Jobs bok 32:1

Norsk KJV Aug 2025

Da sluttet disse tre mennene å svare Job, fordi han var rettferdig i egne øyne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:7 : 7 Du vet at jeg ikke er ugudelig; og det er ingen som kan berge fra din hånd.
  • Job 33:9 : 9 Jeg er ren uten overtredelse, jeg er uskyldig; det er ikke urett i meg.
  • Job 6:29 : 29 Vend om, jeg ber dere, la det ikke være urett; ja, tenk dere om igjen, min rett er i saken.
  • Job 10:2 : 2 Jeg vil si til Gud: Døm meg ikke; vis meg hvorfor du går i rette med meg.
  • Job 13:15 : 15 Om han så dreper meg, vil jeg likevel stole på ham; men jeg vil forsvare min ferd for hans ansikt.
  • Job 23:7 : 7 Der kunne en rettferdig føre sin sak for ham; da skulle jeg for alltid bli frikjent av min dommer.
  • Job 27:4-6 : 4 skal mine lepper ikke tale urett, og min tunge ikke uttale svik. 5 Det være langt fra meg å frikjenne dere; til jeg dør vil jeg ikke gi slipp på min rettskaffenhet. 6 Min rett holder jeg fast ved og slipper den ikke; mitt hjerte skal ikke laste meg så lenge jeg lever.
  • Job 29:11-17 : 11 Når øret hørte meg, lyste det velsignelse over meg; og når øyet så meg, ga det meg sitt vitnesbyrd: 12 fordi jeg berget den fattige som ropte, og den farløse, den som ikke hadde noen til å hjelpe ham. 13 Velsignelsen fra den som sto i ferd med å gå til grunne kom over meg; og jeg fikk enkens hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et diadem. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige; saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg knuste kjevene på den ugudelige og rev byttet ut av tennene hans.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg har sluttet en pakt med øynene mine; hvordan skulle jeg da se begjærlig på en ung kvinne? 2 For hvilket lodd er det fra Gud i det høye, og hvilken arv fra Den Allmektige ovenfra? 3 Er ikke undergang den ugudeliges lodd, og en hard straff dem som gjør urett? 4 Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt? 5 Hvis jeg har vandret med falskhet, eller om min fot har skyndt seg til bedrag; 6 Måtte jeg veies på en rett vekt, så Gud kan kjenne min redelighet. 7 Hvis mitt skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt øynene, og om noen flekk har klebet ved mine hender; 8 Da må jeg så, og en annen spise; ja, la min ætt rives opp med roten. 9 Hvis mitt hjerte har latt seg forføre av en kvinne, eller jeg har ligget på lur ved min nabos dør; 10 Da må min kone male for en annen, og andre må ligge med henne. 11 For dette er en grov forbrytelse, ja, en urett som dommerne skal straffe. 12 For det er en ild som fortærer til undergang og som ville rykke opp all min grøde. 13 Hvis jeg foraktet saken til min tjener eller min tjenestekvinne når de gikk i rette med meg; 14 Hva skal jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han går meg i rette, hva skal jeg svare ham? 15 Har ikke han som formet meg i mors liv også formet ham? Ble ikke vi begge dannet av den samme i mors liv? 16 Hvis jeg har nektet de fattige det de ønsket, eller latt enkens øyne slukne; 17 Eller spist mitt brød alene, uten at den farløse fikk spise av det; 18 (For fra min ungdom av ble den farløse oppfostret hos meg som hos en far, og fra mors liv av har jeg ledet enken;) 19 Hvis jeg har sett noen gå til grunne fordi han manglet klær, eller en fattig uten noe å dekke seg med; 20 Hvis hans lend ikke har velsignet meg, og han ikke ble varmet av ullen fra mine sauer; 21 Hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde hjelp i porten; 22 Da må min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brukket av ved benet. 23 For ødeleggelse fra Gud var en redsel for meg, og på grunn av hans høyhet torde jeg ikke. 24 Hvis jeg har gjort gull til mitt håp, eller sagt til fint gull: Du er min trygghet; 25 Hvis jeg gledet meg fordi min rikdom var stor, fordi min hånd hadde vunnet mye; 26 Hvis jeg skuet på solen når den skinte, eller på månen som gikk i sin glans; 27 og mitt hjerte i hemmelighet ble lokket, eller min munn kysset min hånd; 28 Også dette ville være en urett som dommeren skulle straffe, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye. 29 Hvis jeg gledet meg over undergangen for ham som hatet meg, eller gjorde meg stor da ulykken fant ham; 30 Jeg lot heller ikke min munn synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel. 31 Mennene i mitt telt sa ikke: Å, om vi fikk av hans kjøtt! Vi kan ikke bli mette. 32 Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende. 33 Hvis jeg skjulte mine overtredelser som Adam, ved å gjemme min skyld i mitt bryst; 34 Var jeg redd for en stor mengde, eller skremte slektenes forakt meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren? 35 Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige ville svare meg, og at min motpart hadde skrevet en bok. 36 Sannelig, jeg ville bære den på min skulder og binde den som en krone om meg. 37 Jeg ville gjøre rede for ham for tallet på mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham. 38 Hvis mitt land roper mot meg, og dets furer også klager; 39 Hvis jeg har spist frukten av det uten betaling, eller fått dets eiere til å miste livet; 40 La tistler vokse i stedet for hvete, og klinte i stedet for bygg. Her ender Jobs ord.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    2Da ble vreden til Elihu, sønn av Barakel fra Bus, av Rams slekt, tent; mot Job ble hans vrede tent, fordi han ga seg selv rett og ikke Gud.

    3Også mot hans tre venner ble hans vrede tent, fordi de ikke fant noe svar og likevel fordømte Job.

    4Elihu hadde ventet med å snakke til Job hadde talt, for de var eldre enn ham.

    5Da Elihu så at det ikke kom noe svar fra disse tre mennene, ble hans vrede tent.

    6Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å legge fram min mening for dere.

  • 75%

    1Og Herren svarte Job og sa:

    2Skal den som trettes med Den Allmektige, belære ham? Den som refser Gud, la ham svare.

    3Da svarte Job Herren og sa:

  • 5For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt fra meg min rett.

  • 73%

    6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.

    7Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har.

    8Ta derfor nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær fram et brennoffer for dere selv; og min tjener Job skal be for dere. Ham vil jeg ta imot, så jeg ikke gjør med dere etter deres dårskap; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.

  • 1Men Job svarte og sa,

  • Job 9:1-3
    3 vers
    72%

    1Da tok Job til orde og sa:

    2Jeg vet at det er slik, det er sant; men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?

    3Om noen vil gå i rette med ham, kan han ikke svare ham på ett av tusen spørsmål.

  • 1Og Job svarte og sa:

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 72%

    1Elihu talte videre og sa:

    2Mener du at det er rett når du sier: Min rettferdighet er større enn Guds?

  • 1Men Job svarte og sa:

  • 1Da svarte Job Herren og sa:

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 70%

    31Gi nøye akt, Job, lytt til meg; ti stille, så vil jeg tale.

    32Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å frikjenne deg.

  • 70%

    35Job har talt uten kunnskap, og hans ord var uten visdom.

    36Mitt ønske er at Job blir prøvd til enden, fordi hans svar ligner de ugudeliges.

  • 2Og Job tok til orde og sa:

  • 1Og Elihu tok igjen til orde og sa:

  • 69%

    12Se, i dette har du ikke rett; jeg vil svare deg: Gud er større enn mennesket.

    13Hvorfor fører du sak mot ham? For han står ikke til regnskap for noen av sine saker.

  • 22Ved alt dette syndet ikke Job, og han tilskrev ikke Gud noe galt.

  • 69%

    12Ja, jeg gav nøye akt på dere, men se: Ingen av dere overbeviste Job eller svarte på hans ord.

    13Så dere ikke skulle si: Vi har funnet visdom; Gud slår ham ned, ikke et menneske.

    14Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; jeg vil heller ikke svare ham med deres taler.

  • 1Job fortsatte sin tale og sa:

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, og vi kan møtes i retten.

  • 15Selv om jeg var rettferdig, ville jeg ikke svare; jeg ville be om nåde hos min dommer.

  • 1Job fortsatte sin tale og sa:

  • 1Da svarte temanitten Elifas og sa:

  • 3Får ikke de tomme ordene noen ende? Hva gjør deg så frimodig at du svarer?

  • 16derfor åpner Job sin munn forgjeves; han øser ut ord uten kunnskap.

  • 3Er det til glede for Den Allmektige at du er rettferdig? Eller er det til vinning for ham at du gjør dine veier fullkomne?

  • 2Skal ikke mengden av ord få svar? Skal en som er full av prat bli rettferdiggjort?

  • 1Da svarte Herren Job ut av virvelvinden og sa:

  • 1Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

  • 12Da roper de, men ingen svarer, på grunn av de onde menneskenes hovmod.

  • 25Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferd, etter min renhet i hans øyne.