Jobs bok 19:4
Om jeg virkelig har feilet, så angår min feiltagelse meg selv.
Om jeg virkelig har feilet, så angår min feiltagelse meg selv.
Selv om jeg virkelig har faret vill, blir min villfarelse hos meg.
Selv om jeg virkelig har feilet, er min feil min egen sak.
Og om det virkelig er slik at jeg har feilet, så blir min feil hos meg selv.
Selv om jeg virkelig har syndet, er jeg helt klar over hva mine feil er.
Om jeg virkelig har feilet, blir min feil hos meg selv.
Og hvis det virkelig er slik at jeg har syndet, er det kun min egen synd.
Og selv om jeg har gått på villspor, er mitt feilsteg hos meg.
Selv om jeg virkelig har feilet, hviler min feil hos meg.
Og hvis det er slik at jeg har feilet, så blir min feil hos meg selv.
Om jeg har feilet, lar jeg feilen forbli hos meg selv.
Og hvis det er slik at jeg har feilet, så blir min feil hos meg selv.
Selv om jeg virkelig har feilet, blir min feil værende hos meg.
Even if I have gone astray, my error remains with me.
Om jeg virkelig har feilet, blir min feil hos meg selv.
Og sandeligen, om jeg end haver faret vild, da bliver (jo) min Vildfarelse hos mig.
And be it indeed that I have erred, mine error remaineth with myself.
Og selv om jeg har feilet, forblir feilen hos meg selv.
And if indeed I have erred, my error remains with myself.
Hvis det er sant at jeg har feilet, forblir feilen hos meg selv.
Og om jeg virkelig har feilet, blir feilen hos meg.
Og om jeg virkelig har feilet, Er min feil bare min egen.
Og, egentlig, hvis jeg har gjort feil, er virkningen av feilen bare min egen.
And be it indeed that I have erred, Mine error remaineth with myself.
And be it indeed that I have erred, mine error remaineth with myself.
yf I go wronge, I go wronge to my self.
And though I had in deede erred, mine errour remaineth with me.
Be it that I haue erred in deede, myne errour then remaineth with my selfe.
And be it indeed [that] I have erred, mine error remaineth with myself.
If it is true that I have erred, My error remains with myself.
And also -- truly, I have erred, With me doth my error remain.
And be it indeed that I have erred, Mine error remaineth with myself.
And be it indeed that I have erred, Mine error remaineth with myself.
And, truly, if I have been in error, the effect of my error is only on myself.
If it is true that I have erred, my error remains with myself.
But even if it were true that I have erred, my error remains solely my concern!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Hvis dere virkelig vil opphøye dere over meg og føre min vanære som sak mot meg:
19Om det gjelder kraft, se, han er sterk; og om det gjelder rett, hvem kan fastsette en tid for at jeg kan føre min sak?
20Om jeg erklærer meg rettferdig, vil min egen munn dømme meg; sier jeg: Jeg er fullkommen, vil den også vise at jeg er vrang.
21Selv om jeg var fullkommen, ville jeg ikke kjenne meg selv; jeg ville forakte mitt liv.
14Synder jeg, vokter du på meg, og du frikjenner meg ikke for min urett.
15Er jeg ugudelig, ve meg; er jeg rettferdig, vil jeg likevel ikke løfte hodet. Jeg er fylt av skam; se da min nød.
24Lær meg, så skal jeg tie, og vis meg hvor jeg har feilet.
18For jeg vil bekjenne min skyld; jeg vil angre min synd.
12Hvem kan merke sine egne feil? Rens meg for skjulte synder.
13Hold også din tjener tilbake fra overmodige synder; la dem ikke få herredømme over meg. Da skal jeg være ulastelig og fri for den store overtredelsen.
3Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
4om jeg har lønnet med ondt den som levde i fred med meg – ja, jeg har reddet ham som uten grunn er min fiende –
3Allerede ti ganger har dere hånet meg; dere skammer dere ikke over å oppføre dere som fremmede mot meg.
5Hvis jeg har vandret med falskhet, eller om min fot har skyndt seg til bedrag;
6Måtte jeg veies på en rett vekt, så Gud kan kjenne min redelighet.
7Hvis mitt skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt øynene, og om noen flekk har klebet ved mine hender;
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre mot deg, du menneskers bevarer? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er blitt meg selv til byrde?
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg sove i støvet; du skal lete etter meg i morgen, men jeg skal ikke være mer.
29Vend om, jeg ber dere, la det ikke være urett; ja, tenk dere om igjen, min rett er i saken.
3For jeg erkjenner mine overtredelser, og min synd er alltid for meg.
4Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du blir rettferdiggjort når du taler og står skyldfri når du dømmer.
5For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt fra meg min rett.
6Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld.
31En bør sannelig si til Gud: Jeg har tålt tukt; jeg vil ikke gjøre mer urett.
32Lær meg det jeg ikke ser; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det mer.
35Likevel sier du: Fordi jeg er uskyldig, vil hans vrede visst vende seg fra meg. Se, jeg vil gå i rette med deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.
6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
28da gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
29Er jeg skyldig, hvorfor strever jeg da forgjeves?
18Se, nå har jeg lagt min sak i orden; jeg vet at jeg skal bli frikjent.
19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, hvis jeg tier, må jeg gi opp ånden.
33Hvis jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å gjemme min skyld i mitt bryst;
24Herre, rett meg, men med rett; ikke i din harme, så du ikke gjør meg til intet.
5Det være langt fra meg å frikjenne dere; til jeg dør vil jeg ikke gi slipp på min rettskaffenhet.
6Min rett holder jeg fast ved og slipper den ikke; mitt hjerte skal ikke laste meg så lenge jeg lever.
23Jeg var også ulastelig for ham, og jeg voktet meg for min egen synd.
6At du undersøker min skyld og leter etter min synd?
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
24Jeg var også ulastelig for ham og voktet meg for min egen synd.
5Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.
4Er min klage rettet til mennesker? Og om det var så, hvorfor skulle ikke min ånd være urolig?
23Hvor mange er mine misgjerninger og synder? La meg få vite min overtredelse og min synd.
9Jeg er ren uten overtredelse, jeg er uskyldig; det er ikke urett i meg.
9Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og gir meg dommen til gode; han vil føre meg ut i lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
11Men jeg, jeg vil vandre i min rettskaffenhet; forløs meg, og vær meg nådig.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
19Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble tuktet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, forvirret, fordi jeg bar min ungdoms vanære.
15Om han så dreper meg, vil jeg likevel stole på ham; men jeg vil forsvare min ferd for hans ansikt.
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
27Han ser på menneskene, og hvis noen sier: Jeg har syndet og forvrengt det som var rett, og det gagnet meg ikke,