Nehemja 9:27

Norsk KJV Aug 2025

Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men i sin nødstid ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.

  • Norsk King James

    Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So You handed them over to their enemies, who oppressed them. But in their time of distress, they cried out to You, and You heard from heaven. In Your great mercy, You gave them deliverers, who rescued them from the hand of their enemies.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Derfor gav du dem i deres Fjenders Haand, og de trengte dem; men der de raabte til dig i deres Trængsels Tid, da hørte du af Himmelen, og efter dine mange Barmhjertigheder gav du dem Frelsere, og de frelste dem af deres Fjenders Haand.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Therefore thou deliveredst them into the hand of their emies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their emies.

  • KJV 1769 norsk

    Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

  • KJV1611 – Modern English

    Therefore You delivered them into the hand of their enemies, who oppressed them. And in the time of their trouble, when they cried to You, You heard from heaven; and according to Your manifold mercies, You gave them deliverers who saved them from the hand of their enemies.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.

  • Coverdale Bible (1535)

    Therfore gauest thou them ouer in to the hade of their enemies that vexed them. And in ye tyme of their trouble they cried vnto the, and thou hardest them from heauen: and thorow thy greate mercy thou gauest them sauiours, which helped the out of the hande of their enemies.

  • Geneva Bible (1560)

    Therefore thou deliueredst them into the hande of their enemies that vexed them: yet in the time of their affliction, when they cryed vnto thee, thou heardest them from the heauen, & through thy great mercies thou gauest them sauiours, who saued them out of the hande of their aduersaries.

  • Bishops' Bible (1568)

    Therefore thou gauest them ouer into the hand of their enemies that vexed them: And in the time of their trouble whe they cryed vnto thee thou heardest them from heauen, and through thy great mercie thou gauest them sauiours which helped them out of the hande of their enemies.

  • Authorized King James Version (1611)

    Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.

  • Webster's Bible (1833)

    Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and Thou givest them into the hand of their adversaries, and they distress them, and in the time of their distress they cry unto Thee, and Thou, from the heavens, dost hear, and, according to Thine abundant mercies, dost give to them saviours, and they save them out of the hand of their adversaries.

  • American Standard Version (1901)

    Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.

  • American Standard Version (1901)

    Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.

  • Bible in Basic English (1941)

    And so you gave them up into the hands of their haters who were cruel to them: and in the time of their trouble, when they made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; and in your great mercy gave them saviours, who made them free from the hands of their haters.

  • World English Bible (2000)

    Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them. In the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who oppressed them. But in the time of their distress they called to you, and you heard from heaven. In your abundant compassion you provided them with deliverers to rescue them from their adversaries.

Henviste vers

  • 5 Mos 4:29-31 : 29 Men derfra skal dere søke Herren deres Gud, og dere skal finne ham når dere søker ham av hele deres hjerte og hele deres sjel. 30 Når dere er i trengsel, og alt dette kommer over dere i de siste dager, og dere vender dere til Herren deres Gud og lyder hans røst, 31 – for Herren deres Gud er en barmhjertig Gud – da vil han ikke forlate dere eller ødelegge dere og ikke glemme pakten med deres fedre, som han sverget for dem.
  • 5 Mos 31:16-18 : 16 HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem. 17 Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss? 18 Men jeg vil sannelig skjule mitt ansikt den dagen, for alt det onde de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.
  • Dom 2:14-16 : 14 Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender. 15 Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød. 16 Likevel lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.
  • Dom 2:18 : 18 Når Herren lot dem få dommere, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. For Herren ynket seg over dem på grunn av deres sukk under dem som undertrykte og plaget dem.
  • Dom 3:8-9 : 8 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem i hendene på Kusan-Risjatajim, kongen i Mesopotamia; og israelittene tjente Kusan-Risjatajim i åtte år. 9 Da israelittene ropte til Herren, oppreiste Herren en befrier for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror. 10 Herrens Ånd kom over ham, og han dømte Israel. Han dro ut i krig, og Herren gav Kusan-Risjatajim, kongen i Mesopotamia, i hans hånd; og han vant over Kusan-Risjatajim. 11 Landet hadde fred i førti år. Så døde Otniel, Kenaz’ sønn. 12 Men israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da styrket Herren Eglon, kongen i Moab, mot Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. 13 Han samlet ammonittene og amalekittene til seg, dro av sted, slo Israel og tok Palmebyen i besittelse. 14 Så tjente israelittene Eglon, kongen i Moab, i atten år. 15 Men da israelittene ropte til Herren, reiste Herren opp en befrier for dem: Ehud, Geras sønn, en benjaminit, en venstrehendt mann. Ved ham sendte israelittene tributt til Eglon, kongen i Moab. 16 Ehud laget seg en tveegget dolk, en alen lang, og festet den under klærne på høyre lår. 17 Han bar tributtet fram til Eglon, kongen i Moab. Eglon var en meget fet mann. 18 Da han var ferdig med å overrekke tributtet, sendte han bort folkene som bar den. 19 Men selv vendte han tilbake ved steinbruddene som er ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk ut fra ham. 20 Ehud kom til ham mens han satt i sitt svalkammer, som han hadde for seg selv alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra setet. 21 Da rakte Ehud ut venstrehånden, tok dolken fra høyre lår og stakk den inn i buken hans. 22 Skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av buken; og innvollene rant ut. 23 Ehud gikk ut gjennom forhallen, lukket dørene til kammeret bak seg og låste dem. 24 Etter at han var gått ut, kom tjenerne hans. De så at dørene til kammeret var låst, og de sa: Han gjør nok sitt fornødne i svalkammeret. 25 De ventet til de ble forlegne, men han åpnet ikke dørene til kammeret. Da tok de en nøkkel og åpnet; og se, deres herre lå død på gulvet. 26 Mens de drøyde, slapp Ehud unna. Han passerte forbi steinbruddene og kom seg i sikkerhet til Se’ira. 27 Da han kom dit, blåste han i hornet i Efraims fjell, og israelittene gikk ned sammen med ham fra fjellet, og han gikk foran dem. 28 Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot Moab og lot ikke en eneste mann komme over. 29 På den tiden slo de omkring ti tusen av moabittene, alle kraftige og tapre menn; ikke en eneste slapp unna. 30 Slik ble Moab den dagen underlagt Israel. Og landet hadde fred i åtti år.
  • Dom 6:6-9 : 6 Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren. 7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene, 8 sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slaveriets hus. 9 Og jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land. 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder i det landet dere bor. Men dere har ikke adlydt min stemme.
  • Dom 10:15-16 : 15 Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss hva du finner rett; bare frels oss denne dagen! 16 Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble han grepet av medynk over Israels nød.
  • 1 Sam 12:10-11 : 10 Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte-bildene. Men fri oss nå ut av våre fienders hånd, så skal vi tjene deg. 11 Da sendte Herren Jerubbaal og Bedan og Jefta og Samuel og fridde dere ut av fiendenes hånd på alle kanter, og dere bodde trygt.
  • 2 Kong 13:5 : 5 (Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
  • 2 Kong 14:27 : 27 Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
  • 2 Krøn 36:17 : 17 Da lot han kongen av kaldeerne komme over dem. Han slo i hjel de unge mennene deres med sverd inne i deres helligdom og viste ingen medlidenhet – verken med ung mann eller jomfru, gammel eller krokrygget. Han overga dem alle i hans hånd.
  • Sal 106:41-45 : 41 Han gav dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem også, og de ble kuet under deres hånd. 43 Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett. 44 Likevel så han til dem i deres trengsel da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.
  • Dan 9:10-14 : 10 Vi har heller ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst, så vi vandret etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene. 11 Ja, hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort, for ikke å høre din røst. Derfor er forbannelsen blitt utøst over oss, og eden som står skrevet i Guds tjener Moses’ lov, fordi vi syndet mot ham. 12 Han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å la en stor ulykke komme over oss. For under hele himmelen er det ikke gjort noe slikt som det som er gjort mot Jerusalem. 13 Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss. Likevel søkte vi ikke Herren vår Gud i bønn, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet. 14 Derfor har Herren våket over ulykken og latt den komme over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, og vi hørte ikke på hans røst.
  • Obad 1:21 : 21 Redningsmenn skal gå opp på Sions berg for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal være Herrens.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    28Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet.

    29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.

    30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.

    31Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

    32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.

  • 13Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.

  • 18Når Herren lot dem få dommere, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. For Herren ynket seg over dem på grunn av deres sukk under dem som undertrykte og plaget dem.

  • 6Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.

  • 19Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem ut av deres trengsler.

  • 17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

  • 73%

    41Han gav dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem.

    42Deres fiender undertrykte dem også, og de ble kuet under deres hånd.

    43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.

    44Likevel så han til dem i deres trengsel da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.

    46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som førte dem bort som fanger.

  • 13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.

  • 10Han frelste dem fra hånden til ham som hatet dem, og frikjøpte dem fra fiendens hånd.

  • 26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.

  • 73%

    12Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere; dere ropte til meg, og jeg fridde dere ut av deres hånd.

    13Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.

    14Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere når dere er i nød.

  • 73%

    9Men da de glemte Herren sin Gud, overga han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på kongen i Moab, og de kjempet mot dem.

    10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte-bildene. Men fri oss nå ut av våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.

    11Da sendte Herren Jerubbaal og Bedan og Jefta og Samuel og fridde dere ut av fiendenes hånd på alle kanter, og dere bodde trygt.

  • 35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.

  • 7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker sin tilflukt hos deg fra dem som reiser seg mot dem.

  • 37Det gir stor avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder også over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.

  • 72%

    19likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.

    20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.

  • 16Likevel lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.

  • 9Og jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.

  • 4Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut.

  • 16Herre, i trengsel vendte de seg til deg, de øste ut en bønn da din tukt var over dem.

  • 4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.

  • 23Etterkommerne deres gjorde du tallrike som stjernene på himmelen, og du førte dem inn i landet som du hadde lovt fedrene deres at de skulle gå inn og ta i eie.

  • 5(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.

  • 8Tjenere hersker over oss; ingen befrier oss fra deres hånd.

  • 9Du så nøden til våre fedre i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.

  • 28Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

  • 3For det var ikke med sitt eget sverd de tok landet, og deres egen arm frelste dem ikke; det var din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velvilje mot dem.

  • 50og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle overtredelsene de har forbrutt seg mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holdt dem fanget, så de viser barmhjertighet mot dem.

  • 39så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

  • 13I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.

  • 14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.

  • 15Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud, tidlig og igjen og igjen, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

  • 39Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere ut av alle fienders hånd.