Klagesangene 4:1
Å, hvordan gullet er blitt dunkelt, det rene gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ved hvert gatehjørne.
Å, hvordan gullet er blitt dunkelt, det rene gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ved hvert gatehjørne.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
Hvordan er gullet blitt dunkelt, det fineste gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ut på alle gatehjørner.
Å, at gullet er blitt matt, det fineste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd utover på hvert gatehjørne.
Hvordan har gullet blitt falmet? Det rene gull har mistet sin glans. De hellige steinene, som en gang ble æret, ligger forlatt på hvert hjørne av gaten.
Hvordan er gullet blitt matt, hvordan er det beste gullet forandret! Helligdommens steiner er kastet ut på gatens topp.
Hvordan er guldet blitt matt! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Helligdommens steiner er blitt strødd ut i hver eneste gate.
Hvordan er gullet blitt så mørkt, det kostbare gullet så forandret? Helligdommens steiner ligger strødd på alle gatene.
Hvordan ble gull så nedverdiget, og det edle gull så forandret? De hellige steiner ligger kastet ut på alle gatehjørner.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
Hvordan har gull blitt dystert! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Sanctuariets steiner er utøst over hver eneste gate.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
Hvordan er gullet blitt matt, det rene gull forandret! De hellige steiner er strødd ut over alle gatehjørner.
How the gold has grown dim, the fine gold has changed! The holy stones lie scattered at the head of every street.
Hvordan er gullet blitt mørkt! Det fine gullet har mistet sin glans. Hellige steiner ligger strødd ved hvert gatehjørne.
Hvorledes er Guldet blevet (saa) fordunklet, det gode (kostelige) Guld (saa) forandret? Helligdommens Stene ere kastede foran paa alle Gader.
How is the gold become dim! how is the most fine gold changed! the stones of the sanctuary are poured out in the top of every street.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd utover på alle gatehjørner.
How has the gold become dim! How is the finest gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the top of every street.
How is the gold become dim! how is the most fine gold changed! the stones of the sanctuary are poured out in the top of every street.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det reneste gull forandret! Helligdommens steiner er spredt ved hvert gatehjørne.
Hvor er gullet blitt matt, den beste, den rene gull er forandret? Steinene i helligdommen er strødd ut ved hvert hjørne.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det reneste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd ut ved hvert gatehjørne.
Hvordan har gullet blitt mørkt! Hvordan er det beste gullet blitt forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
O how is the golde become so dymme? How is the goodly coloure of it so sore chaunged? and the stones of ye Sanctuary thus scatred in the corner of euery strete?
How is the golde become so dimme? the most fine golde is changed, and the stones of the Sanctuarie are scattered in the corner of euery streete.
O howe is the golde become so dimme? howe is the most fine golde so sore chaunged? and the stones of the sanctuarie thus scattered in the corner of euery streete?
¶ How is the gold become dim! [how] is the most fine gold changed! the stones of the sanctuary are poured out in the top of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How is the gold become dim, Changed the best -- the pure gold? Poured out are stones of the sanctuary At the head of all out-places.
How is the gold become dim! `how' is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How dark has the gold become! how changed the best gold! the stones of the holy place are dropping out at the top of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
א(Alef)The Prophet Speaks: Alas! Gold has lost its luster; pure gold loses value. Jewels are scattered on every street corner.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Sions dyrebare sønner, prissatt mot det rene gullet – hvordan er de nå regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå – mordere.
22Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din er blandet ut med vann.
19Sølvet sitt kaster de på gatene, og gullet blir til urenhet. Sølvet og gullet kan ikke berge dem på Herrens vredes dag. De metter ikke deres liv og fyller ikke deres innvoller, for det ble en snublestein for deres skyld.
20Sin pryds skjønnhet gjorde de til stolthet, og i det laget de bilder av sine vederstyggeligheter, sine avskyelige ting. Derfor gav jeg det til dem som noe urent.
6Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
5Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kostelige, gode skatter bar dere inn i templene deres.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.
11Klag, dere som bor i Morterkvarteret, for handelsstanden er knust; alle som veier opp sølv, er utryddet.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
10Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
11Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
6Dens steiner er et sted for safirer, og der finnes gullstøv.
1Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott. Skam har dekket ansiktene våre, for fremmede har gått inn i helligdommene i Herrens hus.
24Legg gullet i støvet og Ofir-gull blant bekkens stein.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?
17Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått ut. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; de gikk uten kraft foran forfølgeren.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn. Hennes prester vanhelliger det hellige, de gjør vold på loven.
19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»
9Banket sølv blir hentet fra Tarsis og gull fra Ufas, et arbeid av håndverker og gullsmed. Blått og purpur er deres klær; alt er verk av dyktige.
14Du vil reise deg og forbarme deg over Sion, for tiden er inne til å være nådig mot henne, den fastsatte tid er kommet.
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen?
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
4Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre og skylt bort blodskylden i Jerusalem fra hennes midte ved dommens ånd og ved en ånd som brenner.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
25Jeg vender min hånd mot deg og smelter bort slagget ditt som med lut og fjerner alt ditt bly.
18Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg; alle sammen er de kobber, tinn, jern og bly i smelteovnen – slagg av sølv er de.
19Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt til slagg, se, derfor samler jeg dere i Jerusalems midte.
21Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
6På grunn av undertrykkelsen av de hjelpeløse og på grunn av de fattiges sukk: Nå reiser jeg meg, sier Herren; jeg vil gi ham den frelsen han lengter etter.
6De øser gull av pungen og veier sølv på vektskålen. De hyrer en gullsmed, og han lager det til en gud; de bøyer seg, ja, de kaster seg ned.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tærer bort; de høyeste blant folket på jorden visner hen.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
13Det var for profetene hennes synder og prestenes misgjerninger, de som utøste blodet til rettferdige i hennes midte.
22Saksene, skålene, skjeene og ildpannene – av rent gull. Også husets inngang: de indre dørene til Det aller helligste og dørene til tempelet, til hovedsalen, var av gull.
11Har et folk byttet ut sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
1En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din arvelodd; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.