Hebreerbrevet 11:27

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 11:13 : 13 I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
  • 2 Mos 2:14-15 : 14 Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Så er saken blitt kjent.» 15 Da farao fikk høre om dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet for farao og slo seg ned i landet Midjan; han satte seg ved en brønn.
  • Hebr 11:1 : 1 Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
  • 2 Mos 14:10-13 : 10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren. 11 De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?» 12 «Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» 13 Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
  • 2 Mos 10:28-29 : 28 Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø. 29 Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
  • 1 Tim 1:17 : 17 Evighetens konge, den udødelige, usynlige, den eneste vise Gud: ham tilkommer ære og herlighet i evigheters evighet. Amen.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet og bor i et utilnærmelig lys; ham har intet menneske sett, og ingen kan se. Ham være ære og evig makt. Amen.
  • Hebr 6:15 : 15 Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.
  • Hebr 10:32 : 32 Men husk de første dagene: Da dere var blitt opplyst, holdt dere ut en stor kamp under lidelser,
  • 2 Mos 11:8 : 8 Alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og kaste seg ned for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg! Og etter det vil jeg gå ut. Så gikk Moses ut fra farao i brennende sinne.
  • 2 Mos 12:11 : 11 Slik skal dere spise det: med beltet om livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
  • 2 Mos 12:37-42 : 37 Israelittene brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots, foruten kvinner og barn. 38 Også en stor, blandet flokk dro opp sammen med dem, dessuten småfe og storfe, en meget stor buskap. 39 De bakte usyrede kaker av deigen de hadde tatt med fra Egypt, for den var ikke syret. De var blitt drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde heller ikke gjort i stand niste for seg. 40 Den tiden Israels barn bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år. 41 Da de fire hundre og tretti årene var til ende, på selve denne dagen, dro alle Herrens hærskarer ut av Egypt. 42 Det var en våkenatt for Herren for å føre dem ut av Egypt. Denne natten skal være en våkenatt for Herren for alle israelittene gjennom alle slekter.
  • 2 Mos 12:50 : 50 Alle israelittene gjorde slik som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.
  • 2 Mos 13:17-21 : 17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt. 18 Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker. 19 Moses tok med seg beina til Josef, for Josef hadde tatt Israels sønner i en høytidelig ed og sagt: Gud skal sannelig se til dere; da skal dere føre mine bein opp herfra med dere. 20 Så brøt de opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved grensen til ørkenen. 21 Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne vandre både dag og natt.
  • Sal 16:8 : 8 Jeg har alltid Herren for øye; han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke vakle.
  • Matt 10:22 : 22 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
  • Matt 24:13 : 13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
  • Mark 4:17 : 17 men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
  • Mark 13:13 : 13 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
  • Apg 2:25 : 25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd, for at jeg ikke skal vakle.
  • 1 Kor 13:7 : 7 Alt tåler den, alt tror den, alt håper den, alt utholder den.
  • 2 Kor 4:18 : 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
  • 2 Mos 4:19 : 19 Herren sa til Moses i Midjan: Dra tilbake til Egypt, for alle mennene som sto deg etter livet, er døde.
  • Hebr 12:2-3 : 2 med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. For den gleden som lå foran ham, holdt han ut korset og foraktet skammen, og han satte seg ved høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet.
  • Jak 5:11 : 11 Se, vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og dere har sett hvilken utgang Herren gav, for Herren er rik på medfølelse og barmhjertig.
  • 1 Pet 1:8 : 8 Ham elsker dere uten å ha sett ham; og enda dere ikke ser ham nå, tror dere og jubler med en usigelig og herlig glede,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22I tro talte Josef, da han skulle dø, om israelittenes utgang, og han ga påbud om sine ben.

    23I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.

    24I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter.

    25Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.

    26Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.

  • 80%

    28I tro holdt han påsken og utstrykelsen av blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.

    29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.

    30I tro falt Jerikos murer, etter at de hadde blitt omringet i sju dager.

    31I tro gikk ikke Rahab, den prostituerte, til grunne sammen med dem som var ulydige, fordi hun tok imot speiderne i fred.

  • 75%

    1Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.

    2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

    3I tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees, ikke er blitt til av det synlige.

    4I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; gjennom den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om gavene hans. Og gjennom den taler han ennå, selv om han er død.

    5I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.

    6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.

    7I tro ble Noa advart om det som ennå ikke var å se; i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er av tro.

    8I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.

    9I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.

    10For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.

    11I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.

  • 13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

  • 71%

    38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.

    39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,

  • 69%

    16Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.

    17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.

  • 69%

    33De som ved tro seiret over kongeriker, øvde rettferd, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,

    34slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble styrket etter svakhet, ble sterke i krig, drev fiendtlige hærer på flukt.

  • 31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • 3hans tegn og gjerninger som han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele landet hans,

  • 24Han så en som ble behandlet urett, kom til hjelp og skaffet den undertrykte rett ved å slå egypteren i hjel.

  • 68%

    19Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.

    20I tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.

  • 13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»

  • 38Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem.

  • 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.

  • 67%

    20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.

    21Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.

  • 67%

    11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.

    12Han så seg om både hit og dit, og da han ikke oppdaget noen, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 67%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.

  • 18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

  • 17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.

  • 21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.

  • 17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • 6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 3Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Og mannen Moses var meget høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.

  • 6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.

  • 20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,