munn.
10Men det behaget Herren å knuse ham; han la ham under lidelse. Når du gjør hans liv til et syndoffer, skal han se sin ætt, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.
11Han skal se frukten av sin sjels møye og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
13Se, min tjener skal handle klokt; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.
14Likesom mange ble forferdet over ham: så ødelagt var hans utseende, mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskers.
15Slik skal han stenke mange folkeslag; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
28Da ble Skriften oppfylt, som sier: 'Han ble regnet blant lovbrytere.'
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
1Den rettferdige dør, og ingen tar det til hjertet; fromme blir tatt bort, uten at noen forstår at den rettferdige blir tatt bort fra det onde som kommer.
1Se, min tjener, som jeg holder oppe, min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre retten ut til folkeslagene.
2Han skal ikke rope eller heve sin røst, ikke la den høres på gaten.
16Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; de er flettet sammen og lagt over min nakke. Han har latt min kraft falle; Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke makter å stå meg imot.
12Fremmede, de skrekkelige blant folkeslagene, har hogd deg ned og latt deg ligge. På fjellene og i alle dalene har dine grener falt, og dine grener er brukket ved alle landets elver; og alle jordens folk har gått bort fra din skygge og forlatt deg.
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for hedningene.
19Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
5Fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd.
32For han skal bli overgitt til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
33De skal hudstryke ham og slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han stå opp igjen.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
8Da satte folkeslagene seg mot ham fra provinsene på alle kanter; de spente nettet over ham, og han ble tatt i deres grop.
37For jeg sier dere at dette som står skrevet, må oppfylles på meg: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som gjelder meg, går mot sin fullendelse.
22Men dette er et folk plyndret og ranet; alle er fanget i groper, de er gjemt i fangehus. De er blitt til et bytte, og ingen berger; til rov, og ingen sier: Gi tilbake!
18Men faren, fordi han har undertrykt med brutalitet, ranet sin bror ved vold og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin skyld.
23Han svarte ikke med hån når han ble hånet; når han led, truet han ikke, men overlot saken til ham som dømmer rettferdig.
24Han bar selv våre synder i sin kropp på treet, for at vi, døde fra syndene, skal leve for rettferdigheten; ved hans sår ble dere helbredet.
7Har han slått ham slik som han slo dem som slo ham? Eller er han drept slik som dem som er drept av ham?
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»
19Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned.
6Og om noen sier til ham: Hva er disse sårene i hendene dine? da skal han svare: Dem fikk jeg i mine venners hus.
53De avskar mitt liv i brønnen og kastet en stein over meg.
12Min bolig er revet opp og tatt bort fra meg som en hyrdes telt; som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
23ham tok dere, etter at han var utlevert etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere korsfestet og drepte ham ved lovløse hender.
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
3Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folket var ingen med meg; for jeg vil tråkke dem i min vrede og trampe dem ned i min harme. Deres blod skal sprute på mine klær, og jeg vil gjøre alle mine klær tilsølt.
14Han skal være et hellig sted, men også en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.
5Og nå, hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk er tatt bort uten vederlag? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig, hele dagen, spottet.
10Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå til dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.