1 Kongebok 6:13
Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo midt blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg skal bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
And I will dwell among the people of Israel and will not forsake my people Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
Og jeg vil boe midt iblandt Israels Børn, og ikke forlade mit Folk Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
og jeg vil bo blant Israels barn, og ikke forlate mitt folk Israel."
Og jeg vil bo blant barna av Israel, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil alltid være blant Israels barn, og ikke forlate mitt folk.
& wyll dwell amonge the childre of Israel, and wil not forsake my people of Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and wil not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
and have tabernacled in the midst of the sons of Israel, and do not forsake My people Israel.'
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will be ever among the children of Israel, and will not go away from my people.
I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel."
I will live among the Israelites and will not abandon my people Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45Jeg vil bo midt iblant israelittene og være deres Gud.
46De skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av landet Egypt for å bo midt iblant dem. Jeg er Herren deres Gud.
11Jeg vil reise min bolig hos dere, og jeg vil ikke avsky dere.
12Jeg vil vandre midt iblant dere; jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.
6«For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt til denne dag, men har vandret omkring i telt og bolig.»
7«Har jeg, i all den tid jeg vandret blant alle Israels folk, noen gang sagt til én av Israels stammer, som jeg satte til å gjete mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
12Dette huset som du bygger: Hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine lover og holder alle mine bud og følger dem, vil jeg stadfeste det ordet jeg talte til David, din far.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du skal bo til evig tid.
18Men skulle Gud virkelig bo hos menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt ut noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus så mitt navn skulle være der, og jeg har ikke valgt ut noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være konge over mitt folk Israel.
5«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
6«I all den tid jeg gikk omkring med hele Israel, sa jeg da et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk, og spurte: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
26Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil la dem bo der og gjøre dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for alltid.
27Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
28Da skal folkene kjenne at jeg er Herren, som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.
8De skal lage en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
10«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de får bo der og ikke mer blir uroet; ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som før.»
9«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt på sitt eget sted og ikke lenger skjelve. Urettens sønner skal ikke lenger slite dem ut, slik som før.»
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
6Men dersom dere vender dere bort fra meg, både dere og sønnene deres, og ikke holder mine bud og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og bøyer dere for dem,
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
8Jeg vil ikke mer la Israels fot vike fra den jorden jeg har gitt fedrene deres, bare de nøye passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven, forskriftene og rettsreglene jeg gav gjennom Moses.»
8Jeg vil ikke lenger la Israel flyttes bort fra det landet jeg gav fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele den loven som min tjener Moses har pålagt dem.
34Og dere skal ikke gjøre landet urent som dere bor i, der jeg bor midt iblant dere. For jeg, Herren, bor midt iblant israelittene.
10Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg er trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens navn, Israels Gud.
11Der satte jeg paktkisten; i den er Herrens pakt, den han sluttet med Israels barn.
9Nå skal de fjerne sitt horeri og kongenes lik fra meg. Da vil jeg bo midt iblant dem for alltid.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted der du kan bo til evig tid.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
16Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17Og du: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine rettsregler,
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
28Dere skal bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
43Der vil jeg møte israelittene, og det skal helliges ved min herlighet.
9Efraim sier: «Jeg er blitt rik, jeg har vunnet meg formue. I alt mitt strev skal ingen finne skyld hos meg, noe å regne som synd.»
7da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet som jeg ga fedrene deres, fra eldgammel tid og til evig tid.
5— etter det løftet jeg gav dere da dere dro ut av Egypt. Min Ånd er midt iblant dere. Frykt ikke!
7Han sa til meg: Menneske! Dette er stedet for min trone og stedet der jeg setter mine føtters såler, hvor jeg skal bo blant Israels barn for alltid. Israelittene skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, med sitt horeri og med kongenes lik på haugene deres.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
4Jeg opprettet også min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet der de bodde som fremmede.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg.
21skal heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere til eiendom. Jeg er Herren.