Hebreerbrevet 11:1
Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
Troen er full visshet om det vi håper på, overbevisning om det vi ikke ser.
Troen er et pant på det vi håper, en overbevisning om ting vi ikke ser.
Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.
Tro er da en fast grunn for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
Tro er trygghet i det som håpes, en overbevisning om det som ikke sees.
Tro er det vi håper på, beviset for ting som ikke er sett.
Troen er en fast tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke kan se.
Nå er troen en realitet av de ting som håpes på, et bevis for de ting som ikke sees.
Tro er en tillitsfull overbevisning om det man håper på, og visshet om det man ikke kan se.
Nå er troen en trygg tillit til det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
Nå er tro det sikre grunnlaget for det man håper på, og beviset for det man ikke ser.
Troen er sikkerheten om det en håper på, bevisstheten om det en ikke ser.
Troen er sikkerheten om det en håper på, bevisstheten om det en ikke ser.
Troen er visshet om det vi håper, bevis om det vi ikke ser.
Now faith is the assurance of things hoped for, the conviction of things not seen.
Tro er en tillit til det man håper på, et bevis på ting en ikke ser.
Men Troen er en Bestandighed i det, som haabes, en fast Overbeviisning om, det, som ikke sees.
Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.
Tro er en tillit til det vi håper på, en overbevisning om virkeligheten av det vi ikke ser.
Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.
Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.
Nå er tro en overbevisning om det man håper på, visshet om ting man ikke ser.
Tro er en tillit til det man håper på, en overbevisning om det man ikke ser.
Tro er å ha tillit til det man håper på, en overbevisning om det man ikke kan se.
Troen er det vi håper på, det som gir visshet om ting vi ikke ser.
Now faith is assurance of [things] hoped for, a conviction of things not seen.
Fayth is a sure confidence of thynges which are hoped for and a certayntie of thynges which are not sene.
Faith is a sure confidence of thinges which are hoped for, and a certaynte of thinges which are not sene.
Nowe faith is the ground of things, which are hoped for, and the euidence of things which are not seene.
Fayth is the grounde of thynges hoped for, the euidence of thynges not seene.
¶ Now faith is the substance of things hoped for, the evidence of things not seen.
Now faith is assurance of things hoped for, proof of things not seen.
And faith is of things hoped for a confidence, of matters not seen a conviction,
Now faith is assurance of `things' hoped for, a conviction of things not seen.
Now faith is assurance of [things] hoped for, a conviction of things not seen.
Now faith is the substance of things hoped for, and the sign that the things not seen are true.
Now faith is assurance of things hoped for, proof of things not seen.
People Commended for Their Faith Now faith is being sure of what we hope for, being convinced of what we do not see.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3I tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees, ikke er blitt til av det synlige.
4I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; gjennom den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om gavene hans. Og gjennom den taler han ennå, selv om han er død.
5I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
7I tro ble Noa advart om det som ennå ikke var å se; i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er av tro.
8I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
9I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
11I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.
7(for vi vandrer ved tro, ikke ved syn).
39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
27I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.
24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?
25Men hvis vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.
7for at prøvingen av deres tro, mer verdifull enn gull som forgår, men som prøves ved ild, skal bli funnet til pris, ære og herlighet ved Jesu Kristi åpenbaring.
8Ham elsker dere uten å ha sett ham; og enda dere ikke ser ham nå, tror dere og jubler med en usigelig og herlig glede,
9idet dere vinner målet for troen, sjelenes frelse.
17Så kommer troen av det en hører, og det en hører, ved Guds ord.
11Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for: «Den rettferdige skal leve av tro.»
30I tro falt Jerikos murer, etter at de hadde blitt omringet i sju dager.
21ved ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet, slik at deres tro og håp er rettet mot Gud.
5For ved Ånden venter vi av tro den rettferdigheten vi håper på.
20I tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
18for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
19Dette har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, som når inn til det innerste bak forhenget,
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for håpets fulle visshet, helt til enden,
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
13Så blir de stående: tro, håp og kjærlighet, disse tre. Men størst av dem er kjærligheten.
4og utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
3for dere vet at prøvingen av troen deres skaper utholdenhet.
17slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. Dette skjedde foran Gud, som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt være.
22Du ser at troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen fullendt.
17Slik er også troen: Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
13Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.
6Slik også: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
12I ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
26For likesom kroppen er død uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
5dette på grunn av håpet som venter dere i himmelen; det har dere tidligere hørt om i sannhetens ord, evangeliet.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,
3Vi minnes deres tro som viser seg i gjerning, deres kjærlighet som viser seg i arbeid, og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Gud og Far.
24Dere ser altså at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger og ikke av tro alene.
22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.
3Hva så om noen var troløse? Vil deres troløshet oppheve Guds trofasthet?