Jesaja 5:8
Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og mark til mark, til det ikke er mer plass igjen, så dere bor alene midt i landet!
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, og dere bor alene i landet.
Ve dem som forener hus med hus og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, slik at de alene bor i landet!
Ve dem som bygger hus ved hus, og utvider jorden, så de blir etterlatt alene midt i landet!
Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, inntil det ikke er mer plass, så dere bor alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som bygger hus inntil hus og legger jord inntil jord, helt til det ikke er rom igjen, slik at de ender opp isolert midt på jorden!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
Woe to those who add house to house and join field to field until there is no room, and you live alone in the midst of the land.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.
Vee dem, som drage det ene Huus til det andet, som føie den ene Ager til den anden, indtil der ikke er mere Rum, at I kunne alene blive siddende midt i Landet.
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og åker til åker, inntil det ikke er mer plass og dere bor alene midt i landet!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, till there is no place, that they may dwell alone in the midst of the earth!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og marker til marker, til det ikke er plass igjen, så dere må bo alene i landet!
Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet.
Ve de som legger hus ved hus og åker ved åker til det ikke er mer rom, og dere blir tvunget til å bo alene midt i landet!
Forbannet er de som legger hus til hus og felt til felt, slik at det ikke er mer plass igjen for andre i landet!
Wo to you that ioyne one house to another, and bringe one londe so nigh vnto another, till ye can get no more grounde. Wil ye dwell vpon the earth alone?
Woe vnto them that ioyne house to house, and laye fielde to fielde, till there bee no place, that ye may be placed by your selues in the mids of the earth.
Wo vnto them that ioyne one house to another, and bring one lande so nigh vnto another, that there is no more place: Wyll ye be placed alone in the myddest of the earth?
¶ Woe unto them that join house to house, [that] lay field to field, till [there be] no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Woe to those who join house to house, Who lay field to field, until there is no room, And you are made to dwell alone in the midst of the land!
Wo `to' those joining house to house, Field to field they bring near, till there is no place, And ye have been settled by yourselves In the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Cursed are those who are joining house to house, and putting field to field, till there is no more living-space for any but themselves in all the land!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, until there is no room, and you are made to dwell alone in the midst of the land!
Disaster is Coming Beware, those who accumulate houses, who also accumulate landed property until there is no land left, and you are the only landowners remaining within the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9I mine ører, sier Herren, Allhærs Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og fine, uten noen som bor i dem.
11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornskatt fra ham, har dere bygd hus av huggen stein, men dere får ikke bo i dem; dere har plantet herlige vinmarker, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
2De begjærer marker og tar dem, hus og tar dem; de undertrykker en mann og hans hus, en mann og hans arv.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, en som dere ikke kan riste nakken fri fra. Dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ulykkestid.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
13Deres rikdom blir til rov, og husene til øde. De skal bygge hus, men ikke få bo i dem, plante vinmarker, men ikke få drikke vinen deres.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
9Ve den som skaffer seg urett vinning for sitt hus, for å bygge redet sitt høyt oppe, for å berges fra ulykkens hånd.
12Husene deres blir gitt til andre, åkrer og koner sammen, for jeg rekker ut hånden mot dem som bor i landet, sier Herren.
13Ve den som bygger seg hus uten rett og loftsrom uten rettferd, som lar sin neste arbeide uten lønn og ikke gir ham hans betaling.
14Han sier: Jeg vil bygge meg et stort hus med vide loftsrom; han skjærer ut vinduer for seg, kler det med sedertre og maler det med rødfarge.
4Hør dette, dere som tråkker på den fattige og vil gjøre ende på de hjelpeløse i landet,
11For Herren gir befaling, og store hus blir slått i ruiner og små hus i stykker.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
12Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en by med urett.
1Ve dere som er trygge på Sion og som stoler på Samarias fjell, dere fornemme blant det fremste av folkene; til dere kommer Israels hus.
28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
10Derfor vil jeg gi deres kvinner til andre, markene deres til dem som tar dem i eie. For fra den minste til den største jager alle etter urett vinning; fra profet til prest gjør alle løgn.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?
14Herren kommer til dom med sitt folks eldste og med deres fyrster: Dere har ødelagt vingården; det som er røvet fra den fattige, er i husene deres.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, og på alle gater skal de si: «Ve, ve!» Til sorg kaller de bonden, og til klagesang dem som kan sørgesang.
17I alle vinmarker blir det klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og ødslig.
12Herren sender menneskene langt bort, og de forlatte stedene blir mange i landet.
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vrenger den og sprer dem som bor der.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg lot mitt folk Israel få: Se, jeg rykker dem opp fra deres eget land, og Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
17Samle sammen din bagasje fra landet, du som bor under beleiring.
1Ve dem som utsteder urettferdige vedtak, og dem som nedtegner undertrykkelse!
2De bøyer retten fra de svake og røver retten fra mitt folks fattige, så enker blir deres bytte, og de plyndrer de farløse.
13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
15Jeg slår vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene går til grunne, og mange hus blir lagt øde, sier Herren.
19For dine ruiner og øde plasser og det landet som ble revet ned, skal nå bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte.
3Jorden blir lagt helt øde og plyndret, for Herren har talt dette ordet.
17Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.
10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør ikke ende på alt! Skjær bort rankene, for de hører ikke Herren til.
18Ve dem som drar skyld med løgnens snorer og synd med vogntau,
12så du ikke, når du spiser og blir mett, bygger gode hus og bor i dem,
8Og jeg gjør landet til en ødemark fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
21De skal bygge hus og bo i dem, plante vingårder og spise frukten av dem.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, svulmer og synker som elven i Egypt.
5Kjøperne deres slakter dem uten å føle skyld; selgerne deres sier: «Velsignet være Herren! Jeg blir rik.» Og hyrdene deres viser ingen medynk med dem.
21Dette huset, som var opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av skrekk over; og han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?