1 Samuelsbok 8:19
Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei! En konge skal vi ha over oss,
Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei! En konge skal vi ha over oss,
Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: Nei, en konge skal vi ha over oss.
Men folket nektet å høre på Samuels røst og sa: Nei, vi vil ha en konge over oss!
Men folket nektet å lytte til Samuels ord. De sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'
Men folket nektet å lytte til Samuel, og de sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss.
Men folket nektet å adlyde Samuels røst; de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
Men folket nektet å høre på Samuels ord, og de sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.
Men folket nektet å høre på Samuels stemme. "Nei," sa de, "vi vil ha en konge over oss.
Men folket nektet å høre på Samuels røst, og de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss;
Likevel ville ikke folket adlyde Samuel, og de sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'
Men folket nektet å høre på Samuels røst, og de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss;
Men folket nektet å høre på Samuel og sa: "Nei, vi vil ha en konge over oss.
The people refused to listen to Samuel and said, 'No! We want a king to rule over us.'
Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: 'Nei, vi vil ha en konge over oss.'
Og Folket vægrede sig ved at høre Samuels Røst, og de sagde: Ingenlunde, men der skal være en Konge over os.
Nevertheless the people refused to obey the voice of Samuel; and they said, Nay; but we will have a king over us;
Men folket nektet å høre på Samuel og sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss,
Nevertheless, the people refused to obey the voice of Samuel; and they said, No, but we will have a king over us,
Nevertheless the people refused to obey the voice of Samuel; and they said, Nay; but we will have a king over us;
Men folket nektet å høre på Samuels røst og sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss,
Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: «Nei, vi vil ha en konge som kan herske over oss.
Men folket nektet å lytte til Samuel og sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
Men folket nektet å lytte til Samuel; de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
Neuerthelesse the people refused to heare the voyce of Samuel, and sayde: Not so, but there shall be a kynge ouer vs,
But the people would not heare the voyce of Samuel, but did say, Nay, but there shall be a King ouer vs.
Neuerthelesse, the people woulde not heare the voyce of Samuel, but did say, Nay, not so: But there shalbe a king ouer vs,
Nevertheless the people refused to obey the voice of Samuel; and they said, Nay; but we will have a king over us;
But the people refused to listen to the voice of Samuel; and they said, No: but we will have a king over us,
And the people refuse to hearken to the voice of Samuel, and say, `Nay, but a king is over us,
But the people refused to hearken unto the voice of Samuel; and they said, Nay: but we will have a king over us,
But the people refused to hearken unto the voice of Samuel; and they said, Nay: but we will have a king over us,
But the people gave no attention to the voice of Samuel; and they said, No, but we will have a king over us,
But the people refused to listen to the voice of Samuel; and they said, "No; but we will have a king over us,
But the people refused to heed Samuel’s warning. Instead they said,“No! There will be a king over us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss til å styre oss, som alle de andre folkene.
6Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
8Slik som alle de gjerninger de har gjort fra den dag jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag—de forlot meg og tjente andre guder—slik gjør de også mot deg.
9Hør derfor på dem, men advar dem nøye og la dem få vite hvilken rett kongen som skal herske over dem, vil ha.
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
11Han sa: Dette blir den retten kongen som skal herske over dere, vil ha: Han vil ta sønnene deres og sette dem ved vognene sine og blant rytterne sine, og de skal løpe foran vognene hans.
20så skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
21Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.
22Da sa Herren til Samuel: Hør på dem, og gi dem en konge. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver mann hjem til sin by.
18Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
19Da sa hele folket til Samuel: Be for dine tjenere til HERREN din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt enda en ond gjerning ved å be oss om en konge.
20Samuel sa til folket: Vær ikke redde! Dere har gjort alt dette onde. Men vend dere bare ikke bort fra HERREN; tjen HERREN av hele hjertet.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som frelser dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere sa til ham: Sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren etter stammene og ættegruppene deres.
12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – mens HERREN, deres Gud, var deres konge.
13Og nå: Her er kongen som dere har valgt, han dere ba om. Se, HERREN har satt en konge over dere.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
14Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og du sier: «Jeg vil sette en konge over meg, som alle folkene rundt meg»,
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
3For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
21Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?
26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.
23For opprør er som spådomssynd, og trass er som å dyrke avguder og terafim. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere hvem Herren har utvalgt? Det finnes ingen som ham i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Lenge leve kongen!
16Da svarte folket: Langt derifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
8Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
14Samuel sa til folket: «Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
21Folket sa til Josva: Nei! Herren vil vi tjene.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine telt.
10Herrens ord kom til Samuel:
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: «Hør ikke på ham, og samtykk ikke.»
14Men borgerne hans hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
17Jeg satte vaktmenn over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa: Vi vil ikke lytte.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
23Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet tåpelig. Du holdt ikke det budet fra Herren, din Gud, som han befalte deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»