1 Samuelsbok 1:16
Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
Regn ikke din tjenestekvinne som en datter av Belial. Det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.
Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne, for det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
Se ikke på din tjenerinne som en udugelig kvinne, for det er av min store sorg og fortvilelse jeg har snakket så lenge.'
Regn ikke din tjenestekvinne for en udugelig kvinne; for ut av min store angst og sorg har jeg talt til nå.'
Ikke se på din tjenestekvinne som en ugudelig kvinnen; for av overfloden av min klage og sorg har jeg talt så langt.
Ikke anse din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har snakket ut av stor nød og sorg."
Nei, regn ikke din tjenestekvinne som en uverdig kvinne, for det er av min store sorg og nød at jeg har talt helt til nå.'
Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."
Ikke anse din tjener som en datter av Belial, for jeg har bare uttrykt min dypeste sorg og klage.
Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."
Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for jeg har talt ut fra min store sorg og pine.'
Do not consider your servant a worthless woman. It is out of my great sorrow and distress that I have been speaking until now.'
Se ikke på din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har talt ut av min store bekymring og smerte.»
Agt ikke din Tjenesteqvinde som en Belials Datter; thi jeg har hidindtil talet af min Klages og min Harms Mangfoldighed.
Count not thine handmaid for a daughter of Belial: for out of the abundance of my complaint and grief have I spoken hitherto.
Regn ikke din tjenestekvinne som en ulydig kvinne, for det er ut av min overflod av sorg og nød at jeg har talt frem til nå.'
Do not consider your maidservant a wicked woman: for out of the abundance of my complaint and grief have I spoken until now.
Count not thine handmaid for a daughter of Belial: for out of the abundance of my complaint and grief have I spoken hitherto.
Tenk ikke på din tjenestekvinne som en ond kvinne; for ut av overflod av min klage og provokasjon har jeg talt inntil nå.
Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for av stor bekymring og sorg har jeg talt til nå."
Regn ikke din tjenestekvinne for en ugudelig kvinne; for av stor klage og sorg har jeg talt hittil.
Ikke regn din tjenerinne som en verdiløs kvinne, for min tale kommer fra min store sorg og sorg.
Count not thy handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.
Counte not thy handmayden a doughter of Belial: for out of my heuy thoughte and sorow haue I spoken hitherto.
Count not thine handmaide for a wicked woman: for of the abundance of my complaint and my griefe haue I spoken hitherto.
Count not thine handmayde for a wicked woman: for out of the aboundaunce of my heauynesse & griefe, haue I spoken hytherto.
Count not thine handmaid for a daughter of Belial: for out of the abundance of my complaint and grief have I spoken hitherto.
Don't count your handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.
put not thy handmaid before a daughter of worthlessness, for from the abundance of my meditation, and of my provocation, I have spoken hitherto.'
Count not thy handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.
Count not thy handmaid for a wicked woman; for out of the abundance of my complaint and my provocation have I spoken hitherto.
Do not take your servant to be a good-for-nothing woman: for my words have come from my stored-up sorrow and pain.
Don't count your handmaid for a wicked woman; for I have been speaking out of the abundance of my complaint and my provocation."
Don’t consider your servant a wicked woman. It’s just that, to this point, I have spoken from my deep pain and anguish.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Slik var det år etter år. Hver gang hun gikk opp til Herrens hus, ertet hun henne, så hun gråt og ikke ville spise.
8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen ved inngangen til Herrens tempel.
10Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.
14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
15Hanna svarte: Nei, herre! Jeg er en kvinne med en sorgtynget ånd. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg har bare tømt ut min sjel for Herrens ansikt.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
17Din tjenestekvinne sa: «Må min herre kongens ord bli meg til ro. For min herre kongen er som en Guds engel til å høre og skille mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»
1Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er løftet høyt i Herren; nå kan jeg svare mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, må gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, jeg ber, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren skal sannelig bygge min herre et varig hus. Min herre fører Herrens kriger, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg alle dine dager.
13Hun sa: «Må jeg finne velvilje i dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestekvinner.»
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så kan jeg gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.
20Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
21Rik dro jeg bort, tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg og Den Allmektige har latt ulykken ramme meg?
2Med min røst roper jeg til HERREN, med min røst ber jeg om nåde hos HERREN.
11Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
1Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.
24Så kastet hun seg ned ved føttene hans og sa: Skylden er min, herre. La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25Min herre, ta deg ikke nær av denne onde mannen Nabal. For slik som navnet hans er, slik er han: Nabal heter han, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
25«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
4Er min klage rettet mot mennesker? Hvordan skulle jeg da ikke bli utålmodig?
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har gjort din siste godhet større enn den første, ved at du ikke gikk etter de unge mennene, verken fattige eller rike.
27Se, jeg rakte ut hånden mot deg og reduserte din del. Jeg overga deg til dine hateres vilje, filisterdøtrene, som skammet seg over din skamløse ferd.