Salmenes bok 73:22

Norsk KJV Aug 2025

Så dum og uforstandig var jeg; jeg var som et dyr for deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 92:6 : 6 En uforstandig mann vet ikke dette; en dåre forstår det ikke.
  • Fork 3:18 : 18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
  • Sal 49:10 : 10 For han ser at vise menn dør; like så dårer og uforstandige går til grunne, og de etterlater sin rikdom til andre.
  • Sal 69:5 : 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.
  • Job 18:3 : 3 Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?
  • Sal 32:9 : 9 Vær ikke som hesten eller muldyret, uten forstand, som må tøyles med bissel og tømme for at de skal komme nær deg.
  • Jes 1:3 : 3 Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
  • Ordsp 30:2 : 2 Sannelig, jeg er mer uforstandig enn noen mann og har ikke menneskers innsikt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 23Likevel er jeg alltid hos deg; du har tatt meg ved høyre hånd.

  • 21Da ble hjertet mitt bittert, og det stakk meg i mitt indre.

  • 75%

    2Sannelig, jeg er mer uforstandig enn noen mann og har ikke menneskers innsikt.

    3Jeg har verken lært visdom eller har kunnskap om Den Hellige.

  • 5Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.

  • 73%

    2Men jeg – mine føtter var nær ved å gli, mine trinn holdt på å skli.

    3For jeg ble misunnelig på dårene da jeg så de ugudeliges velstand.

  • 6En uforstandig mann vet ikke dette; en dåre forstår det ikke.

  • 5Sårene mine stinker og råtner på grunn av min dårskap.

  • 73%

    16Da jeg forsøkte å forstå dette, var det for smertefullt for meg,

    17til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvilken ende de får.

  • 3Hvorfor blir vi regnet som dyr og holdt for å være usle i deres øyne?

  • 72%

    8Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dårer.

    9Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.

    10Ta din plage bort fra meg; jeg går til grunne under slaget fra din hånd.

  • 8Forstå dette, dere uforstandige blant folket! Dere dårer, når vil dere bli vise?

  • 22Jeg sa i min hast: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Likevel hørte du lyden av mine inderlige bønner da jeg ropte til deg.

  • 2Jeg var stum og tidde; jeg holdt meg tilbake, selv fra det gode, og min smerte vokste.

  • 67Før jeg ble ydmyket, for jeg vill; men nå holder jeg ditt ord.

  • 15Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.

  • 19Men jeg var som et lam eller en okse som føres til slakting; jeg visste ikke at de hadde lagt onde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med frukten på det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.

  • 3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt om det jeg ikke forstod, om ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke kjente.

  • 18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.

  • 70%

    13Men jeg er som en døv, jeg hører ikke; jeg er som en stum som ikke åpner munnen.

    14Slik var jeg som en mann som ikke hører, og som ikke har noe å svare.

  • 6Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke nå opp til den.

  • 14Jeg var nær ved å gå helt til grunne, midt i forsamlingen og menigheten.

  • 20Mennesket som er i ære, men uten forstand, er lik dyrene som går til grunne.

  • 7Jeg er blitt et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.

  • 22For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er barn uten forstand; de har ingen innsikt. Til å gjøre ondt er de kloke, men å gjøre godt kjenner de ikke.

  • 15Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme.

  • 19Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble tuktet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, forvirret, fordi jeg bar min ungdoms vanære.

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke skyndt meg bort fra å være en hyrde som følger deg; jeg har heller ikke ønsket ulykkens dag. Du vet det: Det som kom fra mine lepper, var rett for ditt ansikt.

  • 3Da min ånd var motløs i meg, kjente du min vei. På veien jeg gikk, la de i skjul ut en snare for meg.

  • 8Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Men tilgi nå, jeg ber deg, din tjeners misgjerning, for jeg har handlet svært tåpelig.

  • 23Jeg var også ulastelig for ham, og jeg voktet meg for min egen synd.

  • 24Jeg var også ulastelig for ham og voktet meg for min egen synd.

  • 7og jeg så blant de uforstandige, jeg merket blant de unge, en ung mann uten forstand,

  • 13De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.

  • 4Da sa jeg: Sannelig, dette er fattige folk; de er uforstandige, for de kjenner verken Herrens vei eller sin Guds rett.

  • 4Jeg sa til dårene: Gjør ikke dårskap! Og til de onde: Løft ikke hornet.

  • 21Dette har du gjort, og jeg tidde; du tenkte at jeg var lik deg. Men jeg vil irettesette deg og legge det fram for dine øyne.

  • 22Mens de hevdet å være vise, ble de dårer,

  • 10Og jeg sa: Dette er min smerte; men jeg vil minnes årene da Den Høyestes høyre hånd handlet.

  • 4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel.

  • 6Herren verner de enkle; jeg var nedbøyd, og han hjalp meg.

  • 10Han var for meg som en bjørn som ligger på lur, og som en løve på skjulte steder.

  • 23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis, men det var langt borte fra meg.

  • 4som i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt;

  • 6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; og før i tiden var jeg som en tamburin.