Salmenes bok 83:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Slik jag dem med stormen din, og skrem dem med din virvelvind.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 10:15 : 15 Er jeg skyldig, ve meg! Er jeg uskyldig, tør jeg likevel ikke løfte hodet; jeg er mettet av skam – se min nød!
  • Sal 6:10 : 10 Herren har hørt min bønn om nåde; Herren vil ta imot min bønn.
  • Sal 9:19-20 : 19 For den fattige blir ikke glemt for alltid, de hjelpeløses håp går ikke til grunne for evig. 20 Reis deg, Herren! La ikke mennesket få makt; la folkene bli dømt for ditt ansikt.
  • Sal 34:5 : 5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg; fra alle mine redsler fridde han meg ut.
  • Sal 109:29 : 29 Må mine anklagere kle seg i skam, la dem hylle seg i sin skam som i en kappe.
  • Sal 132:18 : 18 Hans fiender vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen hans stråle.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Fyll ansiktene deres med skam, så de søker ditt navn, Herren.

  • 15Som ild brenner en skog, som en flamme setter fjellene i brann.

  • 79%

    14Vær villig, Herre, til å fri meg ut! Skynd deg, Herre, til min hjelp!

    15La dem alle bli til skamme og til spott, de som søker å ta mitt liv, for å rydde det av veien. La dem vende tilbake og bli til skam, de som gleder seg over min ulykke.

  • 26La dem bli til skamme og vanæres sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.

  • 77%

    2Gud, skynd deg å befri meg! HERRE, skynd deg til min hjelp!

    3La dem bli til skamme og forlegne, de som står meg etter livet; la dem vike tilbake og bli ydmyket, de som ønsker min ulykke.

  • 77%

    28La dem forbande – du velsigner; de reiser seg og blir til skamme, men din tjener skal glede seg.

    29Må mine anklagere kle seg i skam, la dem hylle seg i sin skam som i en kappe.

  • 13La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne; la dem som søker min ulykke, bli dekket av spott og skam.

  • 4La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanæres; la dem som legger onde planer mot meg, trekke seg tilbake og bli ydmyket.

  • 18La mine forfølgere bli til skamme, men la ikke meg bli til skamme. La dem bli forferdet, men la ikke meg bli forferdet. La ulykkens dag komme over dem, knus dem med dobbelt ødeleggelse.

  • 13Gjem dem alle sammen i støvet, bind ansiktene deres i det skjulte.

  • 75%

    15Du gjør oss til et ordtak blant folkene, til hoderisting blant folkeslagene.

    16Hele dagen står min vanære for meg, og skammen dekker ansiktet mitt

  • 22Dine fiender skal kle seg i skam, og de urettferdiges telt skal ikke finnes mer.

  • 16De blir til skamme og også vanæret, alle sammen; sammen går de bort i vanære, de som lager gudebilder.

  • 11Herre, din hånd er løftet, men de ser det ikke; de skal se og bli til skamme over din nidkjærhet for folket. Ja, ild skal fortære dine fiender.

  • 74%

    23La deres bord bli en snare for dem, og når de er trygge, en felle.

    24La øynene deres mørkne så de ikke ser, og gjør hoftene deres ustø alltid.

  • 73%

    6Gud, du kjenner min dårskap, og min skyld er ikke skjult for deg.

    7La ikke dem som håper på deg, bli til skamme for min skyld, Herre, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!

  • 5Alle som hater Sion, skal bli til skamme og vike tilbake.

  • 21La den knuste ikke vende tilbake med skam; den fattige og den nødlidende skal prise ditt navn.

  • 16Herrens øyne er vendt mot de rettferdige, hans ører mot deres rop.

  • 17La ditt ansikt lyse over din tjener, frels meg i din miskunn!

  • 15La dem alltid være for Herrens ansikt; la ham utslette minnet om dem fra jorden.

  • 9Gi ikke den ugudelige hva han ønsker; la ikke hans plan lykkes, så de ikke løfter seg. Sela.

  • 12La våre naboer få sju ganger igjen i sin egen favn den hån de har hånet deg med, Herre.

  • 20Med onde planer taler de om deg; fiender misbruker ditt navn.

  • 10Herren har hørt min bønn om nåde; Herren vil ta imot min bønn.

  • 20Reis deg, Herren! La ikke mennesket få makt; la folkene bli dømt for ditt ansikt.

  • 18Husk dette: Fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.

  • 6Øs ut din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.

  • 3Ja, ingen som venter på deg, blir til skamme. Til skamme blir de som handler troløst uten grunn.

  • 12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer! La dem flakke omkring ved din kraft, og før dem ned, vårt skjold, Herre!

  • 26Også jeg trekker skjørtene dine opp over ansiktet, så din skam blir synlig.

  • 11Men Herren er med meg som en mektig helt; derfor snubler forfølgerne mine og klarer det ikke. De blir dypt skammet fordi de ikke har lyktes, en evig vanære som aldri blir glemt.

  • 23Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.

  • 7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.

  • 10Gled dere i hans hellige navn! Må hjertet fryde seg hos dem som søker Herren.

  • 13De som sa: La oss ta Guds beitemarker i eie for oss.

  • 16Folkene skal se og bli til skamme for all sin styrke; de legger hånden over munnen, ørene deres blir døve.

  • 10Hvor lenge, Gud, skal en motstander håne? Skal en fiende spotte ditt navn for alltid?

  • 78La de hovmodige bli til skamme, for de har gjort urett mot meg med løgn; men jeg vil grunne på dine påbud.

  • 11Se, de skal bli til skamme og stå med skam, alle som er harme på deg; de som går i rette med deg, blir til intet og går til grunne.

  • 5Jeg søkte Herren, og han svarte meg; fra alle mine redsler fridde han meg ut.

  • 6Den hjelpeløses råd gjør dere til skamme, for Herren er hans tilflukt.

  • 10De sperrer opp munnen mot meg; i hån slår de meg på kinnet; alle sammen samler de seg mot meg.

  • 20De ble til skamme fordi de stolte; de kom fram dit og ble skuffet.