Jesaja 53:2
For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham.
For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham.
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd fra tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men han hadde ikke det utseendet som gjorde at vi fant behag i ham.
Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i.
Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha behag i ham.
Han vokste opp som et skudd foran Herren, som en rot fra tørr jord. Han hadde verken skjønnhet eller prakt. Vi så ham, men utseendet hans tiltrakk oss ikke.
For han skjøt opp som en spire foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ingen skjønnhet som tiltrakk oss.
For han skal vokse opp for ham som en ung plante, som en rot fra en tørr grunn; han har verken form eller skjønnhet; når vi ser ham, er det ingen skjønnhet vi ønsker hos ham.
For han vokste opp som en ung plante foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt; da vi så ham var det ingenting ved hans utseende som tiltalte oss.
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse som vi kunne se, ingen herlig utstråling som kunne tiltrekke oss.
For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
For han skal vokse opp for ham som en skjør plante, og som en rot fra en uttørket jord; han har verken en distinkt form eller prakt, og når vi ser ham, finnes det ingen ytre skjønnhet som får oss til å lengte etter ham.
For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
Han skjøt opp som en ung plante for hans åsyn, som et rotskudd av tørr grunn. Han hadde ingen vakker skikkelse vi gledet oss over, og ingen skjønnhet som behaget oss.
He grew up before him like a tender shoot, and like a root out of dry ground. He had no form or majesty to attract us to him, and no appearance that we should desire him.
Han skjøt opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet; vi så ham, men det var ikke noe ved hans utseende som kunne tiltrekke oss.
Thi han opfoer som en Qvist for hans Ansigt, og som en Rod af tør Jord, han haver ingen Skikkelse eller Herlighed, og vi saae ham, men der var ikke Anseelse, at vi kunde have Lyst til ham.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, there is no beauty that we should desire him.
For han vokste opp foran ham som en sped plante og som en rot i tørr jord. Han hadde verken prakt eller skjønnhet, så vi kunne ønske ham.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of dry ground: he has no form or beauty; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For han skjøt opp som en ung plante foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde verken form eller prakt; når vi så på ham, var det intet ved ham som tiltrakk oss.
Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt, vi så på ham, men uten en ytre herlighet som kunne behage oss.
For han vokste opp foran ham som en spire, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; vi så ham, men han hadde ingen skjønnhet som vakte vår lyst.
Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet, så vi fant glede i ham.
He shal growe before the LORDE like as a brauch, & as a rote in a drie grounde. He shal haue nether bewty ner fauoure. When we loke vpon him, there shalbe no fayrnesse: we shal haue no lust vnto him.
But hee shall growe vp before him as a branche, and as a roote out of a dry grounde: he hath neither forme nor beautie: when we shall see him, there shall be no forme that wee should desire him.
For he dyd growe before the Lorde like as a braunche, and as a roote in a drye grounde, he hath neither beautie nor fauour: when we loke vpon hym, there shalbe no fairenesse, we shall haue no lust vnto hym.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, [there is] no beauty that we should desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he has no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
Yea, he cometh up as a tender plant before Him, And as a root out of a dry land, He hath no form, nor honour, when we observe him, Nor appearance, when we desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For his growth was like that of a delicate plant before him, and like a root out of a dry place: he had no grace of form, to give us pleasure;
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of dry ground. He has no form nor comeliness. When we see him, there is no beauty that we should desire him.
He sprouted up like a twig before God, like a root out of parched soil; he had no stately form or majesty that might catch our attention, no special appearance that we should want to follow him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med lidelse. Vi skjulte ansiktene våre for ham; han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
4Sannelig, han bar våre sorger og tok på seg våre smerter; likevel regnet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
6Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren la på ham vår alles misgjerning.
7Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
8Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For han ble rykket bort fra de levendes land; for mitt folks overtredelse ble han rammet.
9Han fikk sin grav blant de ugudelige, og hos en rik i sin død, fordi han ikke hadde gjort noen vold og det ikke fantes svik i hans munn.
10Men det behaget Herren å knuse ham; han la ham under lidelse. Når du gjør hans liv til et syndoffer, skal han se sin ætt, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.
11Han skal se frukten av sin sjels møye og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
1Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
13Se, min tjener skal handle klokt; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.
14Likesom mange ble forferdet over ham: så ødelagt var hans utseende, mer enn noen manns, og hans skikkelse mer enn menneskers.
15Slik skal han stenke mange folkeslag; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, skal de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal vokse fram av hans røtter.
2Ånden fra Herren skal hvile over ham, visdommens og forstandens ånd, rådets og styrkens ånd, kunnskapens ånd og frykt for Herren.
3Han skal ha skarp dømmekraft i frykten for Herren; han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører.
5Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som trærne i Libanon.
6Hans grener skal bre seg, hans prakt skal være som et oliventre, og hans duft skal være som duften av Libanon.
32Stedet i Skriften som han leste, var dette: Han ble ført som et får til slakting, og lik et lam som tier for den som klipper det, åpnet han ikke sin munn.
33I hans fornedrelse ble dommen hans tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.
1Se, min tjener, som jeg holder oppe, min utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre retten ut til folkeslagene.
2Han skal ikke rope eller heve sin røst, ikke la den høres på gaten.
3Det knekte sivet bryter han ikke, og den rykende veken slokker han ikke; han skal føre fram retten i sannhet.
2Den dagen skal Herrens spire være vakker og herlig, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for Israels overlevende.
16Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.
4Han skal være som morgenlyset når solen går opp, en morgen uten skyer, som det spede gresset som spirer opp av jorden når det skinner klart etter regn.
10Den dagen skal Isais rot stå som et banner for folkene; folkeslagene skal søke til ham, og hans hvilested skal være herlig.
17for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Jesaja, som sier:
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for hedningene.
19Han skal ikke trette og ikke rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.
20Det knekte sivet skal han ikke bryte, og den rykende veken skal han ikke slokke, før han fører retten fram til seier.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
6Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, og som en hage uten vann.
3og for å gi dem som sørger i Sion: hodepryd i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for tungsinn; så de kan kalles rettferdighetens trær, plantet av Herren, for at han skal bli herliggjort.
4Han skal stå og gjete i Herrens styrke, i majesteten av navnet til Herren, sin Gud. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
2Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang. Libanons glans skal bli den gitt, Karmels og Sarons prakt. De skal se HERRENs herlighet og vår Guds prakt.
13I stedet for tornekratt skal sypressen vokse fram, og i stedet for tistel skal myrten vokse fram; og det skal være Herren til et navn, til et evig tegn som ikke skal utslettes.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
12Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over hedningene; på ham skal hedningene håpe.
6I de kommende dager skal de som stammer fra Jakob, slå rot; Israel skal blomstre og skyte knopp og fylle hele jorden med frukt.
5Og nå, sier HERREN, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke blir samlet, skal jeg likevel være herlig i HERRENS øyne, og min Gud skal være min styrke.
8Sedertrærne i Guds hage kunne ikke overskygge ham; sypressene var ikke som hans grener, og platantrærne var ikke som hans kvister; ikke noe tre i Guds hage var hans like i skjønnhet.
32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
12Og si til ham: Slik sier Herren over hærskarene: Se, en mann – hans navn er Spire; han skal skyte opp fra sitt sted, og han skal bygge Herrens tempel.