1 Krønikebok 16:43
Så gikk hele folket, hver til sitt hus. Og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
Så gikk hele folket, hver til sitt hus. Og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
Så drog hele folket bort, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Så gikk hele folket, hver til sitt hus, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
Så gikk hele folket hjem, hver til sitt hus. Og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Så dro hele folket hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Så dro hele folket, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Og hele folket gikk hjem hver til sitt hus; og David gikk tilbake for å velsigne sitt hus.
Så dro hele folket hjem, hver til sitt, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Så dro hele folket hver til sitt hus, og David vendte om for å velsigne sitt hus.
Og alle folk vendte tilbake, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hjem.
Og alle folket dro hver til sitt hus; David dro tilbake for å velsigne sitt eget hjem.
Og alle folk vendte tilbake, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hjem.
Da dro hele folket hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Then all the people departed, each to his house, and David returned to bless his own household.
Alle folket dro hver til sitt hus, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
Saa drog alt Folket hen, hver til sit Huus, og David vendte om for at velsigne sit Huus.
And all the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
Og alt folket dro hver til sitt hjem, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
And all the people departed, each man to his house; and David returned to bless his house.
And all the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
Alle folket dro hver hjem til sitt hus; og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Og hele folket dro hjem, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Så dro folket hver til sitt hjem, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Og alt folket dro hjem, hver til sitt hus; og David dro tilbake for å velsigne sin familie.
So all the people departed, euery one to his house: and Dauid returned also to blesse his house.
And all the people departed, euerie man to his house: and Dauid returned to blesse his house.
And al the people departed euery man to his house, & Dauid returned to blesse his house.
And all the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
All the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
And all the people go, each to his house, and David turneth round to bless his house.
And all the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
And all the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
And all the people went away, every man to his house; and David went back to give a blessing to his family.
All the people departed every man to his house: and David returned to bless his house.
Then all the people returned to their homes, and David went to pronounce a blessing on his family.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
53Og de gikk hver til sitt hjem.
20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
66På den åttende dagen sendte han folket hjem. De velsignet kongen og gikk til teltene sine, glade og ved godt mot over all den godhet Herren hadde vist David, sin tjener, og Israel, sitt folk.
12Kong David fikk nå høre: Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt han eier for Guds paktkistes skyld. Da dro David av sted og førte Guds paktkiste opp fra Obed-Edoms hus til Davidsbyen med glede.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i navnet til Herren over hærskarene.
19Han delte ut til hele folket, til hele Israels mengde, både menn og kvinner: til hver en brødkake, et stykke kjøtt og en rosinkake. Deretter gikk hele folket hjem, hver til sitt hus.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David og sa: Hvor ærverdig Israels konge har vært i dag – han som i dag blottet seg for øynene på tjenestekvinnene til tjenerne sine, slik en av de lettsindige pleier å blotte seg!
14Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.
3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.
39Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.»
15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og Betlehem for å gjete sin fars sauer.
14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utmattet, og der tok han seg igjen.
42Sammen med dem var Heman og Jedutun med trompeter og cymbaler for dem som skulle gi lyd, og med instrumentene for Guds lovsang; og Jedutuns sønner var ved porten.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
13David ville ikke føre arken hjem til seg i Davidsbyen. I stedet førte han den til huset til Obed-Edom, gittitten.
14Guds ark ble stående hos Obed-Edom, i huset hans, i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter til Herrens hus.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
3Deretter vendte kongen ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
16Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom inn foran dem.
36Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket sa: Amen! Lov Herren!
37Så lot han Asaf og brødrene hans bli igjen der foran Herrens paktkiste for å gjøre tjeneste stadig, dag for dag etter dagens ordning.
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
24På den tiden dro Israels menn derfra, hver til sin stamme og sin familie. De brøt opp derfra, hver til sin arvelodd.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
25Så gikk David, Israels eldste og tusenførerne for å føre opp Herrens paktkiste fra Obed-Edoms hus med glede.
22Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
9Folket gledet seg over deres frivillige gave, for de gav til Herren av et helt hjerte; også kong David gledet seg med stor glede.
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
15Slik førte David og hele Israel Herrens paktkiste opp med jubelrop og hornklang.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
1Josjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.
2Folket velsignet alle mennene som frivillig påtok seg å bo i Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
10Den tjuetredje dagen i den sjuende måneden sendte han folket til teltene sine, glade og med godt mot for den godhet Herren hadde vist David, Salomo og Israel, sitt folk.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og bøyde seg i tilbedelse. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram brød for ham, og han åt.
2David sa til hele Israels forsamling: Hvis dette er godt for dere, og det er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud ut til våre brødre som er igjen i alle deler av Israel, og også til prestene og levittene i byene deres med beitemarkene omkring, så de kan samles hos oss.
1David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds paktkiste og slo opp et telt for den.
22Da sa David til Itaj: «Gå og dra over!» Itaj gittitten gikk da over sammen med alle mennene sine og alle de små som var med ham.