1 Korinterbrev 3:2
Jeg gav dere melk å drikke, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det. Og det er dere heller ikke nå.
Jeg gav dere melk å drikke, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det. Og det er dere heller ikke nå.
Jeg gav dere melk, ikke fast føde; for inntil nå har dere ikke vært i stand til å tåle det, og det er dere heller ikke nå.
Jeg ga dere melk, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det. Og det er dere heller ikke nå.
Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere tålte det ikke ennå, og dere tåler det heller ikke nå.
Jeg har gitt dere melk, og ikke mat, for inntil nå har dere ikke vært i stand til å bære det, og heller ikke nå er dere i stand.
Jeg gav dere melk å drikke, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det, og nå er dere fortsatt ikke i stand til det.
Jeg har gitt dere melk, og ikke fast føde: for hittil har dere ikke vært i stand til å ta imot det, og dere er det heller ikke nå.
Jeg ga dere melk å drikke og ikke fast føde, for dere kunne ikke fordøye det ennå, og dere kan faktisk ikke fortsatt.
Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde: for dere var ikke i stand til å tåle det. Ja, dere er fortsatt ikke i stand til det.
Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere var ennå ikke i stand til å ta imot det, og dere er det heller ikke nå.
Jeg har gitt dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere kunne ikke tåle det før; og enda kan dere ikke.
Jeg har gitt dere melk, ikke fast føde; for inntil nå har dere ikke vært i stand til å tåle det, og dere er fortsatt ikke i stand.
Jeg ga dere melk å drikke, og ikke fast føde; for ennå var dere ikke i stand til å ta imot det, og fremdeles er dere ikke i stand til det.
Jeg ga dere melk å drikke, og ikke fast føde; for ennå var dere ikke i stand til å ta imot det, og fremdeles er dere ikke i stand til det.
Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere kunne ikke tåle det. Nei, dere kan heller ikke nå.
I fed you with milk, not solid food, because you were not able to receive it. Even now, you are still not able.
Jeg gav dere melk, ikke fast føde, for dere var ennå ikke i stand til å tåle det. Selv nå er dere ikke i stand til det.
Jeg gav eder Melk at drikke, og ikke (haard) Mad; thi I kunde endda ikke (fordøie den), ja I kunne endnu ikke;
I have fed you with milk, and not with meat: for hitherto ye were not able to bear it, neither yet now are ye able.
Jeg har gitt dere melk å drikke, ikke fast føde, for dere var ikke i stand til å tåle det, og er det heller ikke nå.
I have fed you with milk, and not with solid food: for until now you were not able to bear it, neither yet now are you able.
I have fed you with milk, and not with meat: for hitherto ye were not able to bear it, neither yet now are ye able.
Jeg ga dere melk, ikke fast føde; for dere var ikke klare enda. Ja, ikke engang nå er dere klare,
Med melk ga jeg dere næring, ikke med fast føde, for dere var ennå ikke i stand til det, og det er dere heller ikke nå.
Jeg ga dere melk å drikke, ikke fast føde; for dere var ennå ikke i stand til det. Nei, ikke engang nå er dere i stand til det;
Jeg ga dere melk i stedet for fast føde, fordi dere ikke var i stand til å tåle det den gang, og det er dere fortsatt ikke.
I gave you mylke to drinke and not meate. For ye then were not stronge no nether yet are.
I gaue you mylke to drynke, and not meate, for ye mighte not then awaye withall, nether maye ye yet euen now, in so moch as ye are yet fleshlye.
I gaue you milke to drinke, & not meat: for yee were not yet able to beare it, neither yet nowe are yee able.
I gaue you mylke to drynke, and not meate: For ye then were not stronge, neither are ye as yet.
I have fed you with milk, and not with meat: for hitherto ye were not able [to bear it], neither yet now are ye able.
I fed you with milk, not with meat; for you weren't yet ready. Indeed, not even now are you ready,
with milk I fed you, and not with meat, for ye were not yet able, but not even yet are ye now able,
I fed you with milk, not with meat; for ye were not yet able `to bear it': nay, not even now are ye able;
I fed you with milk, not with meat; for ye were not yet able [to bear it] : nay, not even now are ye able;
I gave you milk and not meat, because you were, then, unable to take it, and even now you are not able;
I fed you with milk, not with meat; for you weren't yet ready. Indeed, not even now are you ready,
I fed you milk, not solid food, for you were not yet ready. In fact, you are still not ready,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg, søsken, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
11Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.
12For dere burde for lengst ha vært lærere; men med den tiden som er gått, trenger dere på nytt at noen lærer dere de første grunnreglene i Guds ord. Dere trenger melk, ikke fast føde.
13For den som lever av melk, er ukyndig i rettferdighetens ord; han er jo et spedbarn.
14Men den faste føden er for de modne, for dem som ved øvelse har fått sansene oppøvd til å skjelne mellom godt og ondt.
3For dere er fortsatt kjødelige. Når det er misunnelse og strid og splittelser blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskers vis?
4Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus», og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da kjødelige?
2Som nyfødte barn, leng etter den rene, åndelige melken, så dere ved den kan vokse.
3Dere har jo smakt at Herren er god.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær heller spedbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden må dere være voksne.
7selv om vi kunne ha gjort vår myndighet gjeldende som Kristi apostler. I stedet ble vi milde blant dere, slik en ammende mor ømt tar seg av sine egne barn.
8Slik, fulle av lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9Hvem er det han vil lære kunnskap, og hvem vil han gi forståelse av budskapet? Er det de som nettopp er avvent fra melk, tatt fra brystet?
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
12Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
14Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å advare dere som mine kjære barn.
15For om dere så hadde ti tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus ble jeg ved evangeliet far til dere.
3Er dere så uforstandige? Dere som begynte ved Ånden, vil dere nå fullendes ved kjødet?
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
13Dette forkynner vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den hellige Ånd, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; det er dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, fordi det bedømmes åndelig.
6Når du legger dette fram for de troende, skal du være en god tjener for Kristus Jesus, næret av troens ord og den gode lære som du har fulgt.
1Jeg skulle ønske dere ville tåle litt av min dårskap. Ja, vær tålmodige med meg!
20Men dere har ikke lært Kristus slik,
14for at vi ikke lenger skal være barn som kastes av bølgene og drives omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers falske spill, i listige knep som fører til villfarelse;
3Det blir klart at dere er et brev fra Kristus, formidlet av oss, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets tavler av kjøtt og blod.
3Slik var også vi: Da vi var umyndige, var vi holdt i trelldom under verdens grunnkrefter.
9La dere ikke drive hit og dit av mange slags og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved matregler; de som har fulgt slike, har ikke hatt noen nytte av det.
3Alle spiste den samme åndelige mat,
3Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.
9Men nå, når dere kjenner Gud—ja, mer: er blitt kjent av Gud—hvordan kan dere vende tilbake til de svake og fattige grunnkrefter? Vil dere på nytt være slaver under dem?
8Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
19Mine kjære barn, som jeg igjen har fødselsveer for, helt til Kristus får skikkelse i dere,
15Og fra barndommen av kjenner du de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
14Se, for tredje gang står jeg klar til å komme til dere. Og jeg vil ikke være til byrde. For jeg søker ikke det som er deres, men dere. For det er ikke barna som skal legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
1Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2Dere vet at da dere var hedninger, ble dere revet med mot de stumme avgudene, slik som dere ble drevet.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
11Har vi sådd åndelige goder hos dere, er det da et stort krav at vi høster materielle goder fra dere?
1Vi som er sterke, har plikt til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag.
16Han sa: Er også dere fortsatt uten forstand?
3Dere eter fettet og kler dere i ullen, dere slakter de gjødde dyrene, men hjorden gjeter dere ikke.
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og tenker dere annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
15Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
13Derfor: Hvis mat får min bror til å snuble, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.