Høysangen 1:5
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
Svart er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
I am dark but lovely, daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
Jeg er sort, dog liflig, I Jerusalems Døttre! som Kedars Pauluner, som Salomos Gardiner.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am dark, but lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, Som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black (o ye doughters of Ierusale) like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Salomon:
I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
I am blacke (O ye daughters of Hierusalem) but yet fayre and well fauoured, like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Solomon.
I [am] black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, You daughters of Jerusalem, Like Kedar's tents, Like Solomon's curtains.
Dark `am' I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am dark, but fair of form, O daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, you daughters of Jerusalem, like Kedar's tents, like Solomon's curtains.
The Country Maiden and the Daughters of JerusalemThe Beloved to the Maidens: I am dark but lovely, O maidens of Jerusalem, dark like the tents of Qedar, lovely like the tent curtains of Salmah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brunet meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter, hvor du lar hjorden hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som streifer omkring ved flokkene til dine venner?
8Vet du det ikke, du skjønneste blant kvinner, så følg sporene etter flokken og gjet kjeene dine ved gjeternes telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med et spann hester i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med rekker av smykker, din hals med kjeder av gull.
4Trekk meg med deg, så vil vi løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil være glade og glede oss i deg; vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin. Med rette elsker de deg.
7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min elskede, så si ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min elskede er hvit og rødlig, den fremste blant ti tusen.
11Hans hode er som det fineste gull, hans lokker er fyllige og svarte som en ravn.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
30Huden min er blitt svart på meg, og knoklene mine brenner av hete.
14Min elskede er for meg som en klase henna i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, herlig; og vårt leie er grønt.
6Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Du er helt igjennom vakker, min elskede; ingen lyte er i deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon; se ned fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehulene, fra leopardenes fjell.
9Min due, min plettfrie, er bare én; hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne; ja, dronningene og medhustruene, de lovpriste henne.
10Hvem er hun som stråler som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, og fryktinngytende som en hær med faner?
4Halsen din er som et tårn av elfenben; øynene dine som dammene i Hesjbon, ved porten til Batrabbim; nesen din er som Libanons tårn, vendt mot Damaskus.
5Hodet ditt er som Karmel, og håret på hodet ditt som purpur; kongen er fanget i lokkene.
6Hvor vakker og hvor herlig du er, min elskede, til lyst!
1Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker. Du har dueøyne bak ditt slør; håret ditt er som en flokk geiter som bølger ned fra Gileads fjell.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er vendt mot meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, med alle krydder fra kjøpmannen?
7Hennes nasireere var renere enn snø, hvitere enn melk; deres kropp glødet rødere enn rubiner, og deres glans var som safir.
8Nå er ansiktet deres svartere enn kull; de er ikke til å kjenne igjen i gatene. Huden deres kleber til knoklene; den er visnet, blitt som en pinne.
15Beina hans er som marmorsøyler, reist på sokler av fint gull; hans skikkelse er som Libanon, prektig som sedrene.
16Hans munn er det søteste; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er Sarons blomst, og liljen i dalene.
2Som en lilje blant tistler er min kjære blant de unge kvinnene.
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant de unge mennene. Jeg satte meg i skyggen hans med stor glede, og frukten hans var søt for min smak.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
12Før jeg visste av det, satte min sjel meg i Amminadibs vogner.
1Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
11Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor kronet ham med på hans bryllupsdag, på dagen da hans hjerte gledet seg.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud; jeg har sanket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, ja, drikk i overflod, dere elskede.
2Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst som banker og sier: Lukk opp for meg, min søster, min kjære, min due, min udadlelige! For mitt hode er fylt av dugg, og lokkene mine av nattens dråper.
10Jeg er en mur, og brystene mine er som tårn. Da ble jeg i hans øyne som en som fant velvilje.
10Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn all krydderduft!
3Dine lepper er som en skarlagensrød tråd, og din tale er yndig; tinningene dine er som et stykke granateple bak ditt slør.
2Jeg har liknet Sions datter ved en vakker og skjør kvinne.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
4Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og markens hjorter: Vekk ikke kjærligheten og forstyrk den ikke før den selv vil.