Nehemja 9:27
Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.
Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.
Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.
Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men i sin nødstid ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd.
Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.
So You handed them over to their enemies, who oppressed them. But in their time of distress, they cried out to You, and You heard from heaven. In Your great mercy, You gave them deliverers, who rescued them from the hand of their enemies.
Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor gav du dem i deres Fjenders Haand, og de trengte dem; men der de raabte til dig i deres Trængsels Tid, da hørte du af Himmelen, og efter dine mange Barmhjertigheder gav du dem Frelsere, og de frelste dem af deres Fjenders Haand.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their emies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their emies.
Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Therefore You delivered them into the hand of their enemies, who oppressed them. And in the time of their trouble, when they cried to You, You heard from heaven; and according to Your manifold mercies, You gave them deliverers who saved them from the hand of their enemies.
Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Therfore gauest thou them ouer in to the hade of their enemies that vexed them. And in ye tyme of their trouble they cried vnto the, and thou hardest them from heauen: and thorow thy greate mercy thou gauest them sauiours, which helped the out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliueredst them into the hande of their enemies that vexed them: yet in the time of their affliction, when they cryed vnto thee, thou heardest them from the heauen, & through thy great mercies thou gauest them sauiours, who saued them out of the hande of their aduersaries.
Therefore thou gauest them ouer into the hand of their enemies that vexed them: And in the time of their trouble whe they cryed vnto thee thou heardest them from heauen, and through thy great mercie thou gauest them sauiours which helped them out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
and Thou givest them into the hand of their adversaries, and they distress them, and in the time of their distress they cry unto Thee, and Thou, from the heavens, dost hear, and, according to Thine abundant mercies, dost give to them saviours, and they save them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
And so you gave them up into the hands of their haters who were cruel to them: and in the time of their trouble, when they made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; and in your great mercy gave them saviours, who made them free from the hands of their haters.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them. In the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who oppressed them. But in the time of their distress they called to you, and you heard from heaven. In your abundant compassion you provided them with deliverers to rescue them from their adversaries.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.
31Men for din store barmhjertighets skyld gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, du som holder pakt og miskunn: La ikke all den nød som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester og våre profeter, over våre fedre og over hele ditt folk, fra assyrerkongenes dager til denne dag, synes liten for ditt ansikt.
13Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
18Når Herren lot dem få dommere, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. For Herren ynket seg over dem på grunn av deres sukk under dem som undertrykte og plaget dem.
6Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
19Da roper de til HERREN i sin nød, og han frelser dem ut av deres trengsler.
17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
41Han gav dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem.
42Deres fiender undertrykte dem også, og de ble kuet under deres hånd.
43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.
44Likevel så han til dem i deres trengsel da han hørte deres rop.
45Han husket sin pakt for deres skyld og forbarmet seg etter sin store miskunn.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle dem som førte dem bort som fanger.
13Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik redning som dette.
10Han frelste dem fra hånden til ham som hatet dem, og frikjøpte dem fra fiendens hånd.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
12Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere; dere ropte til meg, og jeg fridde dere ut av deres hånd.
13Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere når dere er i nød.
9Men da de glemte Herren sin Gud, overga han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på kongen i Moab, og de kjempet mot dem.
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte-bildene. Men fri oss nå ut av våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
11Da sendte Herren Jerubbaal og Bedan og Jefta og Samuel og fridde dere ut av fiendenes hånd på alle kanter, og dere bodde trygt.
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker sin tilflukt hos deg fra dem som reiser seg mot dem.
37Det gir stor avkastning til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder også over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
19likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
16Likevel lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.
9Og jeg berget dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
4Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut.
16Herre, i trengsel vendte de seg til deg, de øste ut en bønn da din tukt var over dem.
4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
41De ropte, men det var ingen som frelste; selv til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
23Etterkommerne deres gjorde du tallrike som stjernene på himmelen, og du førte dem inn i landet som du hadde lovt fedrene deres at de skulle gå inn og ta i eie.
5(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
8Tjenere hersker over oss; ingen befrier oss fra deres hånd.
9Du så nøden til våre fedre i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
28Da roper de til HERREN i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
3For det var ikke med sitt eget sverd de tok landet, og deres egen arm frelste dem ikke; det var din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velvilje mot dem.
50og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle overtredelsene de har forbrutt seg mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holdt dem fanget, så de viser barmhjertighet mot dem.
39så hør du fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres begjæringer, og før deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
13I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.
14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.
15Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud, tidlig og igjen og igjen, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig.
15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
39Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere ut av alle fienders hånd.