Apostlenes gjerninger 5:24
Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.
Da både øverstepresten, kommandanten for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville over dem og undret hva dette kunne bli til.
Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.
Da høvedsmannen for tempelet og overprestene hørte disse ordene, ble de rådløse og undret seg over hva dette kunne bli til.
Da tempelhovedmannen og overprestene hørte disse ordene, ble de rådville og lurte på hva dette kunne bli til.
Da øverstepresten og tempelvokteren og de øverste prestene hørte disse tingene, tvilte de på dem hva dette skulle føre til.
Da de hørte disse ordene, ble både presten, tempelvokteren og de eldste forvirret over hva som kunne ha skjedd med dem.
Nå når overpresten og tempelkapteinen og de øverste prestene hørte dette, tvilte de på hva dette ville føre til.
Da ypperstepresten, tempelvaktsjefen og de andre yppersteprestene hørte dette, undret de seg over hva som kunne ha skjedd.
Da ypperstepresten og tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bli til.
Da øverstepresten, tempelkommandanten og de andre prester hørte dette, ble de forvirret om hva dette kunne bety.
Da ypperstepresten og tempelhøvdingen og overprestene hørte dette, ble de usikre på hva dette skulle bety.
Da ypperstepresten, tempelkapteinen og de overordnede prestene hørte dette, ble de usikre på hva dette kunne utvikle seg til.
Da ypperstepresten, tempelkommandanten og overprestene hørte dette, ble de usikre på hvordan dette skulle ende.
Da ypperstepresten, tempelkommandanten og overprestene hørte dette, ble de usikre på hvordan dette skulle ende.
Da presten og templets vakt og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de forvirret og lurte på hva dette kunne bety.
When the captain of the temple guard and the chief priests heard this, they wondered what this might lead to.
Da templvokteren og overprestene hørte dette, ble de forvirret og lurte på hva som kunne ha skjedd.
Men der baade den Ypperstepræst og Templets Høvedsmand og de (andre) Ypperstepræster hørte disse Ord, bleve de tvivlraadige om dem, hvad der vilde blive af dette.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they doubted of them whereunto this would grow.
Da øverstepresten, tempelvakten og yppersteprestene hørte dette, ble de rådvill over hva dette kunne føre til.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they were perplexed about them, wondering what this would lead to.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they doubted of them whereunto this would grow.
Da ypperstepresten, tempelkapteinen og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de veldig forundret over dem og hva som skulle bli utfallet av dette.
Da offiseren for templet og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bety.
Da høvedsmannen for templet og yppersteprestene hørte disse ordene, ble de meget forundret over dem og lurte på hva dette skulle føre til.
Da sjefen for tempelvakten og øversteprestene hørte disse ordene, ble de forvirret og undret seg over hva dette kunne bety.
When the chefe prest of all and the ruler of the temple and the hye prestes hearde these thinges they douted of them whervnto this wolde growe.
Whan the hye prest, and the rulers of the temple and the other hye prestes herde these wordes, they douted of them, whervnto this wolde growe.
Then when the chiefe Priest, and the captaine of the Temple, and the hie Priestes heard these things, they doubted of them, whereunto this would growe.
Then when the chiefe priest and the ruler of the temple, and the hye priestes hearde these thynges, they doubted of them, whervnto this woulde growe.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they doubted of them whereunto this would grow.
Now when the high priest, the captain of the temple, and the chief priests heard these words, they were very perplexed about them and what might become of this.
And as the priest, and the magistrate of the temple, and the chief priests, heard these words, they were doubting concerning them to what this would come;
Now when the captain of the temple and the chief priests heard these words, they were much perplexed concerning them whereunto this would grow.
Now when the captain of the temple and the chief priests heard these words, they were much perplexed concerning them whereunto this would grow.
Now, at these words, the captain of the Temple and the chief priests were greatly troubled about what might be the end of this business.
Now when the high priest, the captain of the temple, and the chief priests heard these words, they were very perplexed about them and what might become of this.
Now when the commander of the temple guard and the chief priests heard this report, they were greatly puzzled concerning it, wondering what this could be.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:
28Vi gav dere et strengt påbud om ikke å lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre blodet til denne mannen over oss.
21Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Så kom øverstepresten og de som var med ham; de kalte sammen Rådet og hele rådet av Israels eldste og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
23Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne bort til dem.
2De var sterkt opprørte over at de underviste folket og forkynte i Jesus oppstandelsen fra de døde.
11Mens de var på vei, se, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem,
6sammen med Annas, ypperstepresten, og Kaifas, Johannes og Aleksander, og alle som var av yppersteprestelig slekt.
7De førte dem fram og stilte dem midt i forsamlingen og forhørte dem: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
27Så kom de igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
17Da stod øverstepresten opp sammen med alle som hørte til ham – det vil si saddukeernes parti – og de ble fylt av sjalusi.
1Det skjedde en av de dagene: Mens han lærte folket i tempelet og forkynte det gode budskapet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.
15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.
1Da sa øverstepresten: Er det slik det forholder seg?
8Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.
23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
52Jesus sa til overprestene, offiserene ved templet og de eldste som var kommet ut mot ham: Som mot en røver er dere gått ut med sverd og stokker?
12Alle var forundret og rådløse; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
14Og skulle dette bli hørt av landshøvdingen, skal vi overtale ham og sørge for at dere ikke trenger å bekymre dere.
23Da han kom inn i templet, gikk overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndighet?
57Overprestene og fariseerne hadde også gitt en ordre om at hvis noen visste hvor han var, skulle han melde fra, så de kunne gripe ham.
53De førte Jesus til overpresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.
35Så sa han til dem: Menn av Israel, pass dere for hva dere er i ferd med å gjøre med disse menneskene.
66Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både overprester og skriftlærde, og de førte ham inn for rådet sitt.
2Overprestene og de skriftlærde lette etter hvordan de kunne få ham drept; for de var redde for folket.
18Overprestene og de skriftlærde hørte dette og søkte å få ham drept; for de var redde for ham, fordi hele folkemengden var slått av undring over hans lære.
12De fant meg verken i tempelet i ordskifte med noen eller mens jeg skapte opptøyer i folkemengden, verken i synagogene eller rundt om i byen.
57De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste hadde samlet seg.
3Da samlet øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gårdsplassen til øverstepresten, som het Kaifas,
62Da reiste øverstepresten seg og sa: Svarer du ikke? Hva er det disse vitner anklager deg for?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
6Han prøvde til og med å vanhellige tempelet. Vi pågrep ham og ville dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde hendt med Peter.
19De skriftlærde og overprestene forsøkte i samme stund å legge hånd på ham, men de var redde for folket; for de forsto at han hadde talt denne lignelsen mot dem.
47Da samlet overprestene og fariseerne Rådet og sa: Hva gjør vi? For denne mannen gjør mange tegn.
32Fariseerne hørte at folket murret om ham, og både fariseerne og overprestene sendte tjenere for å gripe ham.
48men de fant ikke ut hvordan de skulle gjøre det, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
60Da reiste overpresten seg midt i forsamlingen og spurte Jesus: Svarer du ikke? Hva er det disse vitner mot deg?
40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan legge frem for denne uroen. Da han hadde sagt dette, lot han forsamlingen gå.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
45Tjenerne kom så til overprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?
24Annas sendte ham da bundet til Kaifas, øverstepresten.
20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,