Høysangen 1:6
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brunet meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brunet meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har svidd meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård voktet jeg ikke.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård har jeg ikke voktet.
Ikke se på meg fordi jeg er solbrent; solen har gjort meg mørkere. Brødrene mine ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke passet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er svart, for solen har sett ned på meg; søsknene mine var sinte på meg; de gjorde meg til vokter av vinmarkene, men min egen vinmark har jeg ikke passet.
Se ikke ned på meg fordi jeg er solbrent, for solen har brent meg; min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vinmarkene; men jeg tok ikke vare på min egen vinmark.
Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, for solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.
Se ikke på meg fordi jeg er svart, for solen har brent meg. Mine mors barn ble sinte på meg og lot meg passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke holdt.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.
Ikke se på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vinmarkene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Do not stare at me because I am dark, because the sun has darkened me. My mother’s sons were angry with me; they made me take care of the vineyards, but my own vineyard I have not kept.
Se ikke ned på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Seer ikke paa mig, at jeg er sortagtig, thi Solen haver brændt mig; min Moders Børns (Vrede) er optændt imod mig, de have sat mig til Viingaardenes Vogterinde; (men) jeg bevarede ikke min Viingaard, som jeg havde.
Look not upon me, because I am black, because the sun hath looked upon me: my mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but mine own vineyard have I not kept.
Se ikke på meg fordi jeg er svart, fordi solen har skint på meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Do not gaze at me because I am dark, because the sun has looked upon me. My mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards, but my own vineyard I have not kept.
Ikke se på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg. De gjorde meg til vokter av vingårdene. Jeg har ikke voktet min egen vingård.
Vær ikke redd meg fordi jeg er så mørk, Fordi solen har brent meg. Mine mors sønner var sinte på meg, De satte meg til å vokte vingårdene, Min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, solen har svidd meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har sett på meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vinmarkene, men min egen vinmark har jeg ikke voktet.
but yet am I faire & welfauoured withal. Maruell not at me yt I am so black, & why? ye Sonne hath shyned vpo me. For whan my mothers childre had euell wil at me, they made me ye keper of the vynyarde. Thus was I fayne to kepe a vynyarde, which was not myne owne.
Regard ye me not because I am blacke: for the sunne hath looked vpon mee. The sonnes of my mother were angry against mee: they made me the keeper of ye vines: but I kept not mine owne vine.
Marueyle not at me that I am so blacke, for why? the sunne hath shined vpon me: my mothers chyldren haue euyll wyll at me, they made me the keper of the vineyardes, but mine owne vineyarde haue I not kept.
Look not upon me, because I [am] black, because the sun hath looked upon me: my mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; [but] mine own vineyard have I not kept.
Don't stare at me because I am dark, Because the sun has scorched me. My mother's sons were angry with me. They made me keeper of the vineyards. I haven't kept my own vineyard.
Fear me not, because I `am' very dark, Because the sun hath scorched me, The sons of my mother were angry with me, They made me keeper of the vineyards, My vineyard -- my own -- I have not kept.
Look not upon me, because I am swarthy, Because the sun hath scorched me. My mother's sons were incensed against me; They made me keeper of the vineyards; `But' mine own vineyard have I not kept.
Look not upon me, because I am swarthy, Because the sun hath scorched me. My mother's sons were incensed against me; They made me keeper of the vineyards; [But] mine own vineyard have I not kept.
Let not your eyes be turned on me, because I am dark, because I was looked on by the sun; my mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vine-gardens; but my vine-garden I have not kept.
Don't stare at me because I am dark, because the sun has scorched me. My mother's sons were angry with me. They made me keeper of the vineyards. I haven't kept my own vineyard.
Do not stare at me because I am dark, for the sun has burned my skin. My brothers were angry with me; they made me the keeper of the vineyards. Alas, my own vineyard I could not keep!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med et spann hester i faraos vogner.
30Huden min er blitt svart på meg, og knoklene mine brenner av hete.
31Harpen min er også blitt til klagesang, og fløyten min til gråtesang.
7Hennes nasireere var renere enn snø, hvitere enn melk; deres kropp glødet rødere enn rubiner, og deres glans var som safir.
8Nå er ansiktet deres svartere enn kull; de er ikke til å kjenne igjen i gatene. Huden deres kleber til knoklene; den er visnet, blitt som en pinne.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
10Huden vår er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungersnøden.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min elskede er hvit og rødlig, den fremste blant ti tusen.
11Hans hode er som det fineste gull, hans lokker er fyllige og svarte som en ravn.
1Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde.
21For skaden på mitt folks datter er jeg såret; jeg er mørk av sorg, forferdelse har grepet meg.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
11Jeg gikk ned i nøttehagen for å se på dalens frukt, for å se om vinranken skjøt skudd, og om granateplene satte knopper.
12Før jeg visste av det, satte min sjel meg i Amminadibs vogner.
16som er mørke på grunn av isen og hvor snøen skjuler seg;
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
12La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken spirer, om de første druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
1Om bare du var som min bror, som har diet ved min mors bryster! Om jeg møtte deg ute, ville jeg kysse deg; da ville ingen forakte meg.
16Ansiktet mitt er oppsvulmet av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødsskyggen,
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
7Det har lagt min vinstokk øde og flådd barken av mitt fikentre; det gjorde det helt nakent og kastet det fra seg, grenene står hvite.
3Jeg har tatt av meg kjortelen; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene; hvordan skal jeg skitne dem til?
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Jeg sa til dem: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
12Min egen vingård, den som er min, står for meg. Du, Salomo, må ha de tusen, og de som vokter frukten, to hundre.
13Du som bor i hagene, vennene lytter til stemmen din; la meg få høre den.
7Øynene mine er også blitt svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
4Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
1Ve meg! For jeg er som når sommerfrukten er samlet inn, som etterplukket etter vinhøsten; det finnes ingen klase å spise; min sjel lengtet etter den førstmodne frukten.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som HERREN har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
7Mitt øye tæres av sorg; det eldes på grunn av alle mine fiender.
2Hvorfor er du rød i klærne, og hvorfor er dine plagg som hos en som tråkker vinpressen?
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant de unge mennene. Jeg satte meg i skyggen hans med stor glede, og frukten hans var søt for min smak.
8Min arv er for meg som en løve i skogen; den brøler mot meg, derfor har jeg fått avsky for den.
10Jeg er en mur, og brystene mine er som tårn. Da ble jeg i hans øyne som en som fant velvilje.
8Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
12For det var ikke en fiende som hånte meg; da kunne jeg ha båret det. Det var heller ikke en som hatet meg som gjorde seg stor mot meg; da ville jeg ha skjult meg for ham.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.