De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: «Din far gjorde vårt åk tungt, men du må lette det for oss.» Slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde åket vårt tungt, men gjør du det lettere for oss! Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene svarte: «Slik skal du svare til dette folket: ‘Faren din gjorde åkken vår tung, men nå skal min lillefinger være tykkere enn min fars lår.’»
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
The young men who had grown up with him replied, "Here is what you should tell these people who have said to you, 'Your father made our yoke heavy; now lighten it for us': Tell them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
Og de Unge, som vare opvoxede med ham, talede til ham, sigende: Saa skal du sige til det Folk, som talede til dig, sigende: Din Fader gjorde vort Aag svart, men gjør du os det lettere, saa skal du tale til dem: Min mindste (Finger) skal være tykkere end min Faders Lænder.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du svare dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du kan gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
And the young men that had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you speak to this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make it lighter for us; thus shall you say to them, My little finger shall be thicker than my father's waist.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge menn som hadde vokst opp med ham svarte: Så skal du si til dette folket som talte til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere for oss. Så skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
And the yonge men that were growne vp with him, sayde vnto him: Where as the people haue sayde vnto the: Thy father hath made oure yock to sore, make thou it easyer for vs, Thus shalt thou saye vnto them: My litle fynger shall be thicker then my fathers loynes.
Then the yong men that were brought vp with him, spake vnto him, saying, Thus shalt thou say vnto this people, that haue spoken vnto thee, and said, Thy father hath made our yoke heauie, but make thou it lighter vnto vs: euen thus shalt thou say vnto them, My least part shalbe bigger then my fathers loynes.
And ye young men that were growen vp with him, spake vnto him, saying: Thus shalt thou speake vnto this people that haue sayd vnto thee, thy father made our yocke heauy, but make thou it vs lighter: Euen thus shalt thou say vnto them, My litle finger shalbe wayghtier then my father was in the loynes.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou [it] lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little [finger] shall be thicker than my father's loins.
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you tell this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make you it lighter to us; thus shall you speak to them, My little finger is thicker than my father's loins.
And they speak unto him -- the lads who had grown up with him -- saying, `Thus dost thou say to this people who have spoken unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, and thou, make `it' light upon us; thus dost thou speak unto them, My little `finger' is thicker than the loins of my father;
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men of his generation said to him, This is the answer to give to the people who came to you saying, Your father put a hard yoke on us; will you make it less? say to them, My little finger is thicker than my father's body;
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, "Thus you shall tell this people who spoke to you, saying, 'Your father made our yoke heavy, but make it lighter to us;' you shall say to them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
The young advisers with whom Rehoboam had grown up said to him,“Say this to these people who have said to you,‘Your father made us work hard, but now lighten our burden.’ Say this to them:‘I am a lot harsher than my father!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og sa: «Hvordan råder dere meg å svare dette folket?»
7De sa til ham: «Hvis du i dag er god mot dette folket, vinner deres velvilje og taler gode ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.»
8Men han avviste rådet fra de eldste som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og sto i hans tjeneste.
9Han sa til dem: «Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: ‘Gjør åket som din far la på oss, lettere’?»
10De unge mennene som var vokst opp med ham, sa til ham: «Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: ‘Din far gjorde vårt åk tungt, men du må gjøre det lettere for oss!’ Slik skal du si til dem: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.’»
11«Og nå: Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil legge enda mer på åket deres. Min far tuktet dere med svøper, men jeg vil tukte dere med skorpioner.»
7De sa til ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem, svare dem og tale gode ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.
8Men han forkastet rådet som de eldste hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og sto i tjeneste for ham.
9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: «Lett det åket som din far la på oss»?
13Kongen svarte folket hardt og forkastet rådet fra de eldste.
14Han talte til dem etter de unge mennenes råd og sa: Min far gjorde åket deres tungt; jeg vil legge mer til åket deres. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis du nå vil lette din fars harde arbeid og det tunge åket han la på oss, da vil vi tjene deg.
4«Din far gjorde vårt åk tungt. Men gjør nå den harde tjenesten fra din far og hans tunge åk, som han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.»
11Og nå: Min far la et tungt åk på dere; jeg vil gjøre åket deres tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avviste rådet fra de eldste.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: «Jeg vil gjøre åket deres tyngre; jeg vil legge enda mer på det. Min far tuktet dere med svøper, men jeg vil tukte dere med skorpioner.»
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres strev, deres byrder og deres tvister?
2Så sa Herren til meg: Lag deg remmer og åkstenger og sett dem på halsen din.
4Jeg vil sette gutter til deres ledere, og barn skal herske over dem.
5Folket blir undertrykt, den ene av den andre og hver av sin neste; gutten farer fram mot den gamle, den ringe mot den ansette.
6Når en mann griper sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe, bli vår leder, og la denne ruinen være under din hånd!»
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg på samme måte og sa: Før nakken deres inn under åket til kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
18Når ditt folks barn sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?
27Den dagen skal hans byrde tas bort fra din skulder og hans åk fra din nakke, og åket blir ødelagt på grunn av fetmen.
16Halm blir ikke gitt dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
11Han sa: Dette blir den retten kongen som skal herske over dere, vil ha: Han vil ta sønnene deres og sette dem ved vognene sine og blant rytterne sine, og de skal løpe foran vognene hans.
12Han vil sette dem til høvedsmenn over tusen og over femti. Noen skal pløye åkrene hans og høste inn grøden hans, og noen skal lage våpen til krig og utstyr til vognene hans.
4For hver krigsstøvel som tramper i larmen, og hver kappe dynket i blod, skal brennes opp og blir til brensel for ilden.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
10Hos oss er både den gråhårede og den gamle, eldre i dager enn din far.
9Arbeidet skal legges tungt på mennene, så de gjør det og ikke bryr seg med løgnaktige ord.
16Han vil ta tjenesteguttene og tjenestejentene deres, de beste unge mennene og eslene deres, og bruke dem i sitt arbeid.
17Han vil ta tiende av småfeet deres, og dere selv skal bli hans slaver.
22«De skal dømme folket til enhver tid. Alle de store sakene skal de bringe til deg, men alle de små skal de dømme selv. Slik skal de lette byrden for deg; de skal bære den sammen med deg.»
6Et vitnesbyrd fastsatte han i Josef da han dro ut mot landet Egypt. Jeg hører en røst jeg ikke kjente:
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er blitt et større og sterkere folk enn vi.
13Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt åk av tre, men i stedet har du satt åk av jern.
8Så nå, min sønn, hør på meg i det jeg befaler deg.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
29«Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i går kveld: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’»
8Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg bryte åket som ligger på din nakke og rive av dine bånd. De skal ikke lenger tjene fremmede.
26Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
21Hva vil du si når han setter dem over deg til hode—dem du selv har lært opp til å være herrer? Vil ikke veer gripe deg som hos en fødende kvinne?