Matteus 12:20
Det knekte sivet skal han ikke bryte, og den rykende veken skal han ikke slokke, før han fører retten fram til seier.
Det knekte sivet skal han ikke bryte, og den rykende veken skal han ikke slokke, før han fører retten fram til seier.
Et knekket siv skal han ikke knuse, og en rykende veke skal han ikke slukke, før han har ført retten fram til seier.
Det knekkede rør skal han ikke bryte, og den rykende veke skal han ikke slokke, før han har ført retten fram til seier.
Et knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke, inntil han fører retten frem til seier.
Et knust siv skal han ikke knuse, og rykende lin skal han ikke slukke, inntil han sender ut dom til seier.
Et knust rør skal han ikke knekke, og et svakt lys skal han ikke slokke, før han fører rettferdighet seirende frem.
Et bruiset siv skal han ikke knuse, og en rykende flamme skal han ikke slokke, før han sender ut dom til seier.
Han skal ikke knuse det knekte sivet og ikke slukke den rykende veke, før han har ført retten fram til seier.
En knekket siv skal han ikke bryte, og den rykende veke skal han ikke slokke, inntil han fører rettferdighet fram mot seier.
Han skal ikke knuse det knekte sivet og ikke slokke den rykende veken, før han har ført dommen fram til seier.
Et knekket siv skal han ikke bryte av, og en rykende vek skal han ikke slokke, inntil han har ført retten til seier.
Et knekket siv skal han ikke knekke, og han skal ikke slukke en sviende lin før han har stilt sin dom til seier.
Et knekket siv skal han ikke bryte, en rykende veke skal han ikke slukke, før han fører retten frem til seier.
Et knekket siv skal han ikke bryte, en rykende veke skal han ikke slukke, før han fører retten frem til seier.
Et knekket rør skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke, før han fører retten fram til seier.
A bruised reed He will not break, and a smoldering wick He will not extinguish, until He leads justice to victory.
Han skal ikke knuse et knekket siv og han skal ikke slukke en rykende veke, før han bringer rettferdigheten fram til seier.
Han skal ikke sønderbryde det knusede Rør og ei udslukke den rygende Tande, indtil han faaer udført Retten til Seier.
A bruised reed shall he not break, and smoking flax shall he not quench, till he send forth judgment unto victory.
Han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende veke før han har ført retten fram til seier.
A bruised reed he shall not break, and smoking flax he shall not quench, till he brings forth judgment to victory.
En knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slokke, før han fører rettferdigheten til seier.
Et knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende vek skal han ikke slokke, inntil han har ført retten fram til seier.
En knust sivstengel skal han ikke bryte, Og en rykende veke skal han ikke slukke, Inntil han har ført dommen fram til seier.
En knekket siv vil han ikke bryte, og en rykende veke vil han ikke slukke, inntil han har ført retten fram til seier.
a brosed rede shall he not breacke and flaxe that begynneth to burne he shall not queche tyll he sende forth iudgement vnto victory
A brosed rede shal he not breake, and flax that beginneth to burne shal he not quench, tyll he sende forth iudgment vnto victory.
A bruised reede shall he not breake, & smoking flaxe shal he not quenche, till he bring forth iudgement vnto victorie.
A bruised reede shall he not breake, and smokyng flaxe shall he not quenche, tyll he sende foorth iudgement vnto victorie:
A bruised reed shall he not break, and smoking flax shall he not quench, till he send forth judgment unto victory.
He won't break a bruised reed. He won't quench a smoking flax, Until he leads justice to victory.
a bruised reed he shall not break, and smoking flax he shall not quench, till he may put forth judgment to victory,
A bruised reed shall he not break, And smoking flax shall he not quench, Till he send forth judgment unto victory.
A bruised reed shall he not break, And smoking flax shall he not quench, Till he send forth judgment unto victory.
The crushed stem will not be broken by him; and the feebly burning light will he not put out, till he has made righteousness overcome all.
He won't break a bruised reed. He won't quench a smoking flax, until he leads justice to victory.
He will not break a bruised reed or extinguish a smoldering wick, until he brings justice to victory.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Se, min tjener, som jeg holder oppe, min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre retten ut til folkeslagene.
2Han skal ikke rope eller heve sin røst, ikke la den høres på gaten.
3Det knekte sivet bryter han ikke, og den rykende veken slokker han ikke; han skal føre fram retten i sannhet.
4Han skal ikke slukne og ikke bli motløs før han har satt retten på jorden; kystlandene venter på hans lov.
17for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Jesaja, som sier:
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for hedningene.
19Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
21Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp.
3Han skal ha skarp dømmekraft i frykten for Herren; han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører.
4Men med rettferd skal han dømme de fattige, og med rettvishet holde dom for de ydmyke på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav, og med sine leppers ånde skal han drepe den ugudelige.
5Rettferd skal være beltet om hans hofter, og trofasthet beltet om hans midje.
14Han skal knuse det som når pottemakerens kar knuses i biter; han skåner ikke, så det i det knuste finnes en eneste skår å hente ild fra ildstedet med eller øse vann opp av brønnen med.
28Brødkorn blir knust, men han tresker det ikke uten ende; han driver ikke vognhjulet sitt over det igjen og igjen, han knuser det ikke med hestene sine.
4Han skal dømme mellom folkeslagene og refse mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.
31Den sterke blir som trevler, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen slokker dem.
20Han verner alle hans bein; ikke ett av dem blir brukket.
12Han har kasteskovlen i hånden, og han skal rense treskeplassen grundig og samle kornet sitt i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slukkes.
4Han skal dømme de fattige i folket rett, frelse de trengendes barn og knuse undertrykkeren.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal vokse fram av hans røtter.
3Han skal dømme mellom mange folk og refse sterke folkeslag langt borte. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til beskjæringskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.
17Kasteskyffelen har han i hånden, han skal rense treskeplassen sin grundig og samle hveten i låven; men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slukkes.
11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.
30Han skal ikke slippe ut av mørket; flammen skal tørke ut grenene hans, og ved pusten fra hans munn skal han bli borte.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
28Hans ånde er som en overstrømmende bekk som når til halsen, for å sikte folkeslagene med forfengelighetens sold; og det skal være en tømme i folkenes kjever som får dem til å fare vill.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
4For du har brutt åket som bar deres byrde, staven over deres skulder, deres undertrykkers kjepp – som på Midjans dag.
5For hver krigers strid føres med vill larm og klær rullet i blod; men alt dette skal brennes, bli ildens føde.
2For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
18og gjøre ende på herligheten i hans skog og hans fruktland, både sjel og kropp. De skal være som når en fanebærer segner.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
4Han skal stå og gjete i Herrens styrke, i majesteten av navnet til Herren, sin Gud. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
9De ydmyke leder han rett; de ydmyke lærer han sin vei.
10Den dagen skal Isais rot stå som et banner for folkene; folkeslagene skal søke til ham, og hans hvilested skal være herlig.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
8Med mål og måte, når du driver det bort, går du i rette med det; han holder sin barske vind tilbake på østavindens dag.
1Likevel skal mørket ikke være slik som i trengselen før; den gang lot han først landet Sebulon og landet Naftali bli lett hjemsøkt, men siden slo han hardere til – ved havveien, på den andre siden av Jordan, i Galilea, folkeslagenes land.
18For ondskapen brenner som ild; den fortærer tornekratt og tistler, den setter fyr på skogens kratt, så det stiger opp som røyk.
13Se, min tjener skal handle klokt; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.
15Slik skal han stenke mange folkeslag; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
14Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran.
32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
9Før grytene deres rekker å kjenne tornenes varme, feier han dem bort som av en virvelvind — både grønne og brennende — i sin vrede.
6I de kommende dager skal de som stammer fra Jakob, slå rot; Israel skal blomstre og skyte knopp og fylle hele jorden med frukt.
25Vil du knuse et blad som drives hit og dit? Vil du forfølge det tørre strået?
12Davids hus, så sier Herren: Før retten fram om morgenen, og redd den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner, uten at noen kan slokke den, på grunn av ondskapen i deres gjerninger.
1Herren Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de ydmyke. Han har sendt meg for å lege dem som har et knust hjerte, for å utrope frihet for de fangne og åpning av fengsel for dem som er bundet.
42og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.