Daniel 11:18
Så vender han ansiktet mot kystlandene og inntar mange. Men en høvding gjør ende på hans hån og lar hans hån falle tilbake på ham.
Så vender han ansiktet mot kystlandene og inntar mange. Men en høvding gjør ende på hans hån og lar hans hån falle tilbake på ham.
Deretter skal han vende sitt ansikt mot øyene og ta mange. Men en fyrste skal for sin egen del få den hån han brakte, til å opphøre; uten selv å bli vanæret skal han la den falle tilbake på ham.
Deretter vender han ansiktet mot kystlandene og tar mange. Men en hærfører skal få slutt på hans hån og vende hans vanære tilbake over ham.
Deretter skal han vende seg mot kystlandene og innta mange. Men en hærfører skal gjøre slutt på hans hån og la det vende tilbake over ham selv.
Nord-kongen skal vende tilbake og samle en større hær, og når han angriper, skal han være overbevist om sin seier.
Deretter skal han snu sitt ansikt mot øyene, og erobre mange: men en fyrste skal få hans hån til å opphøre, uten hans egen hån skal han vende den tilbake mot ham.
Deretter skal han vende sitt ansikt mot øyene og ta mange; men en prins for sin egen skyld skal sette en stopper for vanæren.
Deretter skal han vende sitt ansikt mot kystene og innta mange, men en fyrste skal gjøre ende på hans forakt og ikke la hans forakt komme igjen.
Han vil vende sitt ansikt mot kystlandene og erobre mange, men en leder vil få en slutt på hans hån mot dem. Han vil tilbakebetale ham for hans hån.
Deretter skal han vende sitt blikk til øyene, og skal innta mange: men en leder for hans egen del skal få den vanære som han har gjort å opphøre; uten sin egen vanære skal han snu det mot ham.
Etter dette skal han rette sitt blikk mot øyene og erobre mange, men en prins for eget regnings skyld skal få slutt på den skammen han har påført – uten selv å bære skammen, vil han få den snudd tilbake på seg.
Deretter skal han vende sitt blikk til øyene, og skal innta mange: men en leder for hans egen del skal få den vanære som han har gjort å opphøre; uten sin egen vanære skal han snu det mot ham.
Han skal vende seg mot kystlandene og erobre mange av dem. Men en hærfører skal stanse hans bespottelse og lede den tilbake over ham selv.
Then he will turn his attention to the coastlands and will capture many. However, a commander will put an end to his arrogance and will repay him for his scorn.
Han skal vende sitt ansikt mot kystlandene og innta mange av dem. Men en hærfører skal sette en stopper for hans hån, slik at hånet vender tilbake mot ham selv.
Derefter skal han vende sit Ansigt tilbage imod Øerne, og indtage mange; men en Fyrste skal gjøre, at hans Forhaanelse skal ophøre for ham, at ikke lade hans Forhaanelse komme igjen over ham.
After this shall he turn his face unto the isles, and shall take many: but a prince for his own behalf shall cause the reproach offered by him to cease; without his own reproach he shall cause it to turn upon him.
Deretter skal han vende sitt ansikt mot kystene og erobre mange, men en kommandør skal få opphøret av skammen han bringer, uten å bringe skam over ham selv, og den skal komme tilbake over ham.
After this, he shall turn his face to the coastlands and shall take many: but a ruler for his own behalf shall cause the reproach offered by him to cease; without his own reproach, he shall cause it to turn upon him.
After this shall he turn his face unto the isles, and shall take many: but a prince for his own behalf shall cause the reproach offered by him to cease; without his own reproach he shall cause it to turn upon him.
Etter dette skal han vende sitt ansikt mot øyene og ta mange, men en høvding skal gjøre slutt på den vanære han har påført andre; ja, mer enn det, han skal la sin vanære vende tilbake på ham.
Han vil snu sitt ansikt mot kystlandene og okkupere mange, men en hærfører vil få slutt på hans hån, uten at hånen kommer tilbake til ham.
Etter dette skal han vende sitt ansikt mot kystene, og ta mange; men en prins skal få hans vanære til å opphøre; ja, han skal vende sin vanære mot ham.
Etter dette vil hans ansikt bli vendt mot øyene, og han vil ta flere av dem, men en leder ved å ødelegge ham vil få en slutt på hans vanære; og mer enn dette, han vil få vanæren til å vende tilbake mot ham.
After this, shall he set his face vnto the Iles, & take many of the. A prynce shal stoppe him, to do him a shame, besyde the confucion that els shal come vnto him.
After this shall he turne his face vnto the yles, and shall take many, but a prince shal cause his shame to light vpon him, beside that he shall cause his owne shame to turne vpon himselfe.
After this shall he turne his face vnto the iles, and shall take many: but a prince shall cause his shame to light vpon him, beside that, he shall cause his owne shame to turne vpon him selfe.
After this shall he turn his face unto the isles, and shall take many: but a prince for his own behalf shall cause the reproach offered by him to cease; without his own reproach he shall cause [it] to turn upon him.
After this shall he turn his face to the isles, and shall take many: but a prince shall cause the reproach offered by him to cease; yes, moreover, he shall cause his reproach to turn on him.
`And he turneth back his face to the isles, and hath captured many; and a prince hath caused his reproach of himself to cease; without his reproach he turneth `it' back to him.
After this shall he turn his face unto the isles, and shall take many: but a prince shall cause the reproach offered by him to cease; yea, moreover, he shall cause his reproach to turn upon him.
After this shall he turn his face unto the isles, and shall take many: but a prince shall cause the reproach offered by him to cease; yea, moreover, he shall cause his reproach to turn upon him.
After this, his face will be turned to the islands, and he will take a number of them: but a chief, by his destruction, will put an end to the shame offered by him; and more than this, he will make his shame come back on him.
After this shall he turn his face to the islands, and shall take many: but a prince shall cause the reproach offered by him to cease; yes, moreover, he shall cause his reproach to turn on him.
Then he will turn his attention to the coastal regions and will capture many of them. But a commander will bring his shameful conduct to a halt; in addition, he will make him pay for his shameful conduct.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Deretter vender han ansiktet mot sitt lands festninger, men han snubler og faller og blir ikke mer å finne.
20I hans sted skal det stå fram en som lar skatteoppkreveren dra gjennom rikets pryd. Men på noen få dager skal han bli knust, ikke i vrede og ikke i krig.
21I hans sted skal en foraktelig mann stå fram; kongelig verdighet blir ikke gitt ham. I trygghet kommer han og griper kongedømmet ved smiger.
22Flommende hærer blir skylt bort for ham og knust, også paktens fyrste.
23Etter at han har sluttet avtale med ham, vil han bedra; han rykker fram og blir sterk med få folk.
24I fred går han inn i de rikeste delene av provinsen og gjør det som verken hans fedre eller fedres fedre gjorde. Bytte, rov og gods deler han ut til dem. Mot festningene legger han planer, men bare for en tid.
25Han egger sin kraft og sitt mot mot kongen i sør med en stor hær. Kongen i sør ruster seg til krig med en meget stor og mektig hær, men han holder ikke stand, for de legger planer mot ham.
26De som spiser ved hans bord, bryter ham; hæren hans blir skylt bort, og mange faller og blir drept.
27Begge disse kongene har onde planer i hjertet; ved samme bord taler de løgn. Men det skal ikke lykkes, for enden kommer først ved den fastsatte tid.
28Han vender tilbake til sitt land med stor rikdom. Hjertet hans er vendt mot den hellige pakt; han handler slik og vender så tilbake til sitt land.
29Ved den fastsatte tiden skal han vende tilbake og komme mot sør, men det skal ikke gå som første gang og som sist.
30Skip fra Kittim kommer mot ham; han mister motet, vender om og raser mot den hellige pakt. Han gjør som han vil, vender så tilbake og viser gunst mot dem som forlater den hellige pakt.
31Styrker fra ham skal tre fram; de skal vanhellige helligdommen, festningen, ta bort det daglige og sette opp den ødeleggende styggedom.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
5Kongen i sør blir sterk, men en av hans fyrster skal bli sterkere enn han og få herredømme; hans herredømme skal bli stort.
6Etter noen år skal de slutte forbund. Kongen i sørs datter skal komme til kongen i nord for å få i stand en avtale. Men hun får ikke beholde sin makt, og han og hans makt skal ikke stå seg. Hun skal bli overgitt sammen med dem som førte henne, både den som fødte henne og han som støttet henne i de tider.
7En avlegger fra hennes røtter skal stå fram i hans sted; han kommer mot hæren, trenger inn i kongen i nords festning, gjør med dem som han vil og vinner overtaket.
8Også deres guder, deres støpebilder og deres kostbare kar av sølv og gull skal han føre som bytte til Egypt. Noen år skal han holde seg borte fra kongen i nord.
9Deretter skal han komme inn i kongen i sørs rike, men vende tilbake til sitt land.
10Sønnene hans skal ruste seg til krig og samle en meget stor hær. En av dem skal komme, flomme fram og dra gjennom; så vender han tilbake og fører krigen helt fram til hans festning.
11Da skal kongen i sør bli rasende, dra ut og kjempe mot kongen i nord. Denne reiser en stor hær, men hæren blir gitt i hans hånd.
12Når hæren er ryddet av veien, blir hjertet hans hovmodig; han feller titusener, men vinner ikke.
13For kongen i nord vender tilbake og stiller opp en større hær enn den første. Etter noen år kommer han med en stor hær og mye utstyr.
14I de tider skal mange reise seg mot kongen i sør. Voldsmenn blant ditt folk skal løfte seg for å oppfylle synet, men de snubler.
15Så kommer kongen i nord, kaster opp en beleiringsvoll og inntar en befestet by. Sørens styrker kan ikke stå imot, heller ikke hans utvalgte tropper; det finnes ikke kraft til å holde stand.
16Den som rykker inn mot ham, gjør som han vil; ingen kan stå ham imot. Han tar sin stand i det herlige landet, og ødeleggelsen skjer ved hans hånd.
17Han vender ansiktet for å komme med styrken av hele sitt rike; han vil gjøre avtaler med ham og får det til. Han gir ham en kvinne for å ødelegge riket, men det skal ikke lykkes; hun blir ikke til fordel for ham.
36Kongen skal gjøre som han vil; han opphøyer seg og gjør seg større enn hver gud og taler underfulle ord mot gudenes Gud. Han skal ha framgang inntil vreden tar slutt, for det som er fast bestemt, blir gjort.
37Han bryr seg ikke om sine fedres guder, ikke om kvinners attrå og ikke om noen gud; for han gjør seg større enn alt.
38I stedet skal han ære festningenes gud; en gud som hans fedre ikke kjente, skal han ære med gull og sølv, med kostbare steiner og med dyre skatter.
39Med en fremmed gud går han løs på de sterkeste festningene. Dem han anerkjenner, gir han stor ære; han setter dem til herskere over mange og deler ut land som betaling.
40Ved endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, men kongen i nord stormer mot ham med vogner og ryttere og mange skip. Han rykker inn i landene, flommer over og drar igjennom.
41Han kommer inn i det herlige landet, og mange faller. Men disse slipper unna hans hånd: Edom og Moab og den fremste del av ammonittene.
42Han rekker ut hånden mot landene; Egypt skal ikke slippe unna.
43Han får makt over skattkamrene med gull og sølv og over alle Egypts kostbare skatter. Libyere og kusjitter følger i hans tog.
44Men rykter fra øst og nord skal skremme ham; han drar ut i stor vrede for å ødelegge og utrydde mange.
45Han slår opp sine kongelige telt mellom havene og det herlige, hellige fjellet. Så går han mot sin ende, og ingen hjelper ham.
23Når deres kongedømme går mot slutten og syndernes mål er fullt, skal det stå fram en konge med frekt ansikt, kyndig i intriger.
24Hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal ødelegge på en forunderlig måte; han skal ha fremgang og lykkes i det han gjør. Han skal ødelegge mektige, også det hellige folket.
25Ved sin kløkt skal svik lykkes i hans hånd; han skal opphøye seg i sitt hjerte. I trygghet skal han ødelegge mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste, men uten menneskehånd skal han bli knust.
12For å ta bytte og røve, for å vende din hånd mot ruiner som igjen er bebodd, og mot et folk som er samlet fra folkene, som har buskap og eiendom, de som bor i landets midte.
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag – alt dette gjorde han – men han skal ikke slippe unna.
10Han spotter konger, og fyrster er en spøk for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og tar den.
11Så farer han videre som vinden og drar fram; han blir skyldig – hans egen kraft er hans gud.
12Fyrsten som er hos dem, skal bære på skulderen i mørket og gå ut. De skal bryte gjennom muren for å føre det ut gjennom den. Han skal dekke til ansiktet sitt, for han skal ikke se landet med sine øyne.
7Men han mener det ikke slik, og i sitt hjerte tenker han ikke så; hans plan er å ødelegge, å utrydde mange folkeslag.
15Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for å få hester og mye folk. Skal det lykkes? Skal han slippe unna? Skulle den som gjør slikt, slippe unna? Han brøt pakten – og skulle han slippe unna?
41Du har brutt ned alle hans murer, gjort hans festninger til ruiner.
15Slik skal han få mange folkeslag til å undre seg; for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som aldri ble fortalt dem, får de se, og det de ikke har hørt, får de forstå.
41Se, et folk kommer fra nord, et stort folk. Mange konger blir vekket fra jordens ytterste ender.