Hebreerbrevet 11:25
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
og valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden,
han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden,
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha syndens kortvarige nytelse.
han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å nyte syndens midlertidige pleaser.
Han valgte heller å lide med Guds folk enn å nyte kortvarig synd.
Han valgte heller å lide nød sammen med Guds folk, enn å ta del i syndens gleder for en kort tid.
og valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens forgjengelige gleder,
heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens vederfareser en kort stund;
fordi han heller ville lide sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig glede av synden.
han valgte heller å lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens midlertidige gleder.
Han valgte heller å lide sammen med Guds folk enn å omsette seg i syndens fornøyelser for en kort tid.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
He chose to suffer affliction with the people of God rather than to enjoy the fleeting pleasures of sin.
heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
og valgte heller at lide Ondt med Guds Folk, end at have Syndens timelige Nydelse,
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
Han valgte heller å lide vondt med Guds folk enn å ha kortvarig glede av synden;
choosing rather to suffer affliction with the people of God than to enjoy the passing pleasures of sin,
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden,
Han valgte å lide ondt sammen med Guds folk fremfor en kortvarig glede av synden,
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte syndens kortvarige gleder.
Han valgte å lide sammen med Guds folk fremfor å nyte syndens kortvarige gleder.
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
and chose rather to suffre adversitie wt the people of God then to enioye the pleasurs of synne for a ceason
and chose rather to suffre aduersite with the people of God, then to enioye ye pleasures of synne for a season:
And chose rather to suffer aduersitie with the people of God, then to enioy the pleasures of sinnes for a season,
Chosyng rather to suffer aduersitie with the people of God, then to enioye the pleasures of sinne for a season:
Choosing rather to suffer affliction with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
choosing rather to share ill treatment with God's people, than to enjoy the pleasures of sin for a time;
having chosen rather to be afflicted with the people of God, than to have sin's pleasure for a season,
choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
choosing rather to share ill treatment with the people of God, than to enjoy the pleasures of sin for a season;
Feeling that it was better to undergo pain with the people of God, than for a short time to have a taste of the pleasures of sin;
choosing rather to share ill treatment with God's people, than to enjoy the pleasures of sin for a time;
choosing rather to be ill-treated with the people of God than to enjoy sin’s fleeting pleasure.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Han holdt Kristi vanære for større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.
27I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.
28I tro holdt han påsken og utstrykelsen av blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
23I tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.
24I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter.
13I tro døde alle disse uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte og hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.
21Vokt deg, vend deg ikke til ondskap; for du har heller valgt dette enn å tåle nød.
17For det er bedre, om det er Guds vilje, å lide når en gjør det gode, enn når en gjør ondt.
35Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Andre ble torturert, og de tok ikke imot løslatelse, for at de kunne få en bedre oppstandelse.
36Andre igjen fikk prøve spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.
37De ble steinet, sagd i to, satt på prøve, døde ved sverd; de gikk omkring i saueskinn og geiteskinn, de led mangel, ble trengt og mishandlet,
38— verden var dem ikke verdig — de flakket omkring i ørkener og på fjell, i huler og jordhuler.
39Og alle disse fikk et godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke det som var lovet,
40for Gud hadde noe bedre i vente for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
2med blikket festet på Jesus, troens opphavsmann og fullender. For den gleden som lå foran ham, holdt han ut korset og foraktet skammen, og han satte seg ved høyre side av Guds trone.
3Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal bli trette og miste motet.
4I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
13La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
9I tro levde han som utlending i det lovede landet som i et fremmed land, og han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10For han ventet på byen med grunnvoller, den som Gud er arkitekt og byggmester for.
32Men husk de første dagene: Da dere var blitt opplyst, holdt dere ut en stor kamp under lidelser,
33dels ved at dere ble gjort til skue med hån og trengsler, dels ved at dere ble delaktige med dem som ble behandlet slik.
5I tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort fikk han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
8Enda han var Sønn, lærte han lydighet gjennom det han led.
23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.
6I dette jubler dere, selv om dere nå en kort tid, om det er nødvendig, har vært bedrøvet av mange slags prøvelser,
28Den som forkaster Moses’ lov, må uten barmhjertighet dø på to eller tre vitners ord.
29Hvor mye strengere straff mener dere ikke at den vil bli funnet verdig som har tråkket Guds Sønn under fot, som har regnet paktens blod – som han ble helliget ved – for urent, og som har hånet nådens Ånd?
16Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å kalles deres Gud; for han har gjort i stand en by for dem.
17I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne sønn.
11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
19For dette er nåde: når noen, av hensyn til Gud, bærer lidelser og holder ut når han lider urett.
20For hva slags ros er det om dere holder ut når dere blir slått fordi dere synder? Men om dere gjør godt og likevel må lide og holder ut, da er det nåde hos Gud.
17Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
5Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem; for de ble slått ned i ørkenen.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
24Han så en som ble behandlet urett, kom til hjelp og skaffet den undertrykte rett ved å slå egypteren i hjel.
35Kast derfor ikke bort frimodigheten deres; den har stor lønn.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
10De tuktet oss for en kort tid slik de mente var best, men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
13Men i den grad dere får del i Kristi lidelser, gled dere, så dere også kan juble av glede når hans herlighet blir åpenbart.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.