Matteus 15:22
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom og ropte til ham: «Forbarm deg over meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom ut fra de områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er grusomt plaget av en demon.
Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; min datter er hardt plaget av en ond ånd.
En kanaaneisk kvinne derfra kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene og ropte til ham, og sa: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
Og se, en kanaaneisk kvinne fra det området kom ut og ropte: Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte, Herre, Davids sønn, hjelp meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.
Se, en kanaaneisk kvinne fra de samme kystene ropte til ham: 'Herre, ha miskunn med meg, du Davids sønn; min datter er tøffet hardt av en ond ånd.'
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra den området kom og ropte: «Herre, Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter er hardt plaget av en ond ånd.»
A Canaanite woman from that area came and cried out, “Lord, Son of David, have mercy on me! My daughter is suffering terribly from demon possession.”
En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter plages forferdelig av en ond ånd.
Og see, en cananæisk Qvinde kom fra de samme Egne, raabte og sagde til ham: Herre, Davids Søn, forbarm dig over mig! min Datter plages ilde af Djævelen.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Og se, en kanaaneisk kvinne fra de traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Min datter er besatt av en ond ånd.
And behold, a woman of Canaan came out from those coasts, and cried to him, saying, Have mercy on me, O Lord, son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, thou Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Se, en kanaaneisk kvinne kom fra området og ropte: "Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er hardt plaget av en demon."
Og se, en kanaaneisk kvinne fra området kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Min datter er hardt plaget av en demon.
Og se, en kanaaneisk kvinne kom derfra og ropte: Herre, Davids sønn, ha miskunn med meg! Min datter er ille plaget av en demon.
Og en kanaaneisk kvinne kom fra de traktene, ropte og sa: Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg; datteren min er svært plaget av en uren ånd.
And beholde a woman which was a Cananite came out of ye same coostis and cryed vnto him sayinge: have mercy on me Lorde the sonne of David my doughter is pytiously vexed with a devyll.
And beholde, a woma of Canaan wete out of ye same coastes, & cried after him, sayege: O LORDE, thou sonne of Dauid, haue mercy vpon me. My doughter is sore vexed wt a deuell.
And beholde, a woman a Cananite came out of the same coasts, and cried, saying vnto him, Haue mercie on me, O Lord, the sonne of Dauid: my daughter is miserably vexed with a deuil.
And beholde, a woman of the Chananites, which came out of the same coastes, cryed vnto hym, saying: Haue mercie on me O Lorde, thou sonne of Dauid: My daughter is greeuously vexed with a deuyll.
And, behold, a woman of Canaan came out of the same coasts, and cried unto him, saying, Have mercy on me, O Lord, [thou] Son of David; my daughter is grievously vexed with a devil.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, "Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!"
and lo, a woman, a Canaanitess, from those borders having come forth, did call to him, saying, `Deal kindly with me, Sir -- Son of David; my daughter is miserably demonized.'
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And behold, a Canaanitish woman came out from those borders, and cried, saying, Have mercy on me, O Lord, thou son of David; my daughter is grievously vexed with a demon.
And a woman of Canaan came out from those parts, crying and saying, Have pity on me, O Lord, Son of David; my daughter is greatly troubled with an unclean spirit.
Behold, a Canaanite woman came out from those borders, and cried, saying, "Have mercy on me, Lord, you son of David! My daughter is severely demonized!"
A Canaanite woman from that area came and cried out,“Have mercy on me, Lord, Son of David! My daughter is horribly demon-possessed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
24Så brøt han opp derfra og dro til traktene omkring Tyros og Sidon. Han gikk inn i et hus og ville ikke at noen skulle få vite det; men han kunne ikke holde seg skjult.
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
26Kvinnen var gresk, av syrisk-fønikisk slekt. Hun ba ham drive ut demonen av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundevalpene.
28Hun svarte: Ja, Herre, for også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
29Da sa han til henne: For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
30Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen; demonen var gått ut.
31Han dro igjen bort fra traktene ved Tyros og Sidon og kom til Galileasjøen, gjennom området ved Dekapolis.
25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.»
27Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, stor er troen din! Det skal skje deg som du vil.» Og fra den stund ble datteren hennes frisk.
29Jesus dro så videre derfra, kom til Galileasjøen, gikk opp i fjellet og satte seg der.
21Så dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til områdene ved Tyrus og Sidon.
23og ba ham inntrengende: Min lille datter er nær ved å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og leve.
24Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
25Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år,
26hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide uten å ha hatt noe gagn av det; det var heller blitt verre.
27Hun hadde hørt om Jesus. Hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
38Da ropte han: 'Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
39De som gikk foran, snakket strengt til ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda mer: 'Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
40Jesus stanset og sa at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og fra samme stund ble kvinnen frisk.
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
47Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
30Og se, to blinde satt ved veien. Da de fikk høre at Jesus kom forbi, ropte de: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie. De ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
32Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?
34Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
15Han sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han er månesyk og har store plager; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg inn på ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt hele sitt livsopphold på leger uten at noen kunne helbrede henne,
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.
48Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
7Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud: Plag meg ikke!
27Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: «Ha barmhjertighet med oss, Davids sønn!»
38Og se, en mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min; han er mitt eneste barn.»
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
12Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra sykdommen din.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
2Og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, som ble kalt Magdalena, som det var gått sju demoner ut av,
28Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!