2 Mosebok 15:23
De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, fordi det var bittert; derfor ble stedet kalt Mara.
De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
Og de kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, fordi det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet fra Mara, for det var bittert: derfor kalte de stedet Mara.
Og da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannene i Marah, for de var bitre; derfor ble navnet kalt Marah.
Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor kalte han stedet Mara.
De kom til Mara, men kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannet, for det var bittert; derfor ble stedet kalt Marah.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
When they came to Marah, they could not drink its water because it was bitter. That is why the place is called Marah.
Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet fra Mara, fordi det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Saa kom de til Marah, men de kunde ikke drikke Vandet i Marah, thi det var beeskt; derfor kaldte han dens Navn Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert; derfor kaltes det Mara.
And when they came to Marah, they could not drink the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert: derfor ble stedet kalt Mara.
Da de kom til Mara, var vannet uegnet til å drikke, for Maras vann var bittert, og derfor ble det kalt Mara.
At the last they came to Mara: but they coude not drynke off the waters for bitternesse, for they were better. therfore the name of the place was called Mara.
Then came they to Marath, but they coude not drinke ye water for bytternes, for it was very bytter. Therfore was it called Marah, (yt is bytternes.)
And whe they came to Marah, they could not drinke of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of the place was called Marah.
And when they came to Marah, they coulde not drynke of the waters of Marah, for they were bytter: therefore the name of the place was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they [were] bitter: therefore the name of it was called Marah.
When they came to Marah, they couldn't drink from the waters of Marah, for they were bitter. Therefore the name of it was called Marah.{Marah means bitter.}
and they come in to Marah, and have not been able to drink the waters of Marah, for they `are' bitter; therefore hath `one' called its name Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, the water was no good for drinking, for the waters of Marah were bitter, which is why it was named Marah.
When they came to Marah, they couldn't drink from the waters of Marah, for they were bitter. Therefore its name was called Marah.
Then they came to Marah, but they were not able to drink the waters of Marah, because they were bitter.(That is why its name was Marah.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Da murret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
25Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der satte han for dem lov og rett, og der satte han dem på prøve.
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen. De dro ut til ørkenen Sjur og gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
8De brøt opp fra Pi-Hahirot, gikk midt gjennom sjøen ut i ørkenen og vandret tre dagsreiser i Etam-ørkenen. Så slo de leir i Mara.
9De brøt opp fra Mara og kom til Elim. I Elim var det tolv kilder og sytti palmetrær, og der slo de leir.
10De brøt opp fra Elim og slo leir ved Sivsjøen.
1Hele Israels menighet brøt opp fra ørkenen Sin, etter sine dagsmarsjer, etter Herrens befaling. De slo leir ved Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
14Derfor heter det i Boken om Herrens kriger: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon».
15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.
16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn! Syng om den!
14De brøt opp fra Alusj og slo leir i Refidim; der var det ikke vann for folket å drikke.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kranglet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: Er Herren i vår midte eller ikke?
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
13Dette var Meribas vann, der israelittene trettet med HERREN, og han viste seg hellig blant dem.
24Alle egypterne grov rundt Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av Nilens vann.
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn, ikke for fikentrær, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»
2Det var ikke vann for forsamlingen, og de samlet seg mot Moses og Aron.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
27Så kom de til Elim. Der var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de slo leir der ved vannet.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
44Han gjorde elvene deres til blod, og de kunne ikke drikke av bekkene.
20Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.
23Presten skal skrive disse forbannelsene i en bok og stryke dem ut ned i det bitre vannet.
24Så skal han gi kvinnen det bitre forbannelsesvannet å drikke. Vannet som bringer forbannelse, skal komme inn i henne som bitterhet.
15Så ble Mirjam stengt ute utenfor leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.
11Renner det fra samme kildeåpning både søtt og bittert vann?
15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen til dere?»
11Så løftet Moses hånden og slo to ganger mot klippen med staven. Det strømmet rikelig med vann, og forsamlingen og buskapen deres drakk.
7Derfra dro de videre til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med rike vannløp.
22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.
21Fisken i Nilen døde, og elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen. Det var blod i hele Egypt.
14Dette var fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meriba i Sin-ørkenen, da menigheten kivet, og dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesj i Sin-ørkenen.
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
11Stjernen heter Malurt. En tredel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
9De dro opp til Eskoldalen og så landet, og de tok motet fra Israels barn, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
22Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.
15Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»