2 Mosebok 9:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Bare i landet Gosen, der israelittene var, var det ikke hagl.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 9:4 : 4 Herren skal gjøre forskjell mellom Israels buskap og Egypts buskap. Ikke noe av det som tilhører israelittene, skal dø.
  • 2 Mos 11:7 : 7 Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
  • 2 Mos 12:13 : 13 Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
  • 2 Mos 9:6 : 6 Neste dag gjorde Herren dette: Alt av egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én.
  • 2 Mos 10:23 : 23 Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
  • Jes 32:18-19 : 18 Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem, på rolige hvilesteder. 19 Hagl skal slå ned skogen, og byen blir lagt lav i lavlandet.
  • 2 Mos 8:22-28 : 22 Moses svarte: Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne, like for øynene på dem, uten at de steiner oss? 23 Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han sier oss. 24 Da sa Farao: Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare dra ikke langt bort. Be for meg. 25 Moses sa: Se, jeg går nå fra deg og vil be til Herren, så skal fluesvermen vike fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans i morgen. Bare må ikke Farao igjen begynne å bedra ved å hindre folket i å dra for å ofre til Herren. 26 Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren. 27 Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen. 28 Men også denne gangen gjorde Farao hjertet hardt og lot ikke folket dra.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.

    18Se, i morgen ved denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slikt som det aldri har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.

    19Send nå folk av sted og få i sikkerhet buskapen din og alt du har ute på marken! Alle mennesker og dyr som finnes på marken og ikke blir ført i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.

    20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.

    21Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.

    22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over alt som gror på marken i landet Egypt.

    23Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild slo ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.

    24Det kom hagl, og ild flammet midt i haglet, svært kraftig – slikt som det ikke har vært i hele Egypts land siden det ble et folk.

    25Haglet slo i hele Egypt alt som var på marken, både mennesker og dyr. All vegetasjon på marken slo haglet ned, og alle trær på marken knuste det.

  • 78%

    31Lin og bygg ble slått ned, for bygget sto i aks og linet i blomst.

    32Men hvete og spelt ble ikke ødelagt, for de er seinmodne.

    33Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.

    34Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.

    35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.

  • 76%

    12Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppene, så de kommer over landet Egypt og spiser all vegetasjon i landet, alt som haglet har latt bli igjen.

    13Moses rakte ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, hadde østenvinden brakt med seg gresshoppene.

    14Gresshoppene kom opp over hele Egypt og slo seg ned i hele Egypts område; de var svært tallrike. Før dem hadde det aldri vært slike gresshopper, og etter dem skal det ikke komme slike.

    15De dekket hele landets overflate, og landet ble mørkt. De åt all vegetasjonen i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt bli igjen. Det fantes ikke noe grønt tilbake, verken på trærne eller på markens vekster, i hele Egypt.

    16Da skyndte Farao seg å kalle Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

  • 73%

    27Da sendte farao bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, jeg og folket mitt er de skyldige.

    28Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.

    29Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, skal jeg løfte hendene mine opp til Herren. Tordenen vil stanse, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.

  • 72%

    6Neste dag gjorde Herren dette: Alt av egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én.

    7Farao sendte av sted folk, og se: Ikke én av israelittenes dyr var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket fare.

    8Herren sa til Moses og Aron: Ta fulle never med sot fra en ovn, og Moses skal kaste det mot himmelen for øynene på farao.

    9Det skal bli til fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.

    10De tok ovnssot og sto framfor farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.

  • 19Herren vendte det til en meget sterk vestavind; den tok gresshoppene med seg og drev dem inn i Sivsjøen. Ikke én eneste gresshoppe ble igjen i hele Egypts område.

  • 22Moses svarte: Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne, like for øynene på dem, uten at de steiner oss?

  • 32Han gjorde regnet deres til hagl og sendte ildflammer i landet deres.

  • 70%

    4For hvis du nekter å la folket mitt gå, sender jeg i morgen gresshopper inn i landet ditt.

    5De skal dekke landets overflate, så man ikke kan se landet. De skal spise resten som er igjen etter haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere ute på marken.

    6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og husene i hele Egypt—slikt har verken dine fedre eller dine fedres fedre sett fra den dagen de ble til på jorden og til denne dagen. Så snudde han og gikk ut fra Farao.

  • 14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt og mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.

  • 69%

    3se, da skal Herrens hånd ramme buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.

    4Herren skal gjøre forskjell mellom Israels buskap og Egypts buskap. Ikke noe av det som tilhører israelittene, skal dø.

  • 6Det skal bli et stort skrik i hele Egypt, slikt som det ikke har vært maken til, og slikt som det aldri mer skal bli.

  • 68%

    29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra Faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.

    30Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.

  • 24Da sa Farao: Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare dra ikke langt bort. Be for meg.

  • 26for å la det regne over et land der ingen bor, over en ørken der det ikke finnes mennesker,

  • 21Og svære hagl, tunge som talenter, falt ned fra himmelen over menneskene, og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, for plagen var svært stor.

  • 11når det gjaldt alle de tegnene og underene som Herren sendte ham for å utføre i Egypt, mot farao og alle hans tjenere og hele hans land,

  • 11Mens de flyktet for Israel nedover skråningen fra Bet-Horon, lot Herren store haglsteiner falle over dem fra himmelen, helt til Aseka, og de døde. Det var flere som døde av haglsteinen enn dem israelittene felte med sverdet.