Lukas 15:19

Norsk KJV Aug 2025

Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 42:6 : 6 Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
  • Sal 84:10 : 10 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen; jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn bo i de ugudeliges telt.
  • Matt 15:26-27 : 26 Han svarte: Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundene. 27 Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.
  • Luk 7:6-7 : 6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med beskjed: Herre, gjør deg ikke bryet, for jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. 7 Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet.
  • 1 Kor 15:9 : 9 For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
  • 1 Mos 32:10 : 10 Jeg er ikke verdig den minste av all den miskunn og all den trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
  • 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så skal han opphøye dere når tiden er inne.
  • Jos 9:24-25 : 24 De svarte Josva: Fordi dine tjenere med sikkerhet fikk høre hvordan Herren din Gud befalte sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle landets innbyggere for dere, ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere og gjorde dette. 25 Og nå, se, vi er i din hånd. Gjør med oss det som synes godt og rett i dine øyne.
  • 1 Tim 1:13-16 : 13 Jeg som før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fant barmhjertighet, fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro. 14 Og vår Herres nåde ble overmåte rik, sammen med tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus. 15 Dette er et troverdig ord, fullt verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største. 16 Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg først skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som siden skulle komme til tro på ham til evig liv.
  • Jak 4:8-9 : 8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og gjør hjertene rene, dere tvesinnede. 9 Kjenn deres elendighet, sørg og gråt; la latteren deres bli til sorg og gleden deres til bedrøvelse. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

    22Men faren sa til tjenerne sine: Ta fram den beste kappen og kle ham i den, sett en ring på hånden hans og sko på føttene.

    23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.

    25I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

    27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.

    29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.

    30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.

    31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.

  • 88%

    11Og han sa: En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

    16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!

    18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

  • 71%

    28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

    29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.

    30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.

  • 71%

    2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.

    3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.

    4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.

    5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

  • 18Han gikk inn til faren sin og sa: Min far! Han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

  • 3Da fortalte han dem denne lignelsen:

  • 13Men tolleren sto et stykke unna. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig!

  • 69%

    25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.

    26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.

  • 69%

    7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?

    8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?

  • 27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,

  • 32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.

  • 7Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og er du sønn, er du også Guds arving ved Kristus.

  • 37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.

  • 13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.

  • 29Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.

  • 6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv blant folkeslagenes skare? Jeg sa: Du skal kalle meg: Min far, og du skal ikke vende deg bort fra meg.

  • 18Så kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.

  • 12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.

  • 33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.

  • 14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.

  • 15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg har kalt dere venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.

  • 10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.

  • 21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.