Romerbrevet 7:16
Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, da samtykker jeg i at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg til loven at den er god.
Men om jeg gjør det jeg ikke ønsker, tilkjenner jeg lovens gode natur.
Hvis jeg så gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg at loven er god.
Når jeg gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg loven medhold i at den er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven, at den er god.
Hvis jeg da gjør noe jeg ikke vil, medgir jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er jeg enig med loven at den er god.
And if I do what I do not want to do, I agree that the law is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg samtykke til at loven er god.
Men gjør jeg det, som jeg ikke vil, da vidner jeg med Loven, at den er god.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.
Dersom jeg da gjør det jeg ikke vil, så gir jeg loven rett i at den er god.
If then I do what I do not want to do, I agree with the law that it is good.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Yf I do now that which I wolde not I graute to the lawe that it is good.
Yf I do now that which I wil not, the graunte I, that the lawe is good.
If I doe then that which I woulde not, I consent to the Lawe, that it is good.
If I do nowe that which I woulde not, I consent vnto the lawe, that it is good.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that [it is] good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
And if what I do not will, this I do, I consent to the law that `it is' good,
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But, if I do that which I have no mind to do, I am in agreement with the law that the law is good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
But if I do what I don’t want, I agree that the law is good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
12Slik er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
15Jeg skjønner ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
19Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
22For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
23men i lemmene mine ser jeg en annen lov som kjemper mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet å være syndere, er da Kristus en tjener for synden? Slett ikke!
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
17Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
8Vi vet at loven er god dersom en bruker den på rett vis;
16Jeg sier: Lev i Ånden, så skal dere slett ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjøttet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjøttet; disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
17Den som vet hva som er godt å gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov,
15de viser at lovens krav er skrevet i hjertene deres, idet samvittigheten vitner med, og tankene deres innbyrdes enten anklager eller også forsvarer dem.)
3Men for meg er det en liten sak om jeg blir bedømt av dere eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som slaver for å adlyde, er dere slaver under den dere adlyder, enten synden til død, eller lydigheten til rettferdighet?
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
11For han som sa: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, sa også: Du skal ikke drepe. Hvis du ikke begår ekteskapsbrudd, men dreper, er du blitt en lovbryter.
17Om noen vil gjøre hans vilje, skal han lære å kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
8Da sa jeg: Se, jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om meg.
6Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
4Hver den som gjør synd, bryter også loven; ja, synd er lovbrudd.
23Alt er tillatt, men ikke alt gagner; alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
12For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
10Men dersom det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, da angrer jeg det gode jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,
14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være som under tvang, men av fri vilje.
29Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
8Sier jeg dette bare ut fra menneskelige hensyn? Sier ikke også loven det samme?