Jesaja 28:13
Derfor skal Herrens ord for dem være: Bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, for at de skal gå og falle bakover, bli knust, bli fanget i snaren og tatt.
Derfor skal Herrens ord for dem være: Bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, for at de skal gå og falle bakover, bli knust, bli fanget i snaren og tatt.
Derfor ble Herrens ord for dem: bud på bud, bud på bud; linje på linje, linje på linje; litt her, litt der, slik at de skulle gå og falle bakover og bli knust, fanget og tatt.
Så skal Herrens ord bli for dem: bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, for at de skal gå og falle bakover, bli knust, bli snaret og tatt.
Så ble HERRENS ord til dem: Bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her og litt der - så de går og snubler baklengs og knuses, fanges og tas til fange.
Så skal Herrens ord bli for dem: Bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle bakover, bli knust, bli fanget og tatt.
Så Herrens ord ble til dem, regel på regel, regel på regel; linje på linje, linje på linje; her litt, der litt; slik at de kunne gå, falle bakover og bli knust, og bli fanget og tatt.
Men ordet fra HERREN var for dem, regler på regler, regler på regler; linje på linje, linje på linje; her litt, der litt; slik at de kan gå, og falle bakover, bli knust, og fanges.
Så Herrens ord skal bli til dem bud på bud, bud på bud, linje på linje, linje på linje, litt her, litt der, så de går og faller bakover, knuses, fanges og blir grepet.
Men Herrens ord skal være for dem "bud på bud, bud på bud, linje på linje, linje på linje, litt her, litt der," så de skal gå og falle bakover, bli knust og snare og fanget.
Men Herrens ord var for dem regel etter regel, regel etter regel; linje etter linje, linje etter linje; litt her og litt der; for at de skulle gå, falle bakover, og bli brutt, fanget og tatt.
Men Herrens ord ble gitt til dem – påbud etter påbud, linje etter linje, litt her og litt der – for at de skulle vandre, så falle bakover, bli knust, fanges og tatt.
Men Herrens ord var for dem regel etter regel, regel etter regel; linje etter linje, linje etter linje; litt her og litt der; for at de skulle gå, falle bakover, og bli brutt, fanget og tatt.
Så skal Herrens ord til dem være bud på bud, ord på ord, linje på linje, litt her, litt der, så de skal gå og snuble, falle bakover, og bli såret, fanget og tatt.
So the word of the LORD to them will be: command upon command, command upon command, line upon line, line upon line, a little here, a little there—so that they may go and fall backward, be broken, snared, and captured.
Så skal Herrens ord være til dem bud på bud, bud på bud; linje på linje, linje på linje; litt her, litt der, for at de skal gå og falle bakover og bli knust, og snare og fanget.
Saa Herrens Ord skal vorde dem, Bud efter andet, Bud efter andet, Linie efter Linie, Linie efter Linie, Lidet her, Lidet der, paa det de skulle gaae bort og falde tilage, og sønderbrydes og besnæres og fanges.
But the word of the LORD was unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, and there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Men Herrens ord var for dem instruks på instruks, instruks på instruks; linje på linje, linje på linje; her litt, og der litt; at de skulle gå og falle bakover, og bli knust og fanget.
But the word of the LORD was to them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, and there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
But the word of the LORD was unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, and there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Derfor skal Herrens ord bli for dem bud på bud, bud på bud; linje på linje, linje på linje; litt her, litt der; at de skal gå og falle bakover, og bli brutt, og fanget, og tatt.
Så for dem har Herrens ord vært bud på bud, bud på bud, linje på linje, linje på linje, litt her, litt der, slik at de kan gå og snuble bakover, og bli knust og fanget.
Derfor skal Herrens ord bli dem til bud på bud, bud på bud; regel på regel, regel på regel; litt her, litt der; slik at de kan gå, og falle bakover, bli knust, fanget og tatt.
Derfor vil Herrens ord være for dem regel etter regel, linje etter linje, her litt, der litt; slik at de kan gå sin vei, og falle tilbake, bli brutt og fanget i nettet.
And therfore the LORDE shal answere their stubbournes (Comaunde yt maye be comaunded, byd yt maye be bydden, forbyd yt maye be forbydde, kepe backe yt maye be kepte backe, here a litle, there a litle) That they maye go forth, fall backwarde, be brussed, snared and taken.
Therefore shall the worde of the Lord be vnto them precept vpon precept, precept vpo precept, line vnto line, line vnto line, there a litle and there a litle, that they may goe, and fall backward, and be broken, and be snared, and be taken.
Therfore shall the word of the Lord be vnto them, lesson vpon lesson, commaundement vpon commaundement, rule vpon rule, instruction vpon instruction, there a litle, and there a litle: that they may go on and fall backwarde, be brused, tangled, and snared.
But the word of the LORD was unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, [and] there a little; that they might go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Therefore shall the word of Yahweh be to them precept on precept, precept on precept; line on line, line on line; here a little, there a little; that they may go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
And to whom a word of Jehovah hath been, Rule on rule, rule on rule, line on line, line on line, A little here, a little there, So that they go and have stumbled backward, And been broken, and snared, and captured.
Therefore shall the word of Jehovah be unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, there a little; that they may go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
Therefore shall the word of Jehovah be unto them precept upon precept, precept upon precept; line upon line, line upon line; here a little, there a little; that they may go, and fall backward, and be broken, and snared, and taken.
For this cause the word of the Lord will be to them rule after rule, line after line, here a little, there a little; so that they may go on their way, and falling back may be broken, and taken in the net.
Therefore the word of Yahweh will be to them precept on precept, precept on precept; line on line, line on line; here a little, there a little; that they may go, fall backward, be broken, be snared, and be taken.
So the LORD’s message to them will sound like meaningless gibberish, senseless babbling, a syllable here, a syllable there. As a result, they will fall on their backsides when they try to walk, and be injured, ensnared, and captured.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hvem er det han vil lære kunnskap, og hvem vil han gi forståelse av budskapet? Er det de som nettopp er avvent fra melk, tatt fra brystet?
10For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.
11For med stammende lepper og på et fremmed språk skal han tale til dette folket.
12Han sa til dem: Dette er roen; gi den trette hvile! Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.
14Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, dere som hersker over dette folket i Jerusalem!
14Han skal være en helligdom, men også en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem.
15Mange skal snuble over dem, de skal falle og bli knust, bli fanget og bli tatt.
12Derfor, så sier Israels Hellige: Fordi dere forkaster dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og svik og støtter dere på det,
13skal denne skylden bli for dere som et brudd som buler ut i en høy mur og står for fall; brått, i et øyeblikk, kommer dens sammenbrudd.
14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
11For så sa Herren til meg med sterk hånd; han advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:
21Da skal ørene dine høre et ord bak deg: «Dette er veien, gå på den!» – enten dere går til høyre eller til venstre.
21Derfor, så sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner for dette folket; de skal snuble over dem, fedre og sønner sammen, nabo og venn, og de skal gå til grunne.
9For dette er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens rettledning.
11All denne åpenbaringen er for dere som ordene i en forseglet bok. Gir man den til en som kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!», svarer han: «Jeg kan ikke, for den er forseglet.»
12Og gir man boken til en som ikke kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!», svarer han: «Jeg kan ikke lese.»
13Herren sier: Fordi dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg, og deres gudsfrykt for meg er menneskebud de har lært,
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja hør, men forstå ikke; se, ja se, men skjønn ikke.
12Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder i mørket; de blir støtt og faller der. For jeg lar ulykken komme over dem, straffens år, sier Herren.
26"Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke oppfatte."
14På dem blir Jesajas’ profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.»
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
22Men det er et folk som er plyndret og røvet; alle er de fanget i huler og gjemt i fangehull. De er blitt til rov, og ingen redder, til bytte, og ingen sier: Gi tilbake!
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
16Derfor gleder Herren seg ikke over de unge mennene deres, og han forbarmer seg ikke over deres farløse og deres enker. For alle er gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. I alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
1Den som stadig blir irettesatt, men er stivnakken, blir plutselig knust og kan ikke helbredes.
14Og det skal sies: Bygg opp, bygg opp! Rydd veien! Fjern snublesteinen fra mitt folks vei!
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
16Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov som jeg har lagt fram for dere,
20Herrens ord kom til meg:
8Og: «en snublestein og en anstøtsklippe.» De snubler ved ordet fordi de er ulydige; til det var de også bestemt.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
28Si til dem: Dette er det folket som ikke ville høre på Herren sin Guds røst og ikke tok imot tukt. Sannheten er borte, den er skåret bort fra deres munn.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, ørene deres er uomskårne, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de vil ikke ha det.
8Ordet fra Herren kom til meg:
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
23Tauverket ditt henger slapt; de klarer ikke å holde masten fast, de brer ikke ut seilet. Da blir byttet delt i mengder; selv de lamme tar rov.
11For se, Herren gir befaling; han slår det store huset i stykker og det lille i sprekker.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
1Ve dere, opprørske barn, sier Herren, som legger planer som ikke er fra meg, og slutter forbund, ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.
11Si til dem som smører med kalk: Den skal falle! Det kommer styrtregn; store haglsteiner skal falle, og en stormvind skal bryte den ned.
32Se, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.