Klagesangene 1:3
Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
Juda er gått i fangenskap under nød og hard trelldom; hun bor blant hedningene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen i trange pass.
Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
Juda er gått i fangenskap under nød og tungt slaveri. Det bor blant folkeslagene og finner ingen hvile. Alle dets forfølgere innhentet det mellom trange pass.
Juda har gått i eksil etter å ha lidd; hun bor blant folkene, men finner ingen hvile for sine plager.
Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
Juda er blitt ført i fangenskap på grunn av stor nød og slaveri; hun bor blant hedningene og finner ingen hvile.
Juda er bortført på grunn av elendighet og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere tok henne igjen på trange steder.
Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt arbeid. Hun bor blant folkene, finner ingen hvile. Forfølgerne har innhentet henne i trengslens tid.
Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
Juda har gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom; hun bor nå blant hedninger og finner ingen hvile, for alle hennes forfølgere har omringet henne fra alle kanter.
Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
Judah has gone into exile, suffering and hard service. She lives among the nations but finds no rest. All her pursuers have overtaken her in narrow places.
Juda har gått i eksil på grunn av trengsel og tung trelldom. Hun bor blant nasjonene, men finner ikke hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne, midt i hennes nød.
Juda er bortført for Elendighed og for megen (Trældoms) Tjeneste, hun boer iblandt Hedningerne, hun finder ikke Ro; alle hendes Forfølgere grebe hende imellem trange (Stæder).
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Juda er gått i fangenskap på grunn av nød og stor trelldom: hun bor blant hedningene, finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne midt i trengslene.
Judah has gone into captivity because of affliction and great servitude: she dwells among the heathen, she finds no rest: all her persecutors have overtaken her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Juda har blitt ført i fangenskap på grunn av nød og hard trelldom; Hun bor blant nasjonene, finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselen.
Juda har blitt forvist på grunn av lidelse og det tunge arbeidet. Hun har levd blant nasjonene uten å finne hvile, alle forfølgerne har innhentet henne midt i trengselen.
Juda er gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor tjeneste; Hun bor blant nasjonene, men finner ingen hvile: Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens tid.
Juda er tatt som fange på grunn av plage og hardt arbeid; hennes bosted er blant nasjonene, hun finner ingen hvile: alle hennes forfølgere har innhentet henne på trange steder.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Iuda is taken presoner, because she was defyled: & for seruynge so many straunge goddes, she dwelleth now amonge the Heithen. She fyndeth no rest, all they that persecuted her, toke her, and so she dwelleth amonge hir enemies.
Iudah is caried away captiue because of affliction, and because of great seruitude: shee dwelleth among the heathen, and findeth no rest: all her persecuters tooke her in the straites.
Iuda went away by reason of the affliction and great bondage: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest, all they that persecuted her, toke her in strayte places where she coulde not escape.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude: she dwelleth among the heathen, she findeth no rest: all her persecutors overtook her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwells among the nations, she finds no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Removed hath Judah because of affliction, And because of the abundance of her service; She hath dwelt among nations, She hath not found rest, All her pursuers have overtaken her between the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; She dwelleth among the nations, she findeth no rest: All her persecutors overtook her within the straits.
Judah has been taken away as a prisoner because of trouble and hard work; her living-place is among the nations, there is no rest for her: all her attackers have overtaken her in a narrow place.
Judah is gone into captivity because of affliction, and because of great servitude; she dwells among the nations, she finds no rest: all her persecutors overtook her within the straits.
ג(Gimel) Judah has departed into exile under affliction and harsh oppression. She lives among the nations; she has found no resting place. All who pursued her overtook her in narrow straits.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått ut. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; de gikk uten kraft foran forfølgeren.
7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
11Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
15Herren forkastet alle mine mektige midt i meg; han kalte en samling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, datter Juda, i vinpressen.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
19Byene i Negev er stengt, og ingen åpner. Hele Juda er ført i eksil, helt og fullt.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
14Alle dine elskere har glemt deg, de leter ikke etter deg. For jeg har slått deg med fiendeslag, med grusom tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.
19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»
3Alle høvdingene dine flyktet sammen; uten bue ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange, de flyktet langt bort.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
7Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Reis, gå over til Kittim; heller der får du ingen ro.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i assyrernes hender, dem hun hadde lystet etter.
23Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
15Sjimea, hans sønn; Higgia, hans sønn; Asaja, hans sønn.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.