Jakobs brev 4:12
Én er lovgiveren, han som kan frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Én er lovgiveren, han som kan frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Én er lovgiver, han som har makt til å frelse og å ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Én er lovgiver og dommer, han som kan frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
Det er én lovgiver, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Det er én lovgiver, som kan frelse og ødelegge: hvem er du som dømmer en annen?
Det er én lovgiver, som kan frelse og ødelegge; men hvem er du som dømmer en annen?
Det er én lovgiver som har makt til å frelse og til å ødelegge; hvem er du som dømmer en annen?
Det er én lovgiver, han som er mektig til å frelse og til å dømme; hvem er du som dømmer din neste?
Det er én lovgiver, som kan frelse og ødelegge; hvem er du som dømmer en annen?
Det er én lovgiver, han som er i stand til å frelse og å ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Det er én lovgiver som kan frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Det finnes én lovgiver som både kan frelse og ødelegge; hvem er du som dømmer en annen?
Én er lovgiveren, han som har makt til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
Én er lovgiveren, han som har makt til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
Det er én lovgiver og dommer, han som kan frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
There is only one Lawgiver and Judge, the one who is able to save and destroy. But you—who are you to judge your neighbor?
Det er én lovgiver og dommer, han som er i stand til å frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Een er Lovgiveren, som er mægtig til at frelse og fordømme; hvo er du, som dømmer den Anden?
There is one lawgiver, who is able to save and to destroy: who art thou that judgest another?
Det er én lovgiver, som har makt til å frelse og til å ødelegge. Hvem er du som dømmer et annet menneske?
There is one Lawgiver, who is able to save and to destroy. Who are you to judge another?
There is one lawgiver, who is able to save and to destroy: who art thou that judgest another?
Det er bare én lovgiver, som er i stand til å frelse og å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
Én er lovgiveren og dommeren, Han som har makt til å frelse og ødelegge. Hvem er du som dømmer din neste?
Én er lovgiveren og dommeren, han som er i stand til å frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
Det er én lovgiver og dommer, han som har makt til å frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
Ther is one lawe gever which is able to save and to distroye. What art thou that iudgest another man?
There is one lawe geuer, which is able to saue and to distroye. What art thou that iudgest another man?
There is one Lawgiuer, which is able to saue, and to destroy. Who art thou that iudgest another man?
There is one lawe geuer, which is able to saue and to destroy. What art thou that iudgest another?
There is one lawgiver, who is able to save and to destroy: who art thou that judgest another?
Only one is the lawgiver, who is able to save and to destroy. But who are you to judge another?
one is the lawgiver, who is able to save and to destroy; thou -- who art thou that dost judge the other?
One `only' is the lawgiver and judge, `even' he who is able to save and to destroy: but who art thou that judgest thy neighbor?
One [only] is the lawgiver and judge, [even] he who is able to save and to destroy: but who art thou that judgest thy neighbor?
There is only one judge and law-giver, even he who has the power of salvation and of destruction; but who are you to be your neighbour's judge?
Only one is the lawgiver, who is able to save and to destroy. But who are you to judge another?
But there is only one who is lawgiver and judge– the one who is able to save and destroy. On the other hand, who are you to judge your neighbor?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Tal ikke ille om hverandre, søsken. Den som taler ille om en bror og dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke en som gjør etter loven, men en dommer.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller. Men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
9Men hvis dere gjør forskjell på folk, begår dere synd og blir dømt av loven som lovbrytere.
10For den som holder hele loven, men snubler på ett punkt, er skyldig i alt.
11Han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, er du blitt en lovbryter.
12Tal og handl slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.
13For dommen er uten barmhjertighet mot den som ikke har vist barmhjertighet. Barmhjertighet seirer over dommen.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hver og en som dømmer. For i det du dømmer den andre, dømmer du deg selv, for du som dømmer, gjør det samme.
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
57Hvorfor dømmer dere ikke av dere selv det som er rett?
58Når du går til øvrigheten med din motpart, så anstreng deg for å komme til en ordning med ham mens du ennå er underveis, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overleverer deg til rettsbetjenten, og rettsbetjenten kaster deg i fengsel.
13Hør nå, dere som sier: I dag eller i morgen reiser vi til den og den byen, blir der et år, driver handel og tjener penger:
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
6Han sa til dommerne: Legg merke til hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren. Han er med dere når dere feller dom.
4Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
5Til skam for dere sier jeg dette: Finnes det da ikke blant dere én eneste vis mann som kan avgjøre en sak mellom søsken?
6Men en bror fører sak mot en bror, og det for ikke-troende.
7Allerede det at dere har søksmål mot hverandre, er egentlig et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
27Men han som gjorde urett mot sin neste, støttet ham bort og sa: Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol; jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
1Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å føre saken for de urettferdige og ikke for de hellige?
4har dere ikke da gjort forskjell blant dere og blitt dommere med onde tanker?
12Hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme?
13Dem som er utenfor, skal Gud dømme. Rydd den onde ut fra deres midte.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller megler over dere?
9Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
22For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge – han skal frelse oss.
12For så mange som har syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.
7For opphøyelse kommer verken fra øst eller fra vest, heller ikke fra ørkenens fjell.
24Døm ikke etter det ytre, men døm rettferdig.
27Og den som av naturen er uomskåret og oppfyller loven, skal dømme deg som ved bokstav og omskjærelse er lovbryter.
12Så skal altså hver av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
13La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men bedøm heller dette: at ingen legger en snublestein eller en felle i veien for sin bror.
10Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du også, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
15Dere skal ikke gjøre urett i retten. Du skal ikke vise partiskhet for den fattige og ikke vise ærefrykt for den mektige. Du skal dømme din neste med rettferd.
1Når det oppstår en rettstvist mellom menn, og de går fram for retten, skal de dømme dem; de skal frikjenne den uskyldige og dømme den skyldige.
3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.
8Vil du virkelig bryte min rett? Vil du dømme meg skyldig for at du skal få rett?
17Dere skal ikke vise partiskhet i retten; dere skal høre på både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Saker som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.
17Skal den som hater retten få styre? Vil du fordømme den rettferdige, den mektige?
1Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, siden dere vet at vi skal få en strengere dom.
17Men du er fylt med de ugudeliges dom; dom og rett griper deg.
15Å frikjenne den skyldige og å dømme den rettferdige skyldig — begge deler er en styggedom for Herren.
37For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han gjør ikke motstand mot dere.
31Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
51Dømmer vel vår lov en mann uten først å ha hørt ham og fått vite hva han gjør?
4Kongens ord har makt; hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»