Hebreerbrevet 11:27
I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.
I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så Den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. For han holdt ut, som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, etter å ha sett ham som er usynlig.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt fast ved det usynlige, som om han så det.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så ham som er usynlig.
I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han sto fast som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han utholdt med troen på den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith he left Egypt, not fearing the anger of the king, for he persevered as though seeing the one who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
Formedelst Tro forlod han Ægypten og frygtede ikke for Kongens Vrede; thi han holdt hart ved den Usynlige, som om han saae ham.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede: for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured as seeing Him who is invisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som en som ser den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten frykt for kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
By fayth he forsoke Egypt and feared not the fearcenes of the kynge. For he endured even as he had sene him which is invisible.
By faith he forsoke Egipte, and feared not the fearcenes of the kynge: for he endured, eue as though he had sene him which is inuisible.
By faith he forsooke Egypt, and feared not the fiercenes of the king: for he endured, as he that sawe him which is inuisible.
By fayth he forsoke Egypt, fearyng not the wrath of the kyng: For he endured, euen as though he had seene him which is inuisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith, he left Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured, as seeing him who is invisible.
by faith he left Egypt behind, not having been afraid of the wrath of the king, for, as seeing the Invisible One -- he endured;
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he went out of Egypt, not being turned from his purpose by fear of the wrath of the king; for he kept on his way, as seeing him who is unseen.
By faith, he left Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he left Egypt without fearing the king’s anger, for he persevered as though he could see the one who is invisible.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22I tro talte Josef, da han skulle dø, om israelittenes utgang, og han ga påbud om sine ben.
23I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.
24I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter.
25Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
26Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.
28I tro holdt han påsken og utstrykelsen av blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
30I tro falt Jerikos murer, etter at de hadde blitt omringet i sju dager.
31I tro gikk ikke Rahab, den prostituerte, til grunne sammen med dem som var ulydige, fordi hun tok imot speiderne i fred.
1Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3I tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees, ikke er blitt til av det synlige.
4I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; gjennom den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om gavene hans. Og gjennom den taler han ennå, selv om han er død.
5I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
7I tro ble Noa advart om det som ennå ikke var å se; i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er av tro.
8I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
9I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
11I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.
13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.
39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,
16Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
33De som ved tro seiret over kongeriker, øvde rettferd, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,
34slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble styrket etter svakhet, ble sterke i krig, drev fiendtlige hærer på flukt.
31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
3hans tegn og gjerninger som han gjorde midt i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og mot hele landet hans,
24Han så en som ble behandlet urett, kom til hjelp og skaffet den undertrykte rett ved å slå egypteren i hjel.
19Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.
20I tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
38Egypt gledet seg da de dro, for redselen for dem hadde falt over dem.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige varer en kort tid, men det usynlige er evig.
20Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.
21Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.
12Han så seg om både hit og dit, og da han ikke oppdaget noen, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Da han gikk nærmere for å se, lød en røst fra Herren til ham:
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.
18Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
3Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Og mannen Moses var meget høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble styrket i troen og ga Gud ære,