Salmenes bok 18:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Til korlederen. Av Herrens tjener David. Han sang disse sangordene til Herren den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 22:1-9 : 1 David sang for Herren denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle fienders hånd og fra Sauls hånd. 2 Han sa: Herren er min klippe, min borg og min redningsmann. 3 Gud er min klippe; hos ham tar jeg tilflukt, mitt skjold og mitt frelseshorn, min faste borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du meg. 4 Jeg kaller på Herren, han som er verd å prises, og jeg blir frelst fra mine fiender. 5 For dødens brenninger omringet meg, lovløshetens flommer skremte meg. 6 Dødsrikets bånd omga meg, dødens snarer kom imot meg. 7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører. 8 Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred. 9 Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham. 10 Han bøyde himmelen og steg ned; tett mørke var under føttene hans. 11 Han fór av sted på kjerub og fløy; han viste seg på vindens vinger. 12 Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer. 13 Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp. 14 Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre. 15 Han sendte piler og spredte dem, lyn – og han slo dem med skrekk. 16 Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor. 17 Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vannmasser. 18 Han fridde meg fra min sterke fiende, fra mine hatere, for de var sterkere enn jeg. 19 De kom imot meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte. 20 Han førte meg ut i åpent land; han fridde meg ut fordi han hadde sin glede i meg. 21 Herren lønner meg etter min rettferd, gjengjelder meg etter mine henders renhet. 22 For jeg har holdt meg til Herrens veier, jeg har ikke handlet ondt mot min Gud. 23 For alle hans dommer var for mine øyne, og fra hans forskrifter vek jeg ikke av. 24 Jeg var hel for ham og voktet meg for min skyld. 25 Derfor gjengjeldte Herren meg etter min rettferd, etter min renhet for hans øyne. 26 Mot den trofaste viser du deg trofast, mot den ulastelige viser du deg ulastelig. 27 Mot den rene viser du deg ren, men mot den vrange viser du deg vrang. 28 Du berger et nødstedt folk, men de hovmodige ydmyker du. 29 For du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke. 30 Med deg kan jeg løpe mot en krigsflokk, med min Gud kan jeg hoppe over en mur. 31 Denne Gud – hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham. 32 For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud? 33 Gud er min sterke tilflukt; han gjør min vei ulastelig. 34 Han gjør mine føtter like hindens og lar meg stå på mine høyder. 35 Han lærer mine hender til krig, og mine armer bøyer en bronsebue. 36 Du gav meg din frelses skjold, og din godhet gjør meg stor. 37 Du gjør stegene mine vide under meg, og anklene mine vakler ikke. 38 Jeg jager mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem. 39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, de reiser seg ikke; de faller under føttene mine. 40 Du utrustet meg med kraft til strid; du bøyde dem som reiser seg mot meg, under meg. 41 Du lot mine fiender snu ryggen til; dem som hater meg, utryddet jeg. 42 De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke. 43 Jeg knuste dem som jordens støv; som leiren i gatene knuste jeg dem og tråkket dem ned. 44 Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du satte meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg. 45 Fremmede kryper for meg; når de hører om meg, lystrer de meg. 46 Fremmede visner bort; de kommer skjelvende ut av sine festninger. 47 Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelses klippe! 48 Gud, som gir meg hevn og bøyer folk under meg. 49 Du fører meg ut fra mine fiender; du løfter meg opp over dem som reiser seg mot meg; fra voldsmannen frir du meg. 50 Derfor vil jeg prise deg, Herre, blant folkene, og jeg vil lovsynge ditt navn. 51 Han gir sin konge stor frelse og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.
  • Kol 1:11 : 11 idet dere blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, til all utholdenhet og tålmodighet, med glede,
  • 1 Joh 4:19 : 19 Vi elsker fordi han elsket oss først.
  • Fil 4:13 : 13 Alt makter jeg i Kristus, han som gjør meg sterk.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg. Din vrede vendte seg bort, og du trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg stoler på ham og er ikke redd. For Herren, Herren er min styrke og min sang, han er blitt meg til frelse. 3 Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd. 5 Syng for Herren, for han har gjort storverk; la dette bli kjent over hele jorden. 6 Rop og juble, du som bor i Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.
  • Sal 34:19 : 19 Herren er nær hos dem som har et knust hjerte, og dem som er knust i ånden, frelser han.
  • Sal 36:1 : 1 Til korlederen. Av Herrens tjener, David.
  • Sal 116:16 : 16 Å, Herre, jeg er din tjener; jeg er din tjener, din tjenestekvinnes sønn. Du har løst mine bånd.
  • Sal 118:14 : 14 Herren er min styrke og min sang; han er blitt min frelse.
  • Sal 144:1-2 : 1 Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid og mine fingre til krig. 2 Han er min miskunn og min festning, mitt høye vern og min redder, mitt skjold som jeg tar min tilflukt hos, han som legger mitt folk under meg.
  • Sal 18:32 : 32 For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?
  • Sal 28:7-8 : 7 Herren er min styrke og mitt skjold; på ham stolte mitt hjerte, og jeg fikk hjelp. Derfor jubler mitt hjerte, og med min sang vil jeg prise ham. 8 Herren er styrke for sitt folk, han er en frelsens borg for sin salvede.
  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet. 2 Herren er min styrke og min lovsang; han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger, Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen. 5 Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb. 8 Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem. 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, du som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. 13 I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig. 14 Folk hørte det og skjalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet. 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort. 16 Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi. 17 Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge for evig og alltid. 19 Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen. 20 Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, trommen i hånden, og alle kvinnene gikk ut etter henne med trommer og dans. 21 Og Mirjam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyet; hest og rytter kastet han i havet!
  • Dom 5:1-9 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, og sa: 2 Når førere fører an i Israel, når folket melder seg frivillig, lov Herren! 3 Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg, jeg vil synge for Herren, jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann. 5 Fjellene skalv for Herren, selv Sinai, for Herren, Israels Gud. 6 I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier. 7 Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da kom krig til portene. Var skjold å se eller spyd blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte går til Israels ledere, til dem som meldte seg frivillig blant folket. Lov Herren! 10 Dere som rider på hvite eselhopper, dere som sitter på tepper, og dere som går på veien, tal om dette! 11 Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der forteller de om Herrens rettferdige gjerninger, Herrens rettferdige gjerninger mot hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak, ta dine fanger, Abinoams sønn! 13 Da dro en rest ned mot de mektige; Herren dro ned for meg mot heltene. 14 Fra Efraim kom de, deres rot i Amalek; etter deg, Benjamin, blant dine skarer. Fra Makir kom førere ned, og fra Sebulon de som bar skriverstaven. 15 Fyrstene i Isaskar var med Debora, og Isaskar, slik også Barak; ned i dalen gikk han i hans spor. I Rubens flokker var store hjertets overveielser. 16 Hvorfor ble du sittende mellom sauefållene for å høre hyrdenes fløyter? I Rubens delinger var store hjertets granskninger. 17 Gilead ble boende på den andre siden av Jordan; og Dan – hvorfor holdt han seg ved skipene? Asjer satt ved havets strand og slo seg ned ved sine havner. 18 Sebulon er et folk som våget sitt liv til døden, og Naftali på markens høyder. 19 Konger kom og kjempet; da kjempet Kaanans konger i Taanak ved Megiddos vann. De tok ikke sølv som bytte. 20 Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisjons bekk rev dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, i kraft! 22 Da hamret hestenes hover, av galloppen, galloppen til hans stridshester. 23 Forbann Meroz, sier Herrens engel, forbann, ja forbann dem som bor der, fordi de ikke kom Herren til hjelp, til Herrens hjelp blant heltene. 24 Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone; velsignet er hun blant kvinnene i teltet. 25 Han ba om vann, hun gav melk; i en skål for stormenn bar hun fram rømme. 26 Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode, slo det i stykker og gjennomboret hans tinning. 27 Mellom hennes føtter sank han, falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, falt; der han sank, der falt han, død. 28 Ved vinduet kikket Siseras mor ut og jamret, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor er vognenes hovslag så sene? 29 Hennes viseste fyrstinner svarer henne, også hun selv gjentar sine ord for seg: 30 Visst finner de og deler bytte: en jente, to jenter til hver mann; bytte av fargede klær til Sisera, bytte av fargede, broderte klær, et par broderte, fargede plagg – for halsene på dem som tar bytte. 31 Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba og sa: «Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er vid mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.» 2 Ingen er hellig som Herren; det finnes ingen uten deg. Det finnes heller ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke så hovmodig, tal ikke så overmodig! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet, og han veier gjerningene. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snublet, binder om seg kraft. 5 De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren dreper og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik; han fornedrer og han opphøyer. 8 Han reiser den ringe opp av støvet, han løfter den fattige fra askehaugene for å sette dem blant fyrster; han gir dem et hederssete. For jordens søyler tilhører Herren, og på dem har han lagt verden. 9 Han verner skrittene til sine trofaste, men de onde forstummer i mørket. For av egen kraft er ingen sterk. 10 Herren knuser sine motstandere; fra himmelen tordner han over dem. Herren dømmer jordens ender. Han gir sin konge styrke og løfter hornet til sin salvede.
  • Apg 13:36 : 36 For David sovnet inn etter å ha tjent Guds plan i sin egen generasjon; han ble lagt til sine fedre og så forråtnelsen.
  • Hebr 3:5 : 5 Og Moses var tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies;
  • Sal 116:1-6 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. 2 For han har bøyd sitt øre mot meg; så lenge jeg lever vil jeg påkalle ham. 3 Dødens bånd omsluttet meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant bare nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel! 5 Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6 Herren verner de enfoldige; jeg var hjelpeløs, og han frelste meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 18:2-3
    2 vers
    83%

    2Jeg elsker deg, Herre, min styrke!

    3Herren er min klippe og min borg og min redningsmann, min Gud, min klippe som jeg tar tilflukt til, mitt skjold og mitt frelseshorn, min høyborg.

  • Sal 116:1
    78%

    1Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.

  • Sal 28:7-8
    2 vers
    78%

    7Herren er min styrke og mitt skjold; på ham stolte mitt hjerte, og jeg fikk hjelp. Derfor jubler mitt hjerte, og med min sang vil jeg prise ham.

    8Herren er styrke for sitt folk, han er en frelsens borg for sin salvede.

  • Sal 118:13-14
    2 vers
    77%

    13Du støtte meg hardt for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.

    14Herren er min styrke og min sang; han er blitt min frelse.

  • Sal 144:1-2
    2 vers
    77%

    1Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid og mine fingre til krig.

    2Han er min miskunn og min festning, mitt høye vern og min redder, mitt skjold som jeg tar min tilflukt hos, han som legger mitt folk under meg.

  • 2 Mos 15:2
    76%

    2Herren er min styrke og min lovsang; han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

  • Sal 140:6-7
    2 vers
    76%

    6Stolte har lagt skjulte feller for meg; de har bredt ut nett langs veien, snarer har de satt for meg. Sela.

    7Jeg sier til Herren: Du er min Gud. Herre, hør min inderlige bønn.

  • Sal 27:1
    75%

    1Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; for hvem skulle jeg være redd?

  • Sal 59:16-17
    2 vers
    75%

    16De flakker omkring for å finne mat; blir de ikke mette, blir de natten over.

    17Men jeg vil synge om din styrke og juble om morgenen over din miskunn, for du har vært mitt vern, min tilflukt på nødens dag.

  • Sal 118:28
    75%

    28Du er min Gud, jeg vil takke deg; min Gud, jeg vil opphøye deg.

  • 2 Sam 22:2-3
    2 vers
    75%

    2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min redningsmann.

    3Gud er min klippe; hos ham tar jeg tilflukt, mitt skjold og mitt frelseshorn, min faste borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du meg.

  • Sal 18:32
    74%

    32For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?

  • Sal 119:47
    74%

    47Jeg vil fryde meg over dine bud, som jeg elsker.

  • Sal 16:1
    74%

    1Miktam. Av David. Vern meg, Gud, for jeg tar tilflukt hos deg.

  • Hab 3:19
    74%

    19Gud Herren er min styrke; han gjør føttene mine lik hindens og lar meg ferdes på mine høyder. Til korlederen. Med mine strengeinstrumenter.

  • Sal 31:4
    74%

    4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld fører og leder du meg.

  • Sal 91:2
    74%

    2Jeg sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til.»

  • Sal 31:14
    73%

    14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, legger de planer sammen om å ta livet mitt.

  • Sal 22:19
    73%

    19De deler mine klær mellom seg, og om min kappe kaster de lodd.

  • Sal 138:3
    73%

    3Den dagen jeg ropte, svarte du meg; du gav meg kraft i min sjel.

  • Sal 21:1
    73%

    1Til korlederen. En salme av David.

  • Sal 26:8
    73%

    8Herre, jeg elsker huset der du bor, stedet der din herlighet har sin bolig.

  • Sal 30:1-2
    2 vers
    73%

    1En salme, en sang til innvielsen av tempelet. Av David.

    2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.

  • 2 Sam 22:33
    73%

    33Gud er min sterke tilflukt; han gjør min vei ulastelig.

  • 2 Sam 22:18
    73%

    18Han fridde meg fra min sterke fiende, fra mine hatere, for de var sterkere enn jeg.

  • Sal 59:9
    73%

    9Men du, Herre, ler av dem; du spotter alle folkeslag.

  • Sal 119:159
    73%

    159Se, jeg elsker dine påbud; Herre, gi meg liv etter din miskunn.

  • Sal 18:17
    73%

    17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vann.

  • Sal 139:1
    72%

    1Til korlederen. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og du kjenner meg.

  • 2 Sam 22:29-30
    2 vers
    72%

    29For du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke.

    30Med deg kan jeg løpe mot en krigsflokk, med min Gud kan jeg hoppe over en mur.

  • Jes 12:2
    72%

    2Se, Gud er min frelse; jeg stoler på ham og er ikke redd. For Herren, Herren er min styrke og min sang, han er blitt meg til frelse.

  • Sal 23:1
    72%

    1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.

  • Sal 18:39
    72%

    39Jeg knuser dem, og de kan ikke reise seg; de faller under mine føtter.

  • Sal 18:29
    72%

    29Ja, du tenner min lampe; Herren, min Gud, gjør mitt mørke lyst.

  • Sal 18:35
    72%

    35Han lærer mine hender strid; mine armer bøyer en bue av bronse.

  • Sal 146:1
    72%

    1Halleluja! Lov Herren, min sjel!

  • Sal 118:6
    72%

    6Herren er med meg, jeg er ikke redd. Hva kan mennesker gjøre meg?

  • Sal 27:8
    72%

    8Mitt hjerte sier til deg: "Søk mitt ansikt!" Herre, ditt ansikt søker jeg.

  • Sal 119:12
    72%

    12Velsignet er du, Herre! Lær meg dine forskrifter.

  • Jes 25:1
    72%

    1Herren, du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn. For du har gjort under, planer fra gammelt av, i trofasthet og sannhet.

  • Sal 21:13
    72%

    13For du får dem til å snu ryggen til; med dine buestrenger sikter du mot ansiktet deres.