2 Krønikebok 16:12
I det trettiniende året av hans regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen var svært alvorlig. Også i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I det trettiniende året av hans regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen var svært alvorlig. Også i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I det trettiniende året av hans regjeringstid fikk Asa en sykdom i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig. Men i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I Asas trettiniende regjeringsår ble han syk i føttene; sykdommen ble svært alvorlig. Men også i sin sykdom søkte han ikke Herren, bare legene.
I sitt trettiende år som konge ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke HERREN, bare legene.
I det trettiniende året av sitt kongedømme, ble Asa syk i føttene, og sykdommen hans ble svært alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, bare legene.
Og i det trettiniende året av hans regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble meget alvorlig. Enda mens han var syk, søkte han ikke Herren, men legene.
Asa ble syk i føttene i det trettiniende året av sitt styre, og sykdommen var alvorlig; likevel søkte han ikke til Herren, men til legene.
Asa ble syk i føttene i sitt trettiende niende regjeringsår, og sykdommen ble meget alvorlig; men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legetjenestene.
I det trettiniende året av sin regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen hans ble svært alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I det 39. året av sin regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig; men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I sitt trettiniende styre ble Asa rammet av en gripende sykdom i beina, helt til tilstanden var svært alvorlig. Likevel søkte han ikke til HERREN, men gjorde seg til legene.
I det 39. året av sin regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig; men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I sitt trettiniende regjeringsår fikk Asa en sykdom i føttene som ble svært alvorlig. Likevel søkte han ikke Herren, men legene.
In the thirty-ninth year of his reign, Asa became diseased in his feet, and his condition became very severe. Yet even in his illness, he did not seek the LORD but relied on physicians.
I det ni og trettiende året av sin regjeringstid ble Asa rammet av en sykdom i føttene, og hans lidelse ble meget alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
Og Asa blev syg i sine Fødder i sit ni og tredivte Riges Aar, indtil hans Sygdom (tog til) overmaade; og han søgte end ikke Herren i sin Sygdom, thi (han forlod sig) paa Lægerne.
And Asa in the thirty and ninth year of his reign was diseased in his feet, until his disease was exceeding great: yet in his disease he sought not to the LORD, but to the physicians.
Og Asa fikk sykdom i føttene i det trettiniende året av hans regjeringstid, og hans sykdom ble meget alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
And Asa, in the thirty-ninth year of his reign, was diseased in his feet, until his disease was very severe; yet in his disease he did not seek the LORD, but the physicians.
And Asa in the thirty and ninth year of his reign was diseased in his feet, until his disease was exceeding great: yet in his disease he sought not to the LORD, but to the physicians.
I det trettiniende året av sin regjering ble Asa syk i føttene; sykdommen ble meget alvorlig. Likevel søkte han ikke Herren i sin sykdom, men legene.
I det trettiniende året av hans regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen ble svært alvorlig. Selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I det trettiniende året av sin regjering ble Asa syk i føttene; hans sykdom var meget alvorlig, men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
I det trettiniende året av sin regjering fikk Asa en alvorlig fotsykdom; men i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.
And Asa was diseased in his fete in the nyne and thirtieth yeare of his reigne, and endured ther ouer. Nether soughte he the LORDE in his sicknesse, but trusted vnto Phisicians.
And Asa in the nine and thirtieth yeere of his reigne was diseased in his feete, and his disease was extreme: yet he sought not the Lorde in his disease, but to the Phisicions.
And Asa in the thirtie and ninth yere of his raigne fell sicke in his feete, and that his disease continued very long: And in his sickenesse he sought not the lord, but phisitions.
And Asa in the thirty and ninth year of his reign was diseased in his feet, until his disease [was] exceeding [great]: yet in his disease he sought not to the LORD, but to the physicians.
In the thirty-ninth year of his reign Asa was diseased in his feet; his disease was exceeding great: yet in his disease he didn't seek Yahweh, but to the physicians.
And Asa is diseased -- in the thirty and ninth year of his reign -- in his feet, till his disease is excessive, and also in his disease he hath not sought Jehovah, but among physicians.
And in the thirty and ninth year of his reign Asa was diseased in his feet; his disease was exceeding great: yet in his disease he sought not to Jehovah, but to the physicians.
And in the thirty and ninth year of his reign Asa was diseased in his feet; his disease was exceeding great: yet in his disease he sought not to Jehovah, but to the physicians.
In the thirty-ninth year of his rule, Asa had a very bad disease of the feet; but he did not go to the Lord for help in his disease, but to medical men.
In the thirty-ninth year of his reign Asa was diseased in his feet; his disease was exceeding great: yet in his disease he didn't seek Yahweh, but to the physicians.
In the thirty-ninth year of his reign, Asa developed a foot disease and his disease became severe. Yet even in his disease, he did not seek the LORD, but only the doctors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Asa gikk til hvile hos sine fedre og døde i det førtiførste året av sin regjering.
14De begravde ham i graven som han hadde latt gjøre i stand for seg i Davidsbyen. De la ham på leiet som var fylt med krydder og ulike slags salver, kunstferdig tilberedt etter salveblanderens kunst. Og de tente et meget stort bål til ære for ham.
22Kong Asa lyste mobilisering over hele Juda – ingen var fritatt – og de bar bort steinene og tømmeret fra Rama, som Baesa hadde bygget med. Med det bygde kong Asa opp Geba i Benjamin og Mispa.
23Det som ellers er å fortelle om Asa – alle hans gjerninger, all hans styrke og alt han gjorde, og byene han bygde – står det ikke skrevet i Krønikeboken for Judas konger? Men i alderdommen ble føttene hans syke.
24Så gikk Asa til hvile hos fedrene sine, og han ble gravlagt hos fedrene sine i Davidsbyen, hans far Davids by. Hans sønn Josjafat ble konge i hans sted.
9For Herrens øyne farer over hele jorden for å styrke dem som helhjertet er med ham. I dette har du handlet uforstandig; fra nå av vil du ha kriger.
10Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel, for han var rasende på ham for dette. På den tiden undertrykte Asa også noen av folket.
11Asas gjerninger, de første og de siste, står skrevet i boken om Judas og Israels konger.
8Så gikk Abijam til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i Davidsbyen. Hans sønn Asa ble konge i hans sted.
9I det tjuende året av Jeroboam, Israels konge, ble Asa konge i Juda.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, derfor har arameerkongens hær sluppet unna din hånd.»
1I det trettisjette året av Asas regjering rykket Basja, Israels konge, opp mot Juda. Han bygde opp Rama for å hindre at noen gikk ut eller kom inn til Asa, kongen av Juda.
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og han sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
1Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne.
2Han fjernet de fremmede altrene og offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjerapælene.
19Og det var ikke krig før det trettifemte året av Asas regjeringstid.
11Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David.
17Men offerhaugene ble ikke tatt bort fra Israel. Likevel var Asas hjerte helt med Herren alle hans dager.
24I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Han ba til Herren, og han svarte ham og ga ham et tegn.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til kongen Jareb. Men han kan ikke helbrede dere og kan ikke lindre såret hos dere.
2Han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa, og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere når dere er med ham. Søker dere ham, lar han seg finne av dere; men forlater dere ham, vil han forlate dere.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
9Skrift av Hiskia, konge i Juda, da han var syk og ble frisk etter sin sykdom:
1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke bli frisk.
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
1I de dagene ble Hiskia syk til døden. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke leve.
2Ahasja falt gjennom gitterverket i sin øvre sal som han hadde i Samaria, og ble syk. Han sendte sendebud og sa til dem: Gå og rådspør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg kommer til å bli frisk av denne sykdommen.
11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og av kusjittene falt det så mange at de ikke hadde noen som slapp unna; de ble knust foran Herren og foran hæren hans. De tok med seg svært mye bytte.
14Men offerhaugene ble ikke fjernet. Likevel var Asas hjerte helt med Herren alle hans dager.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, overga dem til sine tjenere, og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, Arams konge, som bodde i Damaskus, og sa:
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
6Da vendte Joram tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene som de hadde påført ham ved Ramot, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, for han var syk.
43Han fulgte i alt den veien som hans far Asa hadde gått. Han vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
10De samlet seg i Jerusalem i den tredje måneden i det femtende året av Asas regjeringstid.
18Etter alt dette slo Herren ham i innvollene med en sykdom uten legedom.
19Det gikk en tid, og da slutten kom, etter to år, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under svære lidelser. Folket hans tente ikke likbål for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
16Det var krig mellom Asa og Baesa, Israels konge, alle deres dager.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,
28Baesa drepte ham i Asas tredje regjeringsår, Judas konge, og ble konge i hans sted.
1På den tiden ble Abia, Jeroboams sønn, syk.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde påført ham ved Rama da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å se til Joram, sønn av Ahab, i Jisreel, for han var syk.
19Det som ellers er å fortelle om Ahas og alt han gjorde, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske slag—ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
10Da kom Simri inn og slo ham og drepte ham i Asas, Judas konges, tjuesjuende år. Så ble Simri konge i hans sted.
8Hiskia sa til Jesaja: Hva er tegnet på at Herren vil gjøre meg frisk, og at jeg på den tredje dagen skal gå opp til Herrens hus?
21Kong Ussia var rammet av hudsykdom til den dagen han døde. Han bodde i et hus der han levde isolert, for han var utestengt fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, hadde tilsyn med kongehuset og dømte folket i landet.
20Kongen ga påbud til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og til skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja, og sa:
8Da Asa hørte disse ordene og profetien til profeten Oded, tok han mot til seg. Han fjernet avgudene fra hele Juda og Benjamin og fra byene han hadde inntatt i Efraims fjell-land, og han fornyet Herrens alter som stod foran forhallen til Herrens tempel.