1 Kongebok 22:30
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i strid, men du skal ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil gå forkledd i striden, men du kan ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå i kampen, men ta du på deg dine klær. Israels konge forkledde seg og gikk i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
Og kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil forkledde meg for å gå inn til striden; men du skal ta på deg kappe. Så kongen av Israel forkledde seg og gikk inn i striden."
Israels konge sa til Josafat: Jeg vil kle meg ut og gå i krigen, men du kan ha på dine egne klær. Så kledde Israels konge seg ut og dro i krigen.
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg og gå inn i kampen; men du må ha på deg dine kongelige klær.» Og Israels konge forkledde seg og gikk inn i kampen.
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Jeg vil forkled meg og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine kongelige klær.» Så forkledde kongen av Israel seg og gikk inn i kampen.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'I will disguise myself and go into battle, but you wear your royal robes.' So the king of Israel disguised himself and went into battle.
Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil forklé meg og gå i kamp, men du skal ta på dine kongelige klær.» Og Israels konge forklédde seg og gikk i kamp.
Og Israels Konge sagde til Josaphat: Jeg vil forklæde mig og komme i Krigen, men tag du dine Klæder paa; og Israels Konge forklædte sig og kom i Krigen.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen; men du, ta på deg dine drakter. Så kledde Israels konge seg ut og gikk inn i kampen.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but you put on your robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil kle meg ut og dra inn i kampen, men du kan gjerne ha på dine klær. Israels konge kledde seg ut og dro inn i kampen.
Kongen av Israel sa til Josjafat at han skulle kle seg ut før slaget, mens han selv gikk inn i det utkledd.
Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil kle meg ut og gå inn i slaget, men du, ta på deg ditt kongelige klær." Kongen av Israel kledde seg ut og gikk inn i slaget.
Kongen av Israel sa til Josjafat: Jeg vil kle meg om, så jeg ikke blir gjenkjent som konge, og gå inn i kampen; men du kan ta på dine kongelige klær. Så kledde kongen av Israel seg om og gikk inn i kampen.
And the kynge of Israel sayde vnto Iosaphat: Chaunge thy clothes, and come in to ye battayll in thine araie. The kinge of Israel chaunged his clothes also, and wete in to the battayll.
And the King of Israel sayde to Iehoshaphat, I will change mine apparell, and will enter into the battell, but put thou on thine apparell; the King of Israel changed himselfe, and went into the battel.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: I wil chaunge my apparell, and will enter into the battel, but put thou on thyne apparell. And the king of Israel chaunged him selfe, and went to battell.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and enter into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put you on your robes. The king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat to disguise himself, and to go into battle, `And thou, put on thy garments.' And the king of Israel disguiseth himself, and goeth into battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, I will disguise myself, and go into the battle; but put thou on thy robes. And the king of Israel disguised himself, and went into the battle.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, I will make a change in my clothing, so that I do not seem to be the king, and will go into the fight; but do you put on your robes. So the king of Israel made a change in his dress and went into the fight.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "I will disguise myself, and go into the battle; but you put on your robes." The king of Israel disguised himself, and went into the battle.
The king of Israel said to Jehoshaphat,“I will disguise myself and then enter into the battle, but you wear your royal robes.” So the king of Israel disguised himself and then entered into the battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp mot Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå inn i kampen, men du, ta på deg dine klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de gikk inn i kampen.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
31Da vognførernes høvdinger fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» De vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
33Men en mann skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom leddene og brynjen. Da sa han til vognføreren: «Snu og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
34Kampen tiltok den dagen, og Israels konge stod støttet i vognen, vendt mot Aram, til kvelden. Ved solnedgang døde han.
29Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, dro da opp mot Ramot i Gilead.
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
31Kongen i Aram hadde befalt de trettito kommandantene for vognhæren sin: «Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge.»
32Da vognkommandantene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Og de vendte seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
34Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene og brynjen. Kongen sa til vognstyreren: «Snu, og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
10Israels konge og Josjafat, kongen i Juda, satt hver på sin trone, kledd i drakter, på treskeplassen ved porten i Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
41Straks tok han bindet av øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
38Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, og han forkledde seg med et bind over øynene.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i kapper, på treskeplassen ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.
11Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
6Samme dag dro kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Han fulgte også deres råd. Han dro sammen med Joram, Ahabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
44Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
2Jeroboam sa til sin kone: «Stå opp, vær så snill, og kle deg ut så ingen forstår at du er Jeroboams kone, og gå til Sjilo. Der er profeten Ahia, han som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.»
28Han dro sammen med Joram, Akabs sønn, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Arameerne såret Joram.
22Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
32Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve, vær så snill!’" Han svarte: "Lever han ennå? Han er min bror."
19Herren sa: «Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Den ene sa slik, den andre sa slik.
20«Herren sa: Hvem vil lokke Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.»
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.
22Da kom profeten fram til Israels konge og sa til ham: "Gå av sted, styrk deg! Legg merke til og se hva du skal gjøre, for ved årsskiftet kommer Arams konge opp mot deg."
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»