Salmenes bok 73:22
Så dum og uforstandig var jeg; jeg var som et dyr for deg.
Så dum og uforstandig var jeg; jeg var som et dyr for deg.
var jeg dum og skjønte ikke; som et dyr var jeg hos deg.
Jeg var uforstandig og visste ingenting; som et dyr var jeg hos deg.
da var jeg uforstandig og visste intet; jeg var som et dyr for ditt åsyn.
var jeg dum og visste ingenting; jeg var som et dyr overfor deg.
Jeg var så uforstandig og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig var jeg, og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
da var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr foran deg.
da var jeg ufornuftig og visste ingenting; jeg var som et dyr mot deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så var jeg ufornuftig og visste ingenting, jeg var som et ufornuftig dyr overfor deg.
I was senseless and ignorant; I was like a beast before You.
så var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr inn for deg.
da var jeg ufornuftig og kunde ikke kjende det; jeg var (som) Dyrene for dig.
So foolish was I, and ignorant: I was as a beast before thee.
Så tåpelig var jeg, og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So foolish was I, and ignorant; I was like a beast before You.
Jeg var så uforstandig og uvitende, jeg var som et dyr foran deg.
Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg.
Så uforstandig var jeg og uvitende; jeg var som et dyr foran deg.
Jeg var uvitende og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
So foolish was I, and ignorant{H8799)}: I was as a beast before thee.
So foolish was I and ignoraunt, and as it were a beest before the.
So foolish was I & ignorant: I was a beast before thee.
So foolishe was I and voyde of vnderstanding: I was euen a bruite beast before thee.
So foolish [was] I, and ignorant: I was [as] a beast before thee.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
And I am brutish, and do not know. A beast I have been with Thee.
So brutish was I, and ignorant; I was `as' a beast before thee.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
As for me, I was foolish, and without knowledge; I was like a beast before you.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
I was ignorant and lacked insight; I was as senseless as an animal before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Likevel er jeg alltid hos deg; du har tatt meg ved høyre hånd.
21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.
2Sannelig, jeg er mer uforstandig enn noen mann og har ikke menneskers innsikt.
3Jeg har verken lært visdom eller har kunnskap om Den Hellige.
5Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.
2Men jeg – mine føtter var nær ved å gli, mine trinn holdt på å skli.
3For jeg ble misunnelig på dårene da jeg så de ugudeliges velstand.
6En uforstandig mann vet ikke dette; en dåre forstår det ikke.
5Sårene mine stinker og råtner på grunn av min dårskap.
16Da jeg forsøkte å forstå dette, var det for smertefullt for meg,
17til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvilken ende de får.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
8Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dårer.
9Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.
8Forstå dette, dere uforstandige blant folket! Dere dårer, når vil dere bli vise?
22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.
2Jeg var stum og tidde; jeg holdt meg tilbake, selv fra det gode, og min smerte vokste.
67Før jeg ble ydmyket, for jeg vill; men nå holder jeg ditt ord.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om det jeg ikke forstod, om ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke kjente.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
13Men jeg er som en døv, jeg hører ikke; jeg er som en stum som ikke åpner munnen.
14Slik var jeg som en mann som ikke hører, og som ikke har noe å svare.
6Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke nå opp til den.
14Jeg var nær ved å gå helt til grunne, midt i forsamlingen og menigheten.
20Mennesket som er i ære, men uten forstand, er lik dyrene som går til grunne.
7Jeg er blitt et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.
22For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er barn uten forstand; de har ingen innsikt. Til å gjøre ondt er de kloke, men å gjøre godt kjenner de ikke.
15Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme.
19Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble tuktet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, forvirret, fordi jeg bar min ungdoms vanære.
16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.
3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.
8Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.
23Jeg var også ulastelig for ham, og jeg voktet meg for min egen synd.
24Jeg var også ulastelig for ham og voktet meg for min egen synd.
7og jeg så blant de uforstandige, jeg merket blant de unge, en ung mann uten forstand,
13De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.
4Da sa jeg: Sannelig, dette er fattige folk; de er uforstandige, for de kjenner verken Herrens vei eller sin Guds rett.
4Jeg sa til dårene: Gjør ikke dårskap! Og til de onde: Løft ikke hornet.
21Dette har du gjort, og jeg tidde; du tenkte at jeg var lik deg. Men jeg vil irettesette deg og legge det fram for dine øyne.
22Mens de hevdet å være vise, ble de dårer,
10Og jeg sa: Dette er min smerte; men jeg vil minnes årene da Den Høyestes høyre hånd handlet.
4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
6Herren verner de enkle; jeg var nedbøyd, og han hjalp meg.
10Han var for meg som en bjørn som ligger på lur, og som en løve på skjulte steder.
23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis, men det var langt borte fra meg.
4som i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt;
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; og før i tiden var jeg som en tamburin.