Jeremia 4:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg så – og se, det var ikke et menneske, alle himmelens fugler var flyktet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 9:10 : 10 Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
  • Jer 12:4 : 4 Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
  • Hos 4:3 : 3 Derfor sørger landet, og alle som bor der, tæres bort; markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisk blir borte.
  • Sef 1:2-3 : 2 Jeg vil fullstendig utrydde alt fra jordens overflate, sier Herren. 3 Jeg vil utrydde mennesker og dyr, jeg vil utrydde himmelens fugler og havets fisker, og snublesteinene sammen med de onde. Jeg vil rydde menneskene bort fra jordens overflate, sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.

  • 78%

    23Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; på himmelen – dens lys var borte.

    24Jeg så fjellene – se, de skalv, og alle haugene ristet.

  • 28Jeg ser meg om, men det er ingen; blant disse er det ingen rådgiver. Jeg spør dem, men de svarer ikke et ord.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.

  • 29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, det bor ikke et menneske i dem.

  • 3Derfor sørger landet, og alle som bor der, tæres bort; markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisk blir borte.

  • 72%

    11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og ødslig.

    12Herren sender menneskene langt bort, og de forlatte stedene blir mange i landet.

  • 26Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 33Likene av dette folket skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr, og det skal ikke være noen som skremmer dem bort.

  • 10Ville dyr og alt fe, småkryp og fugler med vinger!

  • 4Når min ånd blir kraftløs i meg, kjenner du min sti. På den stien jeg går, har de skjult en felle for meg.

  • 21Den er skjult for alle levendes øyne, og skjult for himmelens fugler.

  • 69%

    18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

    19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.

  • 6Sauene mine flakket omkring på alle fjell og på hver høy høyde. Over hele landet ble flokken min spredt; det var ingen som spurte etter dem, og ingen som lette.

  • 8Veiene ligger øde, ingen vandrer på stiene. Han har brutt pakten, foraktet byene og ikke aktet mennesker.

  • 20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.

  • 14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.

  • 10Så sier Herren: Det skal igjen høres på dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr – i Judas byer og på Jerusalems gater som er øde, uten mennesker, uten noen som bor der, og uten dyr –

  • 7En sti som ingen rovfugl kjenner, og som falkens øye ikke har sett.

  • 11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue et menneske blant dem som bor i landet der alt tar slutt.

  • 19Da kom det en kraftig vind fra ørkenen; den tok tak i de fire hjørnene av huset, så det falt over de unge og de døde. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.

  • 1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vrenger den og sprer dem som bor der.

  • 36Så fór han forbi, og se, han var borte; jeg søkte ham, men han ble ikke funnet.

  • 17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,

  • 25Alle har skuet det; mennesket ser det på avstand.

  • 11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.

  • 6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.

  • 4Jeg kaster deg på land, slenger deg ut på marken. Jeg lar alle himmelens fugler slå seg ned på deg, og jeg metter jordens dyr med deg.

  • 15Sannheten er blitt borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir gjort til rov. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.

  • 14Himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.

  • 13På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til.

  • 2Hvorfor kom jeg, og det var ingen der? Jeg kalte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å løse ut, eller er det ikke kraft i meg til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.

  • 30Jeg søkte blant dem etter en mann som ville bygge en mur og stå i gapet foran meg til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 42De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke.

  • 21Da omkom alt levende som rørte seg på jorden – fuglene, buskapen, de ville dyrene og alt som kryper på jorden – og alle mennesker.

  • 20Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, bergskrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.

  • 39Derfor skal ørkendyr bo der sammen med sjakaler, og strutser skal bo der. Aldri mer skal den være bebodd, og fra slekt til slekt skal ingen bo der.

  • 31Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.

  • 8Som en fugl som streifer bort fra redet, slik er en mann som streifer bort fra sitt sted.

  • 24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.

  • 15Om jeg lar farlige villdyr fare gjennom landet og de gjør det øde, og landet blir til ødemark så ingen lenger går gjennom det på grunn av dyrene,

  • 28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.

  • 1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?

  • 6De blir alle sammen overlatt til fjellenes rovfugl og til jordens dyr; rovfuglen skal tilbringe sommeren på dem, og alle jordens dyr skal overvintre på dem.

  • 16Søk i Herrens bok og les! Ingen av disse skal mangle, hver får sin make; ingen av dem uteblir. For Herrens munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem.