Jobs bok 7:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Når jeg sier: «Sengen skal trøste meg, mitt leie lindre min klage,»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 6:6 : 6 For i døden minnes ingen deg. Hvem priser deg i dødsriket?
  • Sal 77:4 : 4 Jeg minnes Gud og stønner; jeg grunner, og min ånd blir overveldet. Sela.
  • Job 7:3-4 : 3 Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg. 4 Når jeg legger meg, sier jeg: «Når står jeg opp?» Kvelden drar ut, jeg er mettet av uro til morgengry.
  • Job 9:27-28 : 27 Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge bort mitt dystre åsyn og være blid, 28 så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Job 7:3-4
    2 vers
    81%

    3Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.

    4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når står jeg opp?» Kvelden drar ut, jeg er mettet av uro til morgengry.

  • 6For i døden minnes ingen deg. Hvem priser deg i dødsriket?

  • 78%

    11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

    12Er jeg havet eller et sjøuhyre, siden du setter vakt over meg?

  • 77%

    14da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner,

    15så min sjel foretrekker kvelning, døden framfor min kropp.

  • 13For da hadde jeg nå ligget stille og vært rolig; jeg hadde sovet, da hadde jeg fått hvile.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge bort mitt dystre åsyn og være blid,

  • 75%

    3Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke stige opp på mitt leie,

    4jeg unner ikke mine øyne søvn, ikke mine øyelokk slumring,

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 74%

    16Jeg har dekket sengen min med tepper, med brodert lin fra Egypt.

    17Jeg har parfymert sengen min med myrra, aloer og kanel.

  • 26Ved dette våknet jeg og så, og søvnen min var god for meg.

  • 13Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt sengen min i mørket.

  • 13I urolige tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på mennesker,

  • 73%

    2Min røst roper til Gud, jeg roper; min røst til Gud, og han lyttet til meg.

    3På nødens dag søkte jeg Herren; min hånd var utrakt om natten uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.

  • 15I drøm, i syn om natten, når dyp søvn faller over mennesker, i slumring på leiet,

  • 3Herren verner ham og holder ham i live; han blir velsignet i landet. Du overgir ham ikke til fienders vilje.

  • 1Jeg er trett av livet. Jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 20For sengen er for kort til å strekke seg ut på, og teppet for smalt til å svøpe seg i.

  • 24Når du legger deg, skal du ikke frykte; når du har lagt deg, blir søvnen din god.

  • 17Om natten blir knoklene mine gjennomboret, og senene mine får ikke hvile.

  • 5Med min røst roper jeg til Herren, og han svarer meg fra sitt hellige fjell. Sela.

  • 6Som med fete retter og overflod blir min sjel mettet; med jubelrop skal min munn prise.

  • 4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 2Også i dag er min klage bitter; min hånd er tung over mine sukk.

  • 10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 17Der slutter de onde å rase, og der får de utmattede hvile.

  • 19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, med en uopphørlig plage i knoklene.

  • 19Når mange bekymringer fyller mitt indre, gleder din trøst min sjel.

  • 8Du har gitt meg større glede i hjertet enn de har når korn og ny vin flommer.

  • 24For mine sukk kommer før maten, og mine brøl strømmer som vann.

  • 21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.

  • 8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; rer jeg meg et leie i dødsriket, se, der er du.

  • 70%

    6Om jeg taler, blir min smerte ikke lindret; og om jeg tier, hva går da bort fra meg?

    7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele min krets.

  • 13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 13Jeg ropte til morgenen. Som en løve bryter han alle mine ben; fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 7Der kunne den rettskafne føre sin sak for ham, og jeg ville for alltid bli frikjent av min dommer.

  • 40Om dagen fortæret heten meg, og kulden om natten; søvnen flyktet fra øynene mine.

  • 21Da mitt hjerte ble bittert, og det stakk i mitt indre,

  • 11Om jeg sier: Bare mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir natt,

  • 7Jeg vil prise Herren som gir meg råd; også om natten formaner mitt indre meg.