Hebreerbrevet 11:10
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
For han ventet på byen med grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggherre og skaper.
For han ventet på en by som har grunnvoller, hvis byggemester og skaper er Gud.
For han ventet på byen med faste grunnlag, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han så frem til en by med fundament, hvis byggherre og skaper er Gud.
For han ventet på byen med grunnvoller, som er bygd av Gud.
For han så etter en by som har grunnvoller, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på den byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som arkitekt og byggmester.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
For han så frem til en by med faste grunnmurer, hvis byggmester og skaper er Gud.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
For he was waiting for the city that has foundations, whose architect and builder is God.
for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
thi han forventede den Stad, som haver Grundvold, hvis Bygmester og Forarbeider er Gud.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper.
For he looked for a city which has foundations, whose builder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker is God.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester til.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, den som har Gud selv som byggmester og skaper.
For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud selv som bygningsmann og skaper.
For han så frem til den byen som har faste grunnvoller, den som Gud er byggmester og skaper av.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
for he loked for a cite which hath a foundacion, whose buylder and maker is God.
For he looked for a citie hauing a foundation, whose builder and maker is God.
For he loked for a citie hauyng a foundation, whose buylder and maker is God.
For he looked for a city which hath foundations, whose builder and maker [is] God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
for he was looking for the city having the foundations, whose artificer and constructor `is' God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
for he looked for the city which hath the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking for the strong town, whose builder and maker is God.
For he looked for the city which has the foundations, whose builder and maker is God.
For he was looking forward to the city with firm foundations, whose architect and builder is God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3I tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees, ikke er blitt til av det synlige.
4I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; gjennom den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om gavene hans. Og gjennom den taler han ennå, selv om han er død.
5I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
7I tro ble Noa advart om det som ennå ikke var å se; i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er av tro.
8I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
9I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
14For de som sier slikt, viser klart at de søker et hjemland.
15Om de hadde tenkt på det landet som de dro ut fra, hadde de hatt anledning til å vende tilbake.
16Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
19Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.
11I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.
14For her har vi ikke en by som består; vi søker den som skal komme.
25Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
26Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.
27I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.
28I tro holdt han påsken og utstrykelsen av blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.
38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.
39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
2Han er tro mot ham som innsatte ham, slik også Moses var tro i hele hans hus.
3For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i samme grad som den som har bygd huset, har større ære enn huset.
4For hvert hus blir bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt være.
19Han ble ikke svak i troen; han tenkte ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var omkring hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
21for han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
15Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.
13For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
10For han var ennå i sin stamfar da Melkisedek møtte ham.
36For dere trenger utholdenhet, så dere, når dere har gjort Guds vilje, kan få løftet.
37For ennå en helt liten stund, så skal han som kommer, komme og ikke drøye.
6Abram trodde Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
2med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. For den gleden som lå foran ham, holdt han ut korset og foraktet skammen, og han satte seg ved høyre side av Guds trone.
1For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
17Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
18for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
19Dette har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, som når inn til det innerste bak forhenget,
30I tro falt Jerikos murer, etter at de hadde blitt omringet i sju dager.
9Pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor Isak.
4De sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn med toppen i himmelen. La oss gjøre oss et navn, så vi ikke blir spredt utover hele jorden.»
46han som fant nåde for Guds åsyn og ba om å få finne en bolig for Jakobs Gud.
6Men han som ikke kan føres i deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.