Jeremia 12:7

Norsk KJV Aug 2025

Jeg har forlatt mitt hus, jeg har oppgitt min arv; den som min sjel har kjær, har jeg gitt i hennes fienders hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 11:15 : 15 Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
  • Jes 2:6 : 6 For du har forlatt ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av det som kommer fra Østen, de driver spådom som filisterne, og de slår håndslag med fremmede.
  • Sal 78:59-60 : 59 Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel. 60 Så forlot han tabernaklet i Silo, teltet han hadde reist blant mennesker.
  • Hos 9:15 : 15 All deres ondskap er i Gilgal; der fikk jeg avsky for dem. For deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mer. Alle deres fyrster er opprørere.
  • Joel 2:15 : 15 Blås i basunen på Sion, hellig en faste, lys ut en høytidelig samling.
  • Joel 3:2 : 2 da vil jeg også samle alle folkeslag og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg føre sak mot dem for mitt folk og min arvelodd Israel, som de har spredt blant folkeslagene og delt landet mitt.
  • Luk 21:24 : 24 De skal falle for sverdets egg og føres bort som fanger til alle folkeslag, og Jerusalem skal tråkkes ned av hedningene, inntil hedningenes tider er til ende.
  • Jer 51:5 : 5 For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
  • Klag 2:1-9 : 1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket Sions datter med en sky, og kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden! Han husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag. 2 Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster. 3 I sin brennende vrede har han brutt alle Israels horn; han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden. Han brant mot Jakob som en flammende ild som fortærer på alle kanter. 4 Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild. 5 Herren var som en fiende; han har slukt Israel, han har slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt Israels festninger og latt sorg og klage vokse hos Judas datter. 6 Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest. 7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag. 8 HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen. 9 Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN. 10 Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og spent sekkestrie om seg. Jerusalems jomfruer bøyer hodet mot jorden. 11 Mine øyne slites ut av tårer, mitt indre er i opprør, min lever er utøst på jorden for ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og spedbarn segner om i byens gater. 12 De sier til sine mødre: Hvor er korn og vin? – idet de segner som sårede i byens gater, når livet ebber ut i mødrenes fang. 13 Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg? 14 Dine profeter har sett tomme og tåpelige syner for deg; de har ikke avdekket din skyld for å få slutt på din fangenskap, men de har sett falske budskap og grunner til forvisning for deg. 15 Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden? 16 Alle dine fiender har gapet mot deg; de hveser og gnisser tenner. De sier: Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den. 17 HERREN har gjort det han hadde besluttet; han har oppfylt sitt ord, det han bød i eldgamle dager. Han har revet ned og ikke vist medynk; han har latt din fiende fryde seg over deg, han har løftet dine motstanderes horn. 18 Deres hjerte ropte til Herren: Du Sions datters mur, la tårene renne som en elv dag og natt; unn deg ingen ro, la ikke ditt øyes pupill få hvile. 19 Stå opp, rop ut om natten; ved begynnelsen av nattvaktene, øs ut ditt hjerte som vann for Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for livet til dine små barn, som segner av sult på hvert gatehjørne. 20 Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? 21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk. 22 Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
  • Esek 7:20-21 : 20 Sin vakre pryd satte han i herlighet, men de laget der bilder av sine avskyelige ting og sine vemmelige guder. Derfor har jeg fjernet det fra dem. 21 Jeg vil gi det i hendene på fremmede til rov og til de ugudelige på jorden til plyndring, og de skal vanhellige det.
  • Esek 24:21 : 21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom – stoltheten i deres styrke, øyesten for deres øyne og det dere har omsorg for. Og deres sønner og døtre som dere har latt være igjen, skal falle for sverdet.
  • Jer 7:14 : 14 derfor vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, og som dere stoler på, og med det stedet jeg ga til dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.
  • Jer 7:29 : 29 Klipp av deg håret, Jerusalem, og kast det bort; stem i en klagesang på høydene, for Herren har forkastet og forlatt den slekten han er vred på.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    8Min arv er for meg som en løve i skogen; den brøler mot meg, derfor har jeg fått avsky for den.

    9Min arv er blitt for meg som en spraglete rovfugl; rovfuglene rundt omkring er imot den. Kom, samle alle markens dyr, kom for å fortære.

    10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.

  • 14Jeg vil forkaste resten av min arv og overgi dem i hendene på deres fiender; de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,

  • 74%

    13Han har drevet mine brødre langt bort fra meg, og mine kjenninger er virkelig blitt fremmede for meg.

    14Mine slektninger svikter, og mine fortrolige venner har glemt meg.

    15De som bor i huset mitt, og tjenestekvinnene mine, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg en utlending.

  • 20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.

  • 6For også dine brødre og din fars hus, også de har handlet troløst mot deg; ja, de har kalt sammen en mengde mot deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlig til deg.

  • 11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.

  • 7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.

  • 22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.

  • 9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.

  • 2Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende, så jeg kunne forlate mitt folk og gå bort fra dem! For de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svikefulle.

  • 15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.

  • 13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.

  • 71%

    3Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.

    4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.

  • 17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.

  • 16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.

  • 7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.

  • 71%

    3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.

    4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.

  • 19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

  • 8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.

  • 6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.

  • 14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.

  • 70%

    19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Prestene mine og mine eldste utåndet i byen mens de lette etter mat for å holde livet oppe.

    20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.

  • 38Som en løve har han forlatt sitt skjul; for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens raseri og på grunn av hans brennende vrede.

  • 11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.

  • 6Jeg har altfor lenge bodd blant dem som hater fred.

  • 70%

    10For mine fiender taler mot meg; de som ligger på lur etter mitt liv, rådslår sammen.

    11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»

  • 39se, derfor vil jeg, ja jeg, glemme dere fullstendig og forlate dere, og den byen jeg gav dere og fedrene deres, og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt.

  • 11Gud har overgitt meg til de gudløse og kastet meg i hendene på de onde.

  • 8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg har jeg min tilflukt; la ikke min sjel bli prisgitt.

  • Sal 7:4-5
    2 vers
    70%

    4om jeg har lønnet med ondt den som levde i fred med meg – ja, jeg har reddet ham som uten grunn er min fiende –

    5da la fienden forfølge min sjel og ta den; ja, la ham trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.

  • 52Fiendene mine jaget meg hardt, som en fugl, uten grunn.

  • 20Mitt telt er ødelagt, og alle mine tau er brutt; barna mine har forlatt meg, de er borte. Det er ingen som lenger kan spenne ut teltet mitt og reise mine tepper.

  • 11For han har slakket min streng og ydmyket meg; derfor kaster også de tøylene og oppfører seg uten hemninger mot meg.

  • 7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.

  • 7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.

  • 17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.

  • 9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun var så opptatt av.

  • 16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.

  • 10Om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.