4 Mosebok 34:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Fra Asmon skal grensen svinge til Egypterbekken, og den skal ende ved havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 15:4 : 4 Så gikk den over til Asmon og kom ut ved Egypterbekken. Utløpene av grensen gikk mot havet. Dette blir sørgrensen deres.
  • 1 Mos 15:18 : 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»
  • Jos 15:47 : 47 Asjdod med sine småbyer og landsbyer, Gaza med sine småbyer og landsbyer, helt til Egypterbekken og Det store havet som grense.
  • 1 Kong 8:65 : 65 På den tiden holdt Salomo høytiden sammen med hele Israel hos seg, en stor forsamling fra Lebo-Hamat til Egypterbekken, for Herrens, vår Guds, ansikt – sju dager og sju dager, i alt fjorten dager.
  • Jes 27:12 : 12 Det skal skje den dagen: Herren skal slå av fra elvens strømløp til Egypterbeken, og dere, Israels barn, skal bli samlet én for én.
  • 4 Mos 34:6-7 : 6 Vestgrensen: Det store havet skal være deres grense. Dette skal være deres vestgrense. 7 Dette skal være deres nordgrense: Fra Det store havet skal dere trekke en linje til Hors fjell.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    2Sørgrensen begynte ved enden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.

    3Derfra gikk den ut sør for Akrabbimpasset, dro over til Zin, steg opp sør for Kadesj-Barnea, gikk videre til Hesron, steg opp til Addar og svingte av mot Karka.

    4Så gikk den over til Asmon og kom ut ved Egypterbekken. Utløpene av grensen gikk mot havet. Dette blir sørgrensen deres.

    5Østgrensen var Dødehavet fram til enden av Jordan. Nordgrensen begynte ved sjøtungen ved enden av Jordan.

  • 85%

    2Gi Israels barn dette påbud og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, landet Kanaan med dets grenser.

    3Sørgrensen skal for dere gå fra Sins ørken langs Edom. Sørgrensen skal begynne ved den østlige enden av Saltsjøen.

    4Derfra skal grensen svinge sørover til Akrabbim-hellingen og gå over til Zin. Den skal ha sine endepunkter sør for Kadesj-Barnea. Så skal den gå ut til Hasar-Addar og gå videre over til Asmon.

  • 85%

    6Vestgrensen: Det store havet skal være deres grense. Dette skal være deres vestgrense.

    7Dette skal være deres nordgrense: Fra Det store havet skal dere trekke en linje til Hors fjell.

    8Fra Hors fjell skal dere trekke en linje til inngangen til Hamat, og grensen skal få sitt endepunkt ved Sedad.

    9Så skal grensen gå til Sifron og ende ved Hasar-Einan. Dette skal være deres nordgrense.

    10Deretter skal dere trekke opp østre grense fra Hasar-Einan til Sefam.

    11Grensen skal gå ned fra Sefam til Ribla, på østsiden av kilden. Deretter skal grensen gå ned og nå bort til skråningen ved Kinneretsjøen på østsiden.

    12Så skal grensen gå ned langs Jordan og ende ved Saltsjøen. Dette skal være deres land med sine grenser rundt om.

  • 78%

    17Grensen skal gå fra havet til Hasar-Enon, grensen mot Damaskus, videre nordover langs nordsiden og grensen mot Hamat. Dette er nordsiden.

    18Østsiden: mellom Hauran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land ved Jordan; fra grensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden.

    19Sørsiden mot Negev: fra Tamar til Meribot-Kadesj-vannet, videre langs bekkefaret til det store havet. Dette er sørsiden, mot sør.

    20Vestsiden: Det store havet er grensen, fra grensen rett imot til en kommer til inngangen til Hamat. Dette er vestsiden.

  • 4Fra ørkenen og dette Libanon til den store elven, Eufrat, hele hettittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.

  • 34Grensen bøyde av vestover til Asnott-Tabor, gikk derfra til Hukok; den nådde Sebulon i sør, Asjer i vest og Juda ved Jordan, mot soloppgangen.

  • 31Jeg vil sette grensen din fra Sivsjøen til havet ved filisterne og fra ørkenen til Eufrat. For jeg vil gi landets innbyggere i deres hånd, og du skal drive dem ut foran deg.

  • 28Langs Gads grense, mot sør, sørover: Grensen går fra Tamar, via Meribat-Kadesj-vannet, langs elveløpet til Det store havet.

  • 2Hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land helt til havet i vest.

  • 15Dette er landets grense mot nord: Fra det store havet, veien mot Hetlon, til en kommer til Sedad,

  • 47Asjdod med sine småbyer og landsbyer, Gaza med sine småbyer og landsbyer, helt til Egypterbekken og Det store havet som grense.

  • 74%

    10Fra Baala svingte grensen vestover mot Se’ir-fjellet, gikk over til nordsiden av fjellet Jearim – det er Kesalon – gikk ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna.

    11Derfra gikk grensen ut til nordsiden av Ekron, ble trukket til Sjikkeron, gikk over fjellet Baala, kom ut ved Jabneel, og grensen endte ved havet.

    12Mot vest var grensen Det store havet med kysten. Dette er grensen som omkranser Judas sønner etter slektene deres.

  • 19Grensen gikk videre til skråningen ved Bet-Hogla mot nord, og grensen endte ved bukten (tungen) av Saltsjøen mot nord, ved sørenden av Jordan. Dette er sørsiden.

  • 4Fra sør, hele kanaaneernes land, Meara, som hører sidonittene til, helt til Afek, til amorittenes grense,

  • 29Grensen bøyde av til Rama og til den befestede byen Tyros; så bøyde grensen av til Hosa. Endepunktene var ved havet, i området ved Aksib,

  • 72%

    6Grensen gikk så vestover ved Mikmetat i nord, bøyde av østover mot Taanat-Sjilo og gikk videre forbi det, øst for Janoa.

    7Fra Janoa gikk den ned til Atarot og Naarata, nådde Jeriko og endte ved Jordan.

    8Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kanabekken, og den endte ved havet. Dette var arven for Efraims stamme, etter deres slekter.

  • 40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.

  • 17Dessuten Arabaen og Jordan som grense, fra Kinneret og ned til Arabasjøen, Saltsjøen, ved foten av Pisgas skråninger mot øst.

  • 3Så gikk det ned vestover til grensen for jaflettenes område, helt til grensen ved Nedre Bet-Horon og til Geser, og endte ved havet.

  • 3Og over Jordan-sletten helt til Kinneretsjøen i øst og til Jordan-sletten, Saltsjøen, i øst, langs veien til Bet-Jesjimot, og fra sør, nedenfor Pisgas skråninger.

  • 11gikk vestover til Marala, støtte på Dabbaset og kom til bekken som ligger foran Jokneam.

  • 12Grensen på nordsiden gikk fra Jordan. Grensen steg opp til skråningen nord for Jeriko, opp i fjellene vestover, og den endte i ødemarken ved Bet-Aven.

  • 5Vannene skal svinne bort fra havet, og elven tørker ut og blir tørr.

  • 7Derfra gikk grensen opp til Debir fra Akor-dalen, og den vendte nordover mot Gilgal, som ligger rett over Adummimpasset, sør for dalføret. Så gikk grensen over til vannkilden En-Sjemesj, og dens endepunkt var En-Rogel.

  • 36Amorittenes grense gikk fra Akkrabbim-hellingen, fra Sela og oppover.

  • 7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.

  • 24Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.

  • 69%

    9Grensen gikk ned til Kana-bekken, sørover bekken. Disse byene tilfalt Efraim, midt blant Manasses byer. Manasses grense gikk nord for bekken, og den munnet ut i havet.

    10Mot sør hørte det Efraim til og mot nord Manasse; havet var grensen. I nord grenset de mot Asjer og i øst mot Jisakar.

  • 27og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av Sihons kongerike, Hesjbons konge – Jordan var grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.

  • 19Kanaanittenes område strakte seg fra Sidon i retning Gerar, like til Gaza, og i retning Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim, like til Lasa.

  • 13Derfra gikk den videre østover til Gitta-Hefer og Itta-Kasin og gikk ut til Rimmon og videre til Nea.