1 Korinterbrev 7:40
Men etter min mening er hun lykkeligere dersom hun blir som hun er; og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
Men etter min mening er hun lykkeligere dersom hun blir som hun er; og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere om hun blir som hun er, etter min vurdering; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere om hun forblir som hun er, etter mitt råd. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun vil være lykkeligere hvis hun blir slik; etter min mening: men jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min vurdering: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening. Og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min dom: og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening, og jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening: og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Jeg mener imidlertid at hun har det bedre om hun forblir slik, etter min dom; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening: og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også jeg har Guds Ånd.
Yet in my opinion, she is happier if she remains as she is—and I think that I too have the Spirit of God.
Men etter min mening, er hun lykkeligere om hun forblir som hun er. Og jeg mener at jeg også har Guds Ånd.
Men hun er lyksaligere, om hun bliver saaledes (som hun er), efter min Mening; men jeg mener og at have Guds Aand.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
But she is happier if she remains as she is, according to my judgment—and I think I also have the Spirit of God.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening, og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun blir slik som hun er, etter min mening; og jeg tror at jeg også har Guds Ånd.
Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
Men det vil være bedre for henne å forbli som hun er, etter min mening: og jeg mener selv at jeg har Guds Ånd.
But she is happiar yf she so abyde in my iudgmet And I thinke verely that I have the sprete of God.
But she is happier yf she so abyde after my iudgment. I thinke verely that I also haue the sprete of God.
But shee is more blessed, if she so abide, in my iudgement: and I thinke that I haue also the Spirite of God.
But she is happier if she so abide, after my iudgement: And I thinke veryly that I haue the spirite of God.
But she is happier if she so abide, after my judgment: and I think also that I have the Spirit of God.
But she is happier if she stays as she is, in my judgment, and I think that I also have God's Spirit.
and she is happier if she may so remain -- according to my judgment; and I think I also have the Spirit of God.
But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.
But she is happier if she abide as she is, after my judgment: and I think that I also have the Spirit of God.
But it will be better for her to keep as she is, in my opinion: and it seems to me that I have the Spirit of God.
But she is happier if she stays as she is, in my judgment, and I think that I also have God's Spirit.
But in my opinion, she will be happier if she remains as she is– and I think that I too have the Spirit of God!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den ugifte har omtanke for det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.
33Men den som er gift, har omtanke for det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone, og han er delt.
34Den ugifte kvinne, ja jomfruen, har omtanke for det som hører Herren til, for å være hellig både i kropp og i ånd; men den gifte kvinne har omtanke for det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for det som er sømmelig, og for at dere kan være udelt hengivne til Herren.
36Hvis noen mener at han handler utilbørlig mot sin forlovede, om hun er over giftealderen og det må bli slik, så gjør han som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten å være under tvang, men som har myndighet over sin egen vilje og har besluttet i sitt hjerte å la sin forlovede bli som hun er, han gjør godt.
38Så den som gifter seg, gjør godt; men den som ikke gifter seg, gjør det bedre.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
1Eller vet dere ikke, søsken – jeg taler jo til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske bare så lenge det lever?
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså: Mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryter dersom hun blir en annen manns; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
4Derfor, mine søsken, døde også dere bort fra loven ved Kristi kropp for å tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
6Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
7Jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la det skje. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
17Likevel: La hver og en leve slik Gud har tildelt, slik Herren har kalt ham. Dette ordner jeg i alle menighetene.
24Hver og en, søsken, bli hos Gud i den situasjonen dere ble kalt.
25Når det gjelder de ugifte kvinnene, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir min vurdering, som en som ved Herrens barmhjertighet er pålitelig.
26Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: at det er godt for et menneske å være slik.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke løsing. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men om du gifter deg, synder du ikke; og om den ugifte kvinnen gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsler i livet, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, søsken: Tiden er blitt kort. Derfor skal også de som har kone, være som om de ikke hadde,
1Når det gjelder det dere skrev til meg: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2Men for å unngå hor skal hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal gi sin kone det han skylder henne; på samme måte skal også kvinnen gjøre det for mannen.
4Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, men mannen; på samme måte rår heller ikke mannen over sin egen kropp, men kvinnen.
6Men dersom faren hennes forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av løftene hennes eller de forpliktelsene hun har lagt på seg, gjelde. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift mens løftene hennes er over henne, eller på grunn av det som er uttalt med leppene hennes, som hun har bundet seg med:
17Men den som forener seg med Herren, er én ånd med ham.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som ligger på henne, og det som er uttalt med leppene hennes, som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Når det gjelder løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har lagt på seg selv, skal gjelde for henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har gitt et løfte eller med en ed har bundet seg til en forpliktelse,
15Men hun skal bli frelst ved å føde barn, så sant de fortsetter i tro og kjærlighet og helliggjørelse med selvbeherskelse.
11Likevel: I Herren er verken mannen noe uten kvinnen eller kvinnen uten mannen.
14Derfor vil jeg at de yngre enkene skal gifte seg, få barn, styre hjemmet og ikke gi motstanderen noen anledning til hån.
6Men den som lever i utsvevelser, er død mens hun lever.
2Når hun så har gått ut av huset hans og gått sin vei, blir hun en annen manns kone.
5Har vi ikke rett til å ta med oss en troende kvinne som ektefelle, slik også de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
20La hver bli i den situasjonen han var i da han ble kalt.
10Da sa disiplene til ham: Hvis det er slik for mannen i forhold til kvinnen, er det ikke godt å gifte seg.
13Døm selv: Er det sømmelig at en kvinne ber til Gud med utildekket hode?
34Kvinner skal tie i menighetene; det er ikke tillatt for dem å tale. De skal underordne seg, slik også loven sier.