1 Korinterbrev 16:11
La derfor ingen forakte ham. Send ham derimot av sted i fred, så han kan komme til meg; for jeg venter ham sammen med brødrene.
La derfor ingen forakte ham. Send ham derimot av sted i fred, så han kan komme til meg; for jeg venter ham sammen med brødrene.
La derfor ingen se ned på ham, men send ham av sted i fred, så han kan komme til meg; for jeg venter ham sammen med brødrene.
La derfor ingen forakte ham. Send ham av sted i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter ham sammen med søsknene.
La derfor ingen forakte ham, men hjelp ham videre i fred, slik at han kan komme til meg. For jeg venter på ham sammen med brødrene.
La ingen forakte ham; men send ham av sted i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter ham med brødrene.
Så la ingen undervurdere ham; send ham avgårde i fred, slik at han kan komme til meg; for jeg venter ham med brødrene.
La det derfor ikke være noen som ser ned på ham; men send ham av gårde i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene.
Derfor skal ingen se ned på ham; men send ham i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham med brødrene.
La derfor ingen forakte ham: men ledsag ham i fred, så han kan komme til meg: for jeg venter på ham med brødrene.
Derfor må ingen se ned på ham. Send ham videre i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham med brødrene.
La ingen forakte ham; men sørg for at han reiser videre i fred, slik at han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene.
La derfor ingen se ned på ham, men ta imot ham i fred, slik at han kan komme til meg, for jeg venter på ham sammen med brødrene.
Derfor skal ingen se ned på ham, men la ham dra videre med fred, slik at han kan komme til meg; for jeg venter på ham sammen med brødrene.
Derfor skal ingen se ned på ham, men la ham dra videre med fred, slik at han kan komme til meg; for jeg venter på ham sammen med brødrene.
Så la ingen forakte ham. Send ham i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter på ham med brødrene.
Let no one despise him. Send him on his way in peace so that he may come to me, for I am expecting him with the brothers.
La ingen se ned på ham. Send ham med fred, slik at han kan komme til meg, for jeg venter på ham med brødrene.
Derfor skal Ingen foragte ham; men ledsager ham i Fred, at han kan komme til mig; thi jeg forventer ham med Brødrene.
Let no man therefore despise him: but conduct him forth in peace, that he may come unto me: for I look for him with the brethren.
La ingen forakte ham; men send ham videre i fred, slik at han kan komme til meg. Jeg venter på ham med brødrene.
Let no one despise him. But send him on his way in peace so he can come to me, for I am expecting him with the brothers.
Let no man therefore despise him: but conduct him forth in peace, that he may come unto me: for I look for him with the brethren.
Ingen må derfor forakte ham. Men send ham videre i fred, slik at han kan komme til meg; for jeg venter ham sammen med brødrene.
Ingen må se ned på ham; send ham fredelig videre, slik at han kan komme til meg, for jeg venter på ham med brødrene.
La ingen se ned på ham. Men hjelp ham godt på veien i fred, så han kan komme til meg, for jeg venter ham med brødrene.
Gi ham den æren som er rett. Men send ham videre i fred, slik at han kan komme til meg: for jeg venter på ham med brødrene.
Let no man despyse him: but convaye him forthe in peace yt he maye come vnto me. For I loke for him with the brethre.
Let no man therfore despyse him, but conuaye him forth in peace, that he maye come vnto me, for I loke for him with the brethren.
Let no man therefore despise him: but conuey him foorth in peace, that he may come vnto me: for I looke for him with the brethren.
Let no man therfore despise hym, but conuay him foorth in peace, that he may come vnto me: for I loke for hym with the brethren.
Let no man therefore despise him: but conduct him forth in peace, that he may come unto me: for I look for him with the brethren.
Therefore let no one despise him. But set him forward on his journey in peace, that he may come to me; for I expect him with the brothers.
no one, then, may despise him; and send ye him forward in peace, that he may come to me, for I expect him with the brethren;
let no man therefore despise him. But set him forward on his journey in peace, that he may come unto me: for I expect him with the brethren.
let no man therefore despise him. But set him forward on his journey in peace, that he may come unto me: for I expect him with the brethren.
See then that he has the honour which is right. But send him on his way in peace, so that he may come to me: for I am looking for him with the brothers.
Therefore let no one despise him. But set him forward on his journey in peace, that he may come to me; for I expect him with the brothers.
So then, let no one treat him with contempt. But send him on his way in peace so that he may come to me. For I am expecting him with the brothers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Når Timoteus kommer, så se til at han kan være hos dere uten frykt; for han gjør Herrens arbeid, slik også jeg.
12Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg inntrengende bedt ham om å reise til dere sammen med brødrene; men det var på ingen måte hans vilje å komme nå. Han vil komme når han får en passende anledning.
22Jeg ber dere, søsken, bær over med denne formaningen; jeg har jo skrevet til dere med få ord.
23Dere skal vite at vår bror Timoteus er blitt løslatt. Kommer han snart, vil jeg se dere sammen med ham.
28Derfor sendte jeg ham desto mer ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg selv være mindre bedrøvet.
29Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære.
30For for Kristi verk var han nær ved døden; han satte livet på spill for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste for meg.
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
20For jeg har ingen som er likesinnet, som oppriktig vil bry seg om hvordan det går med dere.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere finner skikket, med anbefalingsbrev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
4Men dersom det er riktig at også jeg reiser, skal de dra sammen med meg.
5Jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg drar gjennom Makedonia.
6Hos dere vil jeg kanskje bli en tid, eller også overvintre, så dere kan sende meg videre dit jeg enn reiser.
7For jeg vil ikke se dere nå bare i forbifarten; jeg håper tvert imot å bli en tid hos dere, om Herren vil.
12Ham sender jeg tilbake til deg – det er mitt eget hjerte; ta imot ham.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som en slave, men mer enn en slave – en elsket bror. Særlig er han det for meg; hvor mye mer da for deg, både i det menneskelige og i Herren!
17Hvis du altså regner meg som din partner, så ta imot ham som meg.
23Ham håper jeg altså å sende straks jeg får se hvordan det går med meg.
24Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme.
25Jeg anså det nødvendig å sende til dere Epafroditus, min bror, medarbeider og stridskamerat, men også deres utsending og tjener i min nød,
9Gjør ditt beste for å komme til meg snart.
6Men nå, da Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i godt minne og lengter etter å se oss, slik også vi lengter etter å se dere.
14Da sendte brødrene straks Paulus av sted for å dra ned mot kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten, og de dro av sted etter å ha fått med seg et bud til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig.
14Jeg håper å se deg snart, og da skal vi tale ansikt til ansikt.
15Men regn ham ikke som en fiende; forman ham som en bror.
23Men nå har jeg ikke lenger noe arbeidsområde i disse traktene, og jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å komme til dere;
24når jeg drar til Spania. For jeg håper at jeg på gjennomreisen får se dere og at dere vil hjelpe meg videre dit, etter at jeg først for en tid har fått glede meg sammen med dere.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
9Sammen med Onesimos, den trofaste og kjære bror, som er en av dere. De skal fortelle dere alt som skjer her.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
2Han hadde godt vitnesbyrd fra brødrene i Lystra og Ikonion.
11Lukas er alene hos meg. Ta med deg Markus og kom; han er nyttig for meg i tjenesten.
22Sammen med dem sender vi også vår bror, som vi ofte og i mange forhold har funnet ivrig; nå er han enda mer ivrig på grunn av den store tilliten han har til dere.
15Tal om dette, forman og irettesett med full myndighet. La ingen forakte deg.
21Timoteus, min medarbeider, og Lukios, og Jason og Sosipater, mine slektninger, hilser dere.
18Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og alt det han tjente meg med i Efesos, vet du best.
10alltid i mine bønner og ber om at det om mulig omsider, om Gud vil, må lykkes for meg å komme til dere.
22Han sendte to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastos, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.
4Følgende fulgte ham helt til Asia: Sopater fra Beroia; fra Tessalonika også Aristark og Sekundus; Gajus fra Derbe og Timoteus; og fra Asia Tykikos og Trofimos.
11Til slutt, søsken: Gled dere. La dere gjenopprette, la dere trøste, vær enige, lev i fred. Så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.
3Som jeg ba deg bli værende i Efesos da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge noen ikke å forkynne en annen lære,
6De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel i å sende dem videre på en måte som er Gud verdig.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
17Derfor sendte jeg Timoteus til dere, han som er mitt kjære og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.