1 Kongebok 13:33
Etter denne hendelsen vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei. Tvert imot tok han fra de laveste i folket og gjorde dem til prester for offerhaugene; hver den som ønsket det, innviet han, og de ble prester for offerhaugene.
Etter denne hendelsen vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei. Tvert imot tok han fra de laveste i folket og gjorde dem til prester for offerhaugene; hver den som ønsket det, innviet han, og de ble prester for offerhaugene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men utnevnte igjen folk av den laveste stand til prester for høystedene; den som ville, vigslet han, og han ble prest for høystedene.
Heller ikke etter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei. Tvert imot fortsatte han å gjøre hvem som helst av folket til prester ved offerhaugene; den som ønsket det, innviet han, og han ble prest ved offerhaugene.
Etter denne hendelsen vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å gjøre prester for høydene av det jevne folk. Hvem som ville, innsatte han, og han ble en av høydeprestene.
Men heller ikke etter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei; han fortsatte å lage prester av offerhaugenes folk. Han innsatte hvem som helst som hadde lyst til å bli prest for offerhaugene.
Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å gjøre av folkets laveste prester for de høye stedene; hvis noen ønsket det, ordinerte han dem, og de ble prester for de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei, men han gjorde på nytt prester av vanlige folk til de høye stedene; hvem som helst ville, vigslet han, og han ble en av prestene ved de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei. Han gjorde igjen av hvem som villig var fra folket til prester for de høye stedene. Hvem som helst som ønsket, innviet han til å bli en av prester for de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men utnevnte nye prester fra den laveste del av folket til å tjene ved høystedene. Hvem han ville, konsekrerte han, og de ble prester ved høystedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei. Han gjorde igjen av hvem som villig var fra folket til prester for de høye stedene. Hvem som helst som ønsket, innviet han til å bli en av prester for de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men han utpekte stadig prester for haugene blant folket som han ønsket. Om noen ønsket det, fylte han hans hånd, og han ble prest på haugen.
Even after this, Jeroboam did not turn away from his evil way. Instead, he made priests for the high places from all sorts of people. Anyone who wanted to become a priest, he consecrated, and they became priests for the high places.
Selv etter denne hendelsen vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å lage prester til offerhaugene fra alle folket. Hvem som helst som ønsket det, ble innviet og ble prest for offerhaugene.
Efter denne Handel vendte Jeroboam sig ikke om fra sin onde Vei, men han vendte om og gjorde Høienes Præster af de Ringeste af Folket; hvem han havde Lyst til, hans Haand fyldte han, og de bleve Præster paa Høiene.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again of the lowest of the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, and he became one of the priests of the high places.
Etter dette vendte ikke Jeroboam fra sin onde vei, men igjen laget han prester fra de laveste av folket for offerhaugene. Hver den som ønsket, innviet han, og han ble en av offerhaugenes prester.
After this, Jeroboam did not turn from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whoever desired, he consecrated him, and he became one of the priests of the high places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again of the lowest of the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, and he became one of the priests of the high places.
Etter dette vendte Jeroboam ikke fra sin onde vei, men gjorde igjen prester for offerhaugene fra alle folkene; hvem som helst som ville, viet han som prester for offerhaugene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men fortsatte å velge fra folket til prester for de høye stedene; hvem som helst som ønsket det, innviet han som prester for de høye stedene.
Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men laget igjen prester av de høye steder fra hele folket. De som ønsket det, innviet han til prester for de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sine onde veier, men ble ved å lage prester til haugene blant folket; han gjorde hvem som helst som ønsket det, til prester for offerhaugene.
Howbeit after this acte dyd not Ieroboa turne from his euell waye, but was peruerted, and made prestes of the hye places, eue of the smallest of the people: Loke whom it pleased him, his handes he fylled, & he was prest of the hye places.
Howbeit after this, Ieroboam conuerted not from his wicked way, but turned againe, and made of the lowest of the people Priests of the hie places. Who would, might consecrate him selfe, and be of the Priestes of the hie places.
Howbeit, for all that Ieroboam conuerted not from his wicked way: but turned backe, and made of the lowest of the people priestes of the hie places: And who so pleased him, he filled his hand, and he became priest of the hie places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again of the lowest of the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, and he became [one] of the priests of the high places.
After this thing Jeroboam didn't return from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whoever would, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
After this thing Jeroboam hath not turned from his evil way, and turneth back, and maketh of the extremities of the people priests of high places; he who is desirous he consecrateth his hand, and he is of the priests of the high places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
After this Jeroboam, not turning back from his evil ways, still made priests for his altars from among all the people; he made a priest of anyone desiring it, so that there might be priests of the high places.
After this thing Jeroboam didn't return from his evil way, but again made priests of the high places from among all the people. Whoever wanted to, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
A Prophet Announces the End of Jeroboam’s Dynasty After this happened, Jeroboam still did not change his evil ways; he continued to appoint common people as priests at the high places. Anyone who wanted the job he consecrated as a priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Dette ble til synd. Folket dro helt til Dan for å tilbe den ene.
31Han laget også et hus for offerhaugene og innsatte prester fra alle lag av folket, de som ikke var av Levis sønner.
32Jeroboam innstiftet en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik høytiden i Juda. Han steg opp på alteret. Slik gjorde han i Betel for å ofre til kalvene han hadde laget, og i Betel satte han opp prestene for offerhaugene som han hadde gjort.
33Han steg opp på alteret som han hadde laget i Betel på den femtende dagen i den åttende måneden, den måneden han hadde funnet på i sitt eget hjerte. Han gjorde en høytid for Israels barn og steg opp på alteret for å brenne røkelse.
34Dette ble en synd for Jeroboams hus; det førte til at det ble utryddet og utslettet fra jordens overflate.
13Prestene og levittene over hele Israel sluttet seg til ham fra hele sine områder.
14For levittene forlot beitemarkene og eiendommene sine og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og sønnene hans hadde drevet dem bort fra prestetjenesten for Herren.
15Han hadde innsatt prester for offerhaugene, for bukkeåndene og for kalvene som han hadde laget.
16Etter dem kom folk fra alle Israels stammer, de som hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.
32For det ordet han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene på offerhaugene i byene i Samaria, skal sannelig gå i oppfyllelse.
8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og hos dere er de gullkalvene som Jeroboam laget for dere som guder.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Dere har gjort dere prester slik folkene i landene har: Hver den som kommer for å la seg innvie med en ung okse og sju værer, blir prest for dem som ikke er Gud.
32Samtidig fryktet de Herren. De gjorde blant seg selv prester for offerhaugene, og disse gjorde tjeneste for dem i husene på offerhaugene.
21For Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren og førte dem til å gjøre en stor synd.
22Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.
1Og se, en Guds mann kom fra Juda ved Herrens ord til Betel, og Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, Rehabeam, kongen i Juda. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen i Juda.
3Likevel holdt han fast ved de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå; han vendte ikke fra dem.
6Likevel vek de ikke fra de syndene som Jeroboams hus førte Israel til å synde med; også han fulgte dem. Og Asjera-stolpen sto fortsatt i Samaria.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke av fra alle de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra alle de syndene Jeroboam, Nebats sønn, fikk Israel til å synde med. Han fortsatte i dem.
15Også alteret i Betel, haugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, han som fikk Israel til å synde, dette alteret og denne haugen rev han ned; han brente haugen, malte den til støv, og Asjera-stolpen brente han.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte Jeroboam, Nebats sønns, synder – han som hadde fått Israel til å synde – og han vek ikke fra dem.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra Jeroboam, Nebats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med.
9Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort. Han vek ikke fra Jeroboam, Nebats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med.
20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus uten Juda stamme alene.
30Dette skjedde på grunn av Jeroboams synder, som han selv hadde gjort og som han hadde fått Israel til å gjøre, fordi han hadde vakt Herren, Israels Gud, til vrede.
29Likevel vendte ikke Jehu bort fra Jeroboams, Nebats sønns, synder som hadde fått Israel til å synde: gullkalvene i Betel og i Dan.
3Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne alle de dagene presten Jojada veiledet ham.
3Han bygde på nytt opp høydene som Hiskia, faren hans, hadde revet ned. Han reiste altarer for Baalene, laget Asjerapåler, bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket dem.
26Han vandret i alt som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, og i den synden han gjorde og som han fikk Israel til å gjøre, så de vakte Herren, Israels Guds, harme med sine tomme avguder.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra Jeroboam, Nebats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med.
15Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
9Du har tvert imot gjort verre enn alle som var før deg. Du gikk og laget deg andre guder og støpte bilder for å egge meg til vrede; meg har du kastet bak din rygg.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.
4Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret, etter det tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.
14Også alle lederne blant prestene og folket økte sin troløshet etter alle de avskyelige skikkene hos folkeslagene. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han selv har gjort, og som han fikk Israel til å gjøre.
28Jeroboam var en dyktig og handlekraftig mann. Da Salomo så at den unge mannen gjorde sitt arbeid godt, satte han ham over hele tvangsarbeidet i Josefs hus.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
10Så gikk han en annen vei; han vendte ikke tilbake på den veien han var kommet til Betel.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var i Egypt, dit han hadde flyktet for kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
6Men Jeroboam, Nebats sønn, Salomos, Davids sønns, tjener, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre.
14Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus – i dag. Ja, nå med det samme.
18Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra Jeroboam, Nebats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med, alle sine dager.
31Men Jehu tok ikke vare på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
3Han bygde på nytt opp de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned; han reiste altere for Baal og laget en Asjera, slik Akab, kongen i Israel, hadde gjort. Han bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket dem.