1 Kongebok 17:6
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene kom med brød og kjøtt til ham om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Og ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk fra bekken.
Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk vann fra bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
Ravnene kom og brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
The ravens brought him bread and meat in the morning and bread and meat in the evening, and he drank from the brook.
Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og om kvelden, og han drakk av bekken.
Og Ravnene bragte ham Brød og Kjød om Morgenen, og Brød og Kjød om Aftenen, og han drak af Bækken.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
Og ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
And the ravens brought him bread and meat in the morning, and bread and meat in the evening; and he drank from the brook.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt både om morgenen og om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
Ravnene kom med brød om morgenen og kjøtt om kvelden. Og han drakk av bekken.
And the raues broughte him bred and flesh in the mornynge and in the euenynge, and he dranke of the ryuer.
And the rauens brought him bread & flesh in the morning, and bread & flesh in the euening, and he dranke of the riuer.
And the rauens brought him bread and fleshe in the morning, and likewyse bread and fleshe in the euening: and he drancke of the brooke.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
The ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
and the ravens are bringing to him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening, and of the brook he drinketh.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
And the ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
And the ravens took him bread in the morning and meat in the evening; and the water of the stream was his drink.
The ravens brought him bread and flesh in the morning, and bread and flesh in the evening; and he drank of the brook.
The ravens would bring him bread and meat each morning and evening, and he would drink from the stream.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Gå herfra, vend deg østover og gjem deg ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
4Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
5Han gikk og gjorde etter Herrens ord. Han gikk og slo seg ned ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
7En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
9Bryt opp, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og slå deg ned der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Vær så snill, hent litt vann til meg i et kar, så jeg får drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke tømmes og oljekannen ikke bli tom før den dagen Herren lar det regne over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
16Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
9Han gir dyrene deres føde, og ravneungene når de roper.
41Hvem skaffer ravnen føde når ungene dens roper til Gud og flakker omkring uten mat?
5Så la han seg og sov under gyvelbusken. Men se, en engel rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis.»
6Han så opp, og se: Ved hodet hans lå en brødkake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.»
8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
19Så vendte han tilbake med ham, og han spiste brød i huset hans og drakk vann.
7Han sendte ut ravnen; den fløy fram og tilbake inntil vannet hadde tørket bort fra jorden.
15alle ravner etter sitt slag,
24Se på ravnene: De verken sår eller høster, de har verken stabbur eller låve, men Gud gir dem mat. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene!
14Og alle ravner, etter sitt slag.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand.
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
40De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på den steinen der, og hell ut kraften. Og han gjorde slik.
23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.
11Rovfuglene kom ned over de døde kroppene, men Abram drev dem bort.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
7Han drikker av bekken ved veien; derfor løfter han hodet.
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
11Ute på marken fant de en egyptisk mann. De tok ham med til David, ga ham brød, og han spiste; de lot ham også drikke vann.