Salmenes bok 41:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg sa: Herre, vær meg nådig, helbred meg, for jeg har syndet mot deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 18:17 : 17 Minne om ham blir borte fra jorden, og han har ikke lenger noe navn ute på gaten.
  • Job 20:7 : 7 så går han til grunne som sin egen møkk for alltid; de som så ham, sier: «Hvor er han?»
  • Sal 22:6-8 : 6 Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme. 7 Men jeg er en mark og ikke en mann, spott for mennesker, foraktet av folket. 8 Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppen, de rister på hodet.
  • Sal 38:12 : 12 Mine kjære og venner holder seg borte fra min plage; mine nærmeste står langt borte.
  • Sal 102:8 : 8 Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl på taket.
  • Ordsp 10:7 : 7 Minnet om den rettferdige er til velsignelse, men de urettferdiges navn råtner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10For mine fiender sier om meg; de som står meg etter livet, rådslår sammen.

  • 80%

    6Mine fiender sier ondt om meg: «Når skal han dø og navnet hans gå til grunne?»

    7Kommer noen for å se meg, taler han tomme ord; hans hjerte samler ondskap for seg, og når han går ut, snakker han om det ute.

    8Alle som hater meg, hvisker sammen mot meg; de tenker ut det som er ondt mot meg.

    9En ond plage er støpt i ham; når han har lagt seg, reiser han seg ikke mer.

  • 20Med onde planer taler de om deg; fiender misbruker ditt navn.

  • 20Dette er lønnen fra Herren til mine anklagere, til dem som taler ondt mot mitt liv.

  • 8Jeg ligger våken, jeg er som en enslig fugl på taket.

  • 19Se mine fiender, for de er mange, og med hatefullt hat hater de meg.

  • 3Gi akt på meg og svar meg! Jeg flakker rastløst i min klage og må jamre.

  • 4Se hit, svar meg, Herre, min Gud! Gi mine øyne lys, så jeg ikke sovner inn i døden.

  • 76%

    19Jeg bekjenner min skyld, jeg sørger over min synd.

    20Mine fiender lever og er sterke; mange er de som hater meg på falskt vis.

  • 2Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?

  • 76%

    21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.

    22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem slik du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mange er mine sukk, og mitt hjerte er sykt.

  • Sal 7:4-5
    2 vers
    76%

    4Herren, min Gud, hvis jeg har gjort dette, om det er urett i mine hender,

    5om jeg har gjort ondt mot en som var i fred med meg, eller plyndret min fiende uten grunn,

  • 12Mine kjære og venner holder seg borte fra min plage; mine nærmeste står langt borte.

  • 7Må min fiende bli som den onde, og den som reiser seg mot meg, som den urettferdige.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»

  • 13Jeg er glemt fra hjertet som en død; jeg er blitt som et knust kar.

  • 2Vær meg nådig, Gud, for et menneske vil sluke meg; hele dagen angriper han og presser meg.

  • 10Jeg sier til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sørgeklær, under fiendens undertrykkelse?

  • 74%

    9I sin vrede river han meg i stykker og hater meg; han skjærer tenner mot meg; min fiende hvesser øynene mot meg.

    10De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.

  • 13La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne; la dem som søker min ulykke, bli dekket av spott og skam.

  • 19La ikke mine falske fiender glede seg over meg; la ikke mine hatere uten grunn blunke med øyet.

  • 2Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å fortære mitt kjøtt – mine fiender og motstandere – da snublet og falt de.

  • 3For fienden forfølger meg, han har knust mitt liv til jorden; han har latt meg bo i mørket som de som for lengst er døde.

  • 10Hvor lenge, Gud, skal en motstander håne? Skal en fiende spotte ditt navn for alltid?

  • 74%

    5I Gud – hans ord priser jeg. I Gud har jeg satt min lit; jeg er ikke redd. Hva kan mennesker gjøre meg?

    6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

  • 3Jeg vil glede meg og juble i deg, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.

  • 11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i sukk; min kraft svikter på grunn av min skyld, og mine ben tæres bort.

  • 15Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.

  • 10Se, han finner anledninger mot meg; han regner meg som sin fiende.

  • 7Jeg er utslitt av mitt sukk; hver natt væter jeg min seng, jeg dynker mitt leie med mine tårer.

  • 23Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.

  • 12Ødeleggelser er i dens midte, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.

  • 5For fremmede har reist seg mot meg, voldsmenn har søkt mitt liv; de har ikke Gud for øye. Sela.

  • 11Du har løftet mitt horn som villoksens horn; jeg er salvet med frisk olje.

  • 11Hans vrede er tent mot meg, han regner meg som en av sine fiender.

  • 14Vær villig, Herre, til å fri meg ut! Skynd deg, Herre, til min hjelp!

  • 12Gi meg ikke over til mine motstanderes vilje, for falske vitner har reist seg mot meg, og de puster ut vold.

  • 9Gi ikke den ugudelige hva han ønsker; la ikke hans plan lykkes, så de ikke løfter seg. Sela.

  • 26La dem bli til skamme og vanæres sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?

  • 4Herren støtter ham på sykeleiet; du vender om hele hans leie i hans sykdom.

  • 1En salme av David, da han flyktet for sin sønn Absalom.