Mika 7:15

Norsk lingvistic Aug 2025

Som i de dager da du dro ut av Egypts land, vil jeg la dem se under.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 11:16 : 16 Det skal være en vei for resten av folket hans, for dem som er igjen fra Assur, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
  • Jes 51:9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du HERRENS arm! Våkn opp som i gamle dager, i eldgamle tider! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret?
  • Jes 63:11-15 : 11 Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn, 13 som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke. 14 Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn. 15 Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine veldige gjerninger? Din inderlige medlidenhet og din barmhjertighet har holdt seg tilbake fra meg.
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt. 8 Men: Så sant Herren lever, han som førte fram og som brakte etterkommerne av Israels hus fra landet i nord og fra alle landene hvor jeg hadde drevet dem bort. De skal bo i sitt eget land.
  • 2 Mos 3:20 : 20 Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.
  • Sal 68:22 : 22 Sannelig, Gud skal knuse hodet på sine fiender, den hårete issen hos den som går omkring i sin skyld.
  • Sal 78:12-72 : 12 For fedrenes øyne gjorde han under i Egypts land, på markene ved Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han stilte vannet opp som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys. 15 Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren det og ble vred; ild ble tent i Jakob, og også harme steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 De spiste og ble overmåte mette; det de ønsket, lot han komme til dem. 30 De hadde ennå ikke lagt sin lyst fra seg; maten var ennå i munnen deres 31 da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden. 32 Tross alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne som et pust, og deres år i brå angst. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig. 35 De kom i hu at Gud var deres klippe, at Gud, Den Høyeste, var deres gjenløser. 36 Men de bedro ham med sin munn og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerte var ikke fast mot ham; de var ikke tro mot hans pakt. 38 Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark. 44 Han gjorde elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke sine bekker. 45 Han sendte en sverm mot dem som åt dem opp, og frosker som ødela dem. 46 Han gav deres avling til gresshoppene, frukten av deres slit til skadedyret. 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres fikensykomorer med rim. 48 Han overga feet deres til hagl og buskapen deres til flammende lyn. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, harme, vrede og trengsel, en utsendelse av ødeleggende engler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av kraft i Kams telt. 52 Han lot sitt folk dra som en saueflokk og førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige område, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev folkene bort for dem, delte landet ut med målesnor til arv og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke. 57 De vek tilbake og svek ham som sine fedre; de ble som en svikefull bue. 58 De vakte hans vrede med sine offerhauger; med sine utskårne bilder gjorde de ham nidkjær. 59 Gud hørte det og ble harm, og han forkastet Israel dypt. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet han hadde reist blant mennesker. 61 Han gav sin kraft i fangenskap, sin prakt i fiendens hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet og ble brennende vred mot sin arv. 63 Ild fortærte hans unge menn, og hans unge kvinner ble ikke feiret med bryllupssang. 64 Prestene hans falt for sverdet, og enker etter dem fikk ikke gråte. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kjempe som roper av vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, han gav dem varig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efraims stamme. 68 Han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsker. 69 Han bygde sin helligdom som himmelens høyder, den grunnla han som jorden for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham bort fra saueinnhegningene. 71 Han hentet ham fra de diegivende søyene for å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin eiendom. 72 Han gjette dem med et helt hjerte og ledet dem med kloke hender.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Gjet ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor avsondret i skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 10Han sa: Se, jeg slutter pakt. Foran hele folket ditt vil jeg gjøre under som ikke er blitt gjort noe sted på jorden eller hos noe folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens gjerning; det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.

  • 3de tegnene og gjerningene han gjorde midt i Egypt, med farao, kongen av Egypt, og med hele landet hans,

  • 12For fedrenes øyne gjorde han under i Egypts land, på markene ved Soan.

  • 9Efraim sier: «Jeg er blitt rik, jeg har vunnet meg formue. I alt mitt strev skal ingen finne skyld hos meg, noe å regne som synd.»

  • 74%

    20Du satte tegn og under i Egypt helt til denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du har gjort deg et navn, slik det er i dag.

    21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utrakt arm og med stor redsel.

  • 19de store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og underene, den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene du er redd for.

  • 6Den dagen løftet jeg min hånd og svor for dem at jeg ville føre dem ut av Egypts land til det landet jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land.

  • 8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor skrekk, med tegn og under.

  • 8På den dagen skal du fortelle sønnen din: Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.

  • 73%

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

    14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»

  • 73%

    3Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og jeg vil gjøre mine tegn og mine under mange i Egypt.

    4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.

    5Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte.

  • 7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.

  • 22Herren gjorde store og skremmende tegn og under i Egypt, over farao og hele hans hus, for øynene våre.

  • 11Han gjorde alle de tegn og under som Herren sendte ham for å gjøre i Egypt – mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele landet hans.

  • 17Jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra nøden i Egypt til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.

  • 13I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.

  • 15Gå til Farao om morgenen. Se, han går ut til vannet. Still deg for å møte ham ved bredden av Nilen, og ta i hånden staven som ble til en slange.

  • 3Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre, til denne dag.

  • 43da han satte sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark.

  • 11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?

  • 23«Og hvem er som ditt folk, Israel, det ene folket på jorden som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn og for å gjøre store og skremmende ting for dere og for ditt land, for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypt, fra folkene og deres guder?»

  • 34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?

  • 7Vis din underfulle miskunn, du som ved din høyre hånd frelser dem som søker tilflukt fra dem som reiser seg mot dem.

  • 31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.

  • 9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.

  • 7For deres egne øyne har sett alle de store gjerningene som Herren gjorde.

  • 14Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.»

  • 18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,

  • 7Men det folket de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud. Etter dette skal de dra ut og tjene meg på dette stedet.

  • 20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.

  • 16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.

  • 4Dere har selv sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.

  • 34Jeg har sett, ja, sett hvordan mitt folk i Egypt blir mishandlet, og jeg har hørt deres sukk. Jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt.

  • 10Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • 5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.

  • 14Når sønnen din en dag spør deg: Hva er dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.

  • 31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.

  • 7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

  • 10Så førte jeg dem ut av Egypts land og ledet dem inn i ørkenen.

  • 52Han lot sitt folk dra som en saueflokk og førte dem som en hjord gjennom ørkenen.

  • 32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.