Jeremia 12:7
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har oppgitt min arv; den som min sjel har kjær, har jeg gitt i hennes fienders hånd.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har oppgitt min arv; den som min sjel har kjær, har jeg gitt i hennes fienders hånd.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arvelodd; jeg har gitt min sjels elskede i fiendehånd.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har oppgitt min arv. Jeg har overgitt min sjels kjære i hennes fienders hånd.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arv. Jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.
Jeg har forlatt mitt hus; jeg har gitt opp min arv. Jeg har overgitt min kjæreste eiendom til fiendene.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arv; jeg har overgitt min sjels elskede i fiendenes hånd.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har glemt min arv; jeg har gitt min elskede sjel i hendene på fiendene.
Jeg har forlatt mitt hus, overgitt min arv; jeg ga min kjæreste i fiendens hånd.
Jeg har forlatt mitt hus og oppgitt min arv; jeg har gitt det som min sjel elsket i fiendenes hender.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forlatt min arv; Jeg har gitt min sjels kjæreste i hendene på hennes fiender.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har gitt opp min arv; jeg har overgitt min sjels elskede i fiendenes hender.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forlatt min arv; Jeg har gitt min sjels kjæreste i hendene på hennes fiender.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har gitt opp min arv, jeg har overgitt min sjels kjære til hennes fienders hånd.
I have abandoned my house, I have forsaken my inheritance; I have given the one I love into the hands of her enemies.
Jeg har forlatt Mitt hus, Jeg har gitt opp Min arv; Jeg har gitt Min elskede sjel i fiendens hånd.
Jeg haver forladt mit Huus, overgivet min Arv; jeg gav min Sjæls Elskelige i hendes Fjenders Haand.
I have forsaken mine house, I have left mine heritage; I have given the dearly beloved of my soul into the hand of her enemies.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har latt min arv være; jeg har gitt min sjels elskling i hennes fienders hånd.
I have forsaken My house, I have left My heritage; I have given the dearly beloved of My soul into the hand of her enemies.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arv; jeg har gitt min sjels kjæreste i fiendens hånd.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har gitt avkall på min arv, jeg har overgitt min elskede til hennes fienders hender.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arv; jeg har gitt min sjeles kjærhet i fiendens hånd.
Jeg har forlatt mitt hus, jeg har gitt opp min arv; jeg har gitt min elskede i haternes vold.
As for me (saye I) I haue forsaken myne owne dwellinge place, and left myne heretage. My life also that I loue so wel, haue I geuen in to the hodes of myne enemies.
I haue forsaken mine house: I haue left mine heritage: I haue giuen the dearely beloued of my soule into the hands of her enemies.
As for me I say I haue forsaken mine owne dwellyng place, and left mine heritage: my lyfe also that I loue so well, haue I geuen into the handes of myne enemies.
¶ I have forsaken mine house, I have left mine heritage; I have given the dearly beloved of my soul into the hand of her enemies.
I have forsaken my house, I have cast off my heritage; I have given the dearly beloved of my soul into the hand of her enemies.
I have forsaken My house, I have left Mine inheritance, I have given the beloved of My soul Into the hand of her enemies.
I have forsaken my house, I have cast off my heritage; I have given the dearly beloved of my soul into the hand of her enemies.
I have forsaken my house, I have cast off my heritage; I have given the dearly beloved of my soul into the hand of her enemies.
I have given up my house, I have let my heritage go; I have given the loved one of my soul into the hands of her haters.
I have forsaken my house, I have cast off my heritage; I have given the dearly beloved of my soul into the hand of her enemies.
“I will abandon my nation. I will forsake the people I call my own. I will turn my beloved people over to the power of their enemies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Min arv er for meg som en løve i skogen; den brøler mot meg, derfor har jeg fått avsky for den.
9Min arv er blitt for meg som en spraglete rovfugl; rovfuglene rundt omkring er imot den. Kom, samle alle markens dyr, kom for å fortære.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
14Jeg vil forkaste resten av min arv og overgi dem i hendene på deres fiender; de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,
13Han har drevet mine brødre langt bort fra meg, og mine kjenninger er virkelig blitt fremmede for meg.
14Mine slektninger svikter, og mine fortrolige venner har glemt meg.
15De som bor i huset mitt, og tjenestekvinnene mine, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg en utlending.
20Sannelig, som en hustru troløst forlater sin mann, slik har dere handlet troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
6For også dine brødre og din fars hus, også de har handlet troløst mot deg; ja, de har kalt sammen en mengde mot deg. Stol ikke på dem, selv om de taler vennlig til deg.
11Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
7Herren har forkastet sitt alter, han har avskydd sin helligdom; han har overgitt murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. De har ført larm i HERRENs hus som på en høytidsdag.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
2Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende, så jeg kunne forlate mitt folk og gå bort fra dem! For de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av svikefulle.
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
13Ve dem! for de har flyktet fra meg. Ødeleggelse over dem! for de har forbrytt seg mot meg. Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
3Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
17Du drev sjelen min langt bort fra fred; jeg glemte det gode.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer, fordi trøsteren som skulle gi min sjel lindring, er langt borte fra meg. Barna mine er forlatte, for fienden vant.
7Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor miskunn vil jeg samle deg.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørke som de som for lengst er døde.
4Derfor svinner min ånd i meg; hjertet er lammet i mitt indre.
19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
14Men Sion sa: HERREN har forlatt meg, min Herre har glemt meg.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Prestene mine og mine eldste utåndet i byen mens de lette etter mat for å holde livet oppe.
20Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
38Som en løve har han forlatt sitt skjul; for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens raseri og på grunn av hans brennende vrede.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier Herren.
6Jeg har altfor lenge bodd blant dem som hater fred.
10For mine fiender taler mot meg; de som ligger på lur etter mitt liv, rådslår sammen.
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»
39se, derfor vil jeg, ja jeg, glemme dere fullstendig og forlate dere, og den byen jeg gav dere og fedrene deres, og jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt.
11Gud har overgitt meg til de gudløse og kastet meg i hendene på de onde.
8Men mine øyne er vendt mot deg, Herre Gud; hos deg har jeg min tilflukt; la ikke min sjel bli prisgitt.
4om jeg har lønnet med ondt den som levde i fred med meg – ja, jeg har reddet ham som uten grunn er min fiende –
5da la fienden forfølge min sjel og ta den; ja, la ham trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
52Fiendene mine jaget meg hardt, som en fugl, uten grunn.
20Mitt telt er ødelagt, og alle mine tau er brutt; barna mine har forlatt meg, de er borte. Det er ingen som lenger kan spenne ut teltet mitt og reise mine tepper.
11For han har slakket min streng og ydmyket meg; derfor kaster også de tøylene og oppfører seg uten hemninger mot meg.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått tilbake. Derfor vil jeg rekke ut hånden mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å angre.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun var så opptatt av.
16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager har grepet meg.
10Om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.