Salmenes bok 107:6
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han reddet dem fra sine trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød; han reddet dem fra trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra all trengsel.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
De ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler reddet han dem.
Then they cried out to the LORD in their trouble, and He delivered them from their distress.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Og de raabte til Herren, da de vare i Angest; han friede dem af deres Trængsler.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Then they cried to the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler,
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
So they cried vnto the LORDE in their trouble, & he delyuered the from their distresse.
Then they cried vnto the Lorde in their trouble, & he deliuered them from their distresse,
And they cry vnto god in their trouble: who deliuereth them from their distresse.
Then they cried unto the LORD in their trouble, [and] he delivered them out of their distresses.
Then they cried to Yahweh in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distress He delivereth them,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they sent up their cry to the Lord in their sorrow, and he gave them salvation out of all their troubles;
Then they cried to Yahweh in their trouble, and he delivered them out of their distresses,
They cried out to the LORD in their distress; he delivered them from their troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor tvang han dem i kne med hardt slit; de falt, og det var ingen som hjalp.
13Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet deres lenker i stykker.
15Måtte de prise HERREN for hans godhet og for hans undergjerninger mot menneskene!
19Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem ut av deres trengsler.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres undergang.
26De løftes opp mot himmelen og synker igjen ned i dypet; motet smelter bort i ulykken.
27De vakler hit og dit og raver som en drukken mann; de er helt rådløse.
28Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
4De flakket omkring i ørkenen, på en øde vei; de fant ingen by å bo i.
5Sultne og tørste sviktet kreftene i dem.
6Denne stakkar ropte, og Herren hørte ham og frelste ham fra alle hans trengsler.
17De rettferdige roper, og Herren hører og utfrier dem fra alle deres trengsler.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
42Deres fiender undertrykte dem også, og de ble kuet under deres hånd.
43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.
44Likevel så han til dem i deres trengsel da han hørte deres rop.
7Han ledet dem på den rette veien, så de kom til en by der de kunne bo.
8Måtte de prise HERREN for hans godhet og for hans undergjerninger mot menneskene!
9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han frelste dem fra hånden til ham som hatet dem, og frikjøpte dem fra fiendens hånd.
27Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
6Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
16Herre, i trengsel vendte de seg til deg, de øste ut en bønn da din tukt var over dem.
5I trengsel ropte jeg til Herren; Herren svarte meg og ga meg rom.
5De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme.
39Men igjen minker de og blir nedbøyd gjennom undertrykkelse, nød og sorg.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som førte dem bort som fanger.
47Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovsang.
4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører.
39De rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres styrke i nødens tid.
40Herren skal hjelpe dem og berge dem; han skal fri dem fra de onde og frelse dem, fordi de stoler på ham.
19for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
19Mange er de rettferdiges plager, men Herren utfrier ham fra dem alle.
1Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
2La de som HERREN har løst ut, si det — dem han har løst ut fra fiendens hånd;
30Da gleder de seg over at det blir stille, og han fører dem til havnen de lengtet etter.
7I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut; jeg svarte deg fra tordenskyens skjul. Jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.
10De som sitter i mørke og dødsskygge, bundet i nød og jernlenker,
12Da trodde de hans ord, de sang hans pris.
2Og han sa: Jeg ropte i min nød til HERREN, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere når dere er i nød.
15Kall på meg på nødens dag; jeg vil redde deg, og du skal ære meg.
1Jeg ropte til Herren med min røst; med min røst bar jeg fram min inderlige bønn til Herren.