2 Korinterbrev 6:11
Vi taler åpent til dere, Korinter; vårt hjerte er blitt vidt åpnet.
Vi taler åpent til dere, Korinter; vårt hjerte er blitt vidt åpnet.
Kjære korintere, vi har talt åpent til dere; vårt hjerte er vidåpent.
Vi har talt åpent til dere, Korintere; hjertet vårt er vidåpent.
Korintere, vår munn er opplatt mot dere, vårt hjerte er vidåpent.
O dere korinter, vårt munn er åpenbart for dere, vårt hjerte er utvidet.
Vår munn har åpnet seg mot dere, korintere; våre hjerter er utvidet.
Å, dere korinter, vår munn er åpen for dere, vårt hjerte er utvidet.
Kjære korintere, vi har åpnet vår munn til dere, våre hjerter er store.
O dere korintere, vår munn er åpen mot dere, vårt hjerte er utvidet.
Vi har talt åpent til dere, korintere; vårt hjerte er vidåpent.
Å dere korintere, vår tale er rettet til dere, vårt hjerte står vidt åpent.
O dere i Korint, vår munn er åpen for dere, og vårt hjerte er vidåpent.
Korintere, vår munn taler åpent til dere, vårt hjerte har stort rom.
Korintere, vår munn taler åpent til dere, vårt hjerte har stort rom.
Vi har talt fritt til dere, korintere. Våre hjerter er vidåpne.
We have spoken openly to you, Corinthians; our heart is wide open.
Vi har talt fritt til dere, korintere; vårt hjerte er vidt åpent.
O I Corinthier! vor Mund er opladt til eder, vort Hjerte haver udvidet sig.
O ye Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.
Kjære korintere, vi snakker fritt til dere, hjertet vårt er vid åpnet.
O Corinthians, our mouth is open to you, our heart is enlarged.
O ye Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.
Vår munn er åpen for dere, korintere. Vårt hjerte er utvidet.
Vår munn har vært åpen mot dere, korintere, vårt hjerte har blitt utvidet!
Vår munn er åpen for dere, å korintere, vårt hjerte er utvidet.
Vår munn er åpen mot dere, korintere, vårt hjerte er vidåpent.
O ye Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.
O ye Corinthyans oure mouth is open vnto you. Oure herte is made large:
O ye Corinthians, oure mouth is open vnto you, oure hert is made large.
O Corinthians, our mouth is open vnto you: our heart is made large.
O ye Corinthians, our mouth is open vnto you, our heart is made large:
¶ O [ye] Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.
Our mouth is open to you, Corinthians. Our heart is enlarged.
Our mouth hath been open unto you, O Corinthians, our heart hath been enlarged!
Our mouth is open unto you, O Corinthians, our heart is enlarged.
Our mouth is open unto you, O Corinthians, our heart is enlarged.
Our mouth is open to you, O Corinthians, our heart is wide.
Our mouth is open to you, Corinthians. Our heart is enlarged.
We have spoken freely to you, Corinthians; our heart has been opened wide to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Dere er ikke trengt hos oss; det er i deres egne hjerter det er trangt.
13Som motytelse – jeg taler som til barn – gjør også dere hjertene vide.
10som sørgende, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ikke har noe, og likevel eier alt.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere; for jeg har sagt det før: Vi har dere i våre hjerter, så vi vil både dø og leve sammen med dere.
4Stor frimodighet har jeg overfor dere, og stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt ut trøstet; midt i all vår trengsel flyter jeg over av glede.
14Vi strekker oss nemlig ikke for langt, som om vi ikke nådde fram til dere; for vi kom jo helt til dere med Kristi evangelium.
15Vi roser oss ikke uten mål av andres arbeid. Vi har derimot håp om at, når deres tro vokser, skal vårt virke hos dere bli utvidet etter vår målestang, i rikt mål.
1Vi gjør dere kjent, søsken, med den Guds nåde som er gitt i menighetene i Makedonia.
2For midt i stor prøvelse og trengsel rant deres overstrømmende glede og dype fattigdom over i rik gavmildhet.
7For på grunn av din kjærlighet har vi stor glede og oppmuntring, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor kunne jeg i Kristus med stor frimodighet pålegge deg det som er rett,
11Også dere skal hjelpe oss ved bønnen, slik at den nåde vi har fått til del, blir takket for av mange på våre vegne.
12For dette er vår ros, samvittighetens vitnesbyrd: at vi har opptrådt i verden—og enda mer overfor dere—i enkelhet og i oppriktighet fra Gud, ikke med kjødelig visdom, men i Guds nåde.
2Dere er vårt brev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
12Vi anbefaler ikke oss selv for dere på nytt, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
6Og dere ble våre etterfølgere og Herrens, da dere tok imot ordet under stor trengsel, og med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men på hvert sted har troen deres på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
4For av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere, med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overmål til dere.
7Men, slik dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – så vær også rike i denne gaven.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
4Men slik Gud har godkjent oss og betrodd oss evangeliet, slik taler vi: ikke for å være mennesker til lags, men Gud, han som prøver våre hjerter.
8Slik, fulle av lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
12Må Herren la dere vokse og bli rike i kjærligheten til hverandre og til alle, slik som også vi mot dere,
11Se hvor store bokstaver jeg skriver til dere med min egen hånd.
10Og det gjør dere også mot alle søsknene i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken, til å vokse enda mer.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
11I alt blir dere gjort rike til all gavmildhet, som ved oss skaper takk til Gud.
14Slik dere også delvis har forstått, at vi er deres ros, slik dere også er vår, på Herren Jesu dag.
4Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.
5For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus.
6Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
7Og vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
20Ja, dere er vår ære og vår glede.
13Derfor er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus’ glede, fordi hans ånd er blitt forfrisket ved dere alle.
12Derfor, siden vi har et slikt håp, opptrer vi med stor frimodighet
19Dere mener vel igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Foran Gud, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
19Og be også for meg, at det blir gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan gjøre kjent evangeliets mysterium.
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
24Ikke at vi vil herske over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast ved troen.
22han som også har satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
15Jeg vil aller helst bruke og bli brukt opp for deres sjelers skyld. Om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
24Vis dem derfor beviset på deres kjærlighet og på vår ros over dere, for dem og foran menighetene.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan ha tillit til dere.
17trøste deres hjerter og styrke dere i all god gjerning og tale.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.