Hebreerbrevet 11:33

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De som ved tro seiret over kongeriker, øvde rettferd, fikk løfter oppfylt, stengte løvenes gap,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 14:5-6 : 5 Så gikk Samson sammen med faren og moren ned til Timna. Da de kom til vingårdene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham. 6 Da kom Herrens Ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker slik en river et kje, og i hånden hadde han ingenting. Men han fortalte verken far eller mor hva han hadde gjort.
  • 1 Sam 17:33-36 : 33 Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.» 34 Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken, 35 så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den. 36 Både løven og bjørnen har din tjener slått i hjel. Denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.»
  • Sal 144:1-2 : 1 Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid, mine fingre til krig. 2 Han er min miskunn og min borg, mitt høye vern og min redningsmann, mitt skjold; i ham søker jeg tilflukt, han som legger mitt folk under meg.
  • Sal 144:10 : 10 Du som gir kongene seier, du som frir David, sin tjener, fra det onde sverdet.
  • Dan 6:20-23 : 20 Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?» 22 Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!» 23 «Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
  • Gal 3:16 : 16 Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
  • 2 Tim 4:17 : 17 Men Herren sto ved min side og styrket meg, for at budskapet skulle bli forkynt fullt ut ved meg, og alle folkeslag skulle høre det. Og jeg ble reddet fra løvens gap.
  • Hebr 6:12-15 : 12 så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene. 13 For da Gud ga Abraham løfte, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, 14 og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.» 15 Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.
  • Hebr 10:36 : 36 For dere trenger utholdenhet, så dere, når dere har gjort Guds vilje, kan få løftet.
  • Hebr 11:4-8 : 4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; gjennom den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om gavene hans. Og gjennom den taler han ennå, selv om han er død. 5 I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud. 6 Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham. 7 I tro ble Noa advart om det som ennå ikke var å se; i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er av tro. 8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
  • Hebr 11:17 : 17 I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
  • 1 Pet 5:8 : 8 Vær edrue og årvåkne! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan sluke.
  • 2 Sam 5:4-9 : 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år. 5 I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der. De sa til David: 'Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme skal jage deg bort.' De tenkte: 'David kommer ikke inn her'. 7 Men David inntok Sions festning; det er Davidsbyen. 8 Den dagen sa David: 'Den som angriper jebusittene, skal gå opp gjennom vannledningen og slå både de lamme og de blinde – dem som David avskyr.' Derfor sier en: 'Blind og lam skal ikke komme inn i huset'. 9 David bosatte seg i borgen og kalte den Davidsbyen. Han bygde rundt omkring fra Millo og innover. 10 David ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Hiram, kongen i Tyrus, sendte utsendinger til David, sammen med sedertømmer, tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David. 12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld. 13 Etter at han kom fra Hebron, tok David seg enda flere medhustruer og koner i Jerusalem, og det ble født flere sønner og døtre for David. 14 Dette er navnene på dem som ble født ham i Jerusalem: Sjammua, Sjovav, Natan og Salomo. 15 Ibhar, Elisjua, Nefeg og Jafia. 16 Elisjama, Eljada og Elifelet. 17 Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen. 18 Filisterne kom og bredte seg ut i Refajimdalen. 19 David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd. 20 David kom til Baal-Perasim og slo dem der. Han sa: Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim. 21 Der lot de sine gudebilder bli liggende, og David og mennene hans tok dem med seg. 22 Filisterne dro opp igjen og bredte seg ut i Refajimdalen. 23 David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke gå rett på. Gå rundt bak dem, og kom på dem rett imot balsamtrærne. 24 Når du hører lyden av skritt i tretoppene på balsamtrærne, da skal du rykke fram; for da har Herren gått ut foran deg for å slå filisternes leir. 25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
  • 2 Sam 7:11-17 : 11 Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus. 12 Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. 13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil grunnfeste tronen i hans kongedømme til evig tid. 14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med slag fra menneskebarn. 15 Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt. 16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal være trygg for evig. 17 Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Senere hendte det at David slo filisterne og ydmyket dem. David tok Meteg-Hamma fra filisterne. 2 Han slo Moab og målte dem med målesnor. Han lot dem legge seg ned på bakken og målte av to snorer for å drepe og en full snor for å la leve. Moab ble Davids tjenere og bar fram tributt. 3 David slo Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba, da han dro for å gjenopprette sitt herredømme ved elven Eufrat. 4 David tok fra ham 1 700 ryttere og 20 000 mann til fots. Han skar hasene over på hestene i hele vognhæren, men lot det bli igjen hundre vogner. 5 Arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, men David slo 22 000 av arameerne. 6 David satte garnisoner i Aram-Damaskus, og arameerne ble Davids tjenere og bar fram tributt. Herren gav David seier overalt hvor han dro. 7 David tok gullskjoldene som tilhørte Hadadesers tjenere og førte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotaj, byene til Hadadeser, tok kong David svært mye bronse. 9 To’i, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser. 10 Da sendte To’i Joram, sønnen sin, til kong David for å hilse ham med fred og velsigne ham fordi han hadde kjempet mot Hadadeser og slått ham; for Hadadeser hadde stadig ført krig mot To’i. Joram hadde med seg kar av sølv, gull og bronse. 11 Også dem helliget kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde helliget fra alle folkene som han hadde underlagt seg. 12 Fra Aram, fra Moab, fra ammonittene, fra filisterne og fra Amalek, og fra byttet etter Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba. 13 David vant seg et navn da han vendte tilbake etter å ha slått arameerne i Saltdalen, 18 000 mann. 14 Han satte garnisoner i Edom; i hele Edom satte han garnisoner. Alle i Edom ble Davids tjenere. Herren gav David seier overalt hvor han dro.
  • Sal 18:32-34 : 32 For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud? 33 Gud væpner meg med kraft og gjør min vei hel. 34 Han gjør mine føtter lik hindens og lar meg stå på mine høyder.
  • Sal 44:2-6 : 2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre fortalte oss om gjerningen du gjorde i deres dager, i gamle tider. 3 Med din hånd drev du folk bort og plantet vårt folk; du knuste folkeslag og sendte dem på flukt. 4 For det var ikke med sitt sverd de vant landet, og deres egen arm reddet dem ikke; det var din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velbehag i dem. 5 Du er min konge, Gud; gi Jakob seier! 6 Ved deg skal vi støte ned våre fiender, i ditt navn skal vi tråkke dem ned som reiser seg mot oss.
  • Sal 91:13 : 13 På løve og hoggorm skal du trå, du skal tråkke ned ung løve og slange.
  • Jos 6:1-9 : 1 Jeriko var stengt og sperret igjen på grunn av israelittene; ingen gikk ut og ingen kom inn. 2 Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko og kongen der, de tapre krigerne, i din hånd. 3 Dere skal marsjere rundt byen, alle stridsmennene. Gå én gang rundt byen. Slik skal dere gjøre i seks dager. 4 Sju prester skal bære sju værhorn foran paktkisten. Den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i hornene. 5 Når det blir blåst en lang tone i værhornet og dere hører lyden av hornet, skal hele folket sette i et stort jubelrop. Da vil bymuren falle sammen, og folket skal gå opp, hver rett fram foran seg. 6 Josva, Nuns sønn, kalte prestene til seg og sa: Ta opp paktkisten, og sju prester skal bære sju værhorn foran Herrens paktkiste. 7 Til folket sa han: Dra fram og gå rundt byen! Fortroppen skal gå foran Herrens paktkiste. 8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju værhornene fram for Herren og blåste i hornene, og Herrens paktkiste fulgte etter dem. 9 Den væpnede fortroppen gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter paktkisten; de gikk og blåste i hornene hele tiden. 10 Og Josva gav folket dette påbudet: Dere skal ikke rope, dere skal ikke la stemmen deres høres, og ikke et ord skal gå ut av munnen deres før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope. 11 Så lot han Herrens paktkiste gå én gang rundt byen. Deretter kom de tilbake til leiren og overnattet i leiren. 12 Tidlig neste morgen sto Josva opp, og prestene tok opp Herrens paktkiste. 13 De sju prestene som bar de sju værhornene foran Herrens paktkiste, gikk stadig fram og blåste i hornene. Fortroppen gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter Herrens paktkiste, mens de gikk og blåste i hornene uten opphold.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 34slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, ble styrket etter svakhet, ble sterke i krig, drev fiendtlige hærer på flukt.

  • 76%

    27I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.

    28I tro holdt han påsken og utstrykelsen av blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.

    29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.

    30I tro falt Jerikos murer, etter at de hadde blitt omringet i sju dager.

    31I tro gikk ikke Rahab, den prostituerte, til grunne sammen med dem som var ulydige, fordi hun tok imot speiderne i fred.

    32Og hva skal jeg si mer? Tiden vil ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon, Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene.

  • 74%

    37De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,

    38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.

    39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,

  • 72%

    1Troen er en sikkerhet for det vi håper på, en overbevisning om det vi ikke ser.

    2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

    3I tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees, ikke er blitt til av det synlige.

    4I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; gjennom den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om gavene hans. Og gjennom den taler han ennå, selv om han er død.

    5I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.

    6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.

    7I tro ble Noa advart om det som ennå ikke var å se; i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus. Ved den dømte han verden og ble arving til den rettferdigheten som er av tro.

    8I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.

    9I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.

  • 27Fra meg er det gitt dette påbud: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han står fast for evig. Hans rike skal ikke gå til grunne, og hans velde varer til enden.

  • 13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

  • 68%

    22Da talte Daniel til kongen: «Kongen, lev evig!»

    23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»

    24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Daniel ble hentet opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.

  • 11I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.

  • 68%

    30løven, den mektigste blant dyrene, som ikke viker for noen;

    31stridshesten med spent lend, geitebukken, og en konge med sin hær.

  • 68%

    10Løvens brøl og den brølende løvens røst – unge løvers tenner blir knust.

    11Den gamle løven omkommer fordi den mangler bytte, og løvinnens unger blir spredt.

  • 1De urettferdige flykter selv om ingen forfølger, men de rettferdige er trygge som en ung løve.

  • 67%

    11Tomt og tømt og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, skjelving i alle hofter, og alles ansikter blekner.

    12Hvor er løvehiet, beiteplassen for de unge løvene, der løven og løvinnen gikk, der løveungen var, uten at noen skremte dem?

  • 25Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og de drepte noen av dem.

  • 17Men Herren sto ved min side og styrket meg, for at budskapet skulle bli forkynt fullt ut ved meg, og alle folkeslag skulle høre det. Og jeg ble reddet fra løvens gap.

  • 23I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.

  • 16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»

  • 10Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,

  • 34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,

  • 6Han vandret omkring blant løver; han ble en ung løve. Han lærte å rive bytte i stykker; han fortærte mennesker.

  • 10Selv den tapreste, han som har et hjerte som en løves, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er tapre menn.

  • 15Og slik fikk han det som var lovet, etter at han hadde ventet tålmodig.

  • 11De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet i sitt vitnesbyrd. De holdt ikke livet sitt så kjært at de vek tilbake for døden.

  • 13Mange okser omringer meg, Basans mektige omkranser meg.

  • 30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke strakte seg etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, rettferdighet av tro.

  • 20Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.

  • 17For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

  • 9Stå ham imot, faste i troen, for dere vet at de samme lidelser rammer deres brødreskap i verden.

  • 64%

    36Både løven og bjørnen har din tjener slått i hjel. Denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.»

    37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»

  • 17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.