Jeremia 49:21

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Ved lyden av deres fall skjelver jorden; ropet høres helt til Sivsjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 50:46 : 46 Av lyden når Babylon blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.
  • Esek 21:16 : 16 Det ble gitt til polering for å gripes i hånden. Sverdet er skjerpet og polert for å bli lagt i hånden på den som dreper.
  • Esek 26:15-18 : 15 Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte? 16 Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg. 17 De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne! 18 Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
  • Esek 32:10 : 10 Jeg gjør mange folk lamslåtte over deg. Deres konger skal skjelve av skrekk når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.
  • Åp 18:10 : 10 De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
  • Jes 14:4-9 : 4 da skal du ta opp denne spottesangen mot kongen av Babylon og si: Hvordan er undertrykkeren opphørt, hvordan har hans tyranni stilnet! 5 Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer. 6 Han som slo folk i raseri med slag som aldri tok slutt, som hersket over folkeslag i vrede, forfulgte uten skånsel, 7 hele jorden har fått ro og er stille; de bryter ut i jubel. 8 Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss. 9 Dødsriket der nede er i opprør for å møte ditt komme; det vekker skyggeåndene, alle jordens stormenn. Alle folkenes konger reises opp fra sine troner. 10 Alle svarer og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss. 11 Din stolthet er brakt ned til dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er mark bredt ut til leie, og ormer er ditt dekke. 12 Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde. 13 Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord. 14 Jeg vil stige over skyenes høyder, gjøre meg lik Den Høyeste. 15 Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 46Av lyden når Babylon blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.

  • 20Derfor, hør Herrens råd som han har rådd mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot dem som bor i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem bort, ja, han gjør deres bosted øde over dem.

  • 74%

    16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.

    17Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.

  • 72%

    18Den som flykter for redselens rop, faller i gropen, og den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For himmelens sluser er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.

    19Jorden er helt sønderbrutt, jorden er fullstendig oppsprukket, jorden rister og sjangler voldsomt.

    20Jorden vakler fram og tilbake som en drukken, den svaier som en hytte; hennes skyld ligger tungt på henne, hun faller og reiser seg ikke mer.

  • 72%

    22Se, som en ørn stiger han opp og styrter ned, han brer ut vingene sine over Bosra. Den dagen skal hjertet hos Edoms krigere være som en kvinne i barnsnød.

    23Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt et ondt rykte; de er blitt motløse. På havet er det uro, det finner ingen ro.

  • 18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.

  • 20Fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, de bratte skrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.

  • 15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?

  • 15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.

  • 1Utsagn om ørkenen ved havet. Som stormer som farer fram i Negev, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.

  • 21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.

  • 70%

    29De brøler som en løve, de brøler som ungløver. De knurrer, griper bytte og fører det bort, og det er ingen som berger.

    30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.

  • 12Folkene har hørt din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For helt har støtt mot helt; sammen falt de begge.

  • 3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.

  • 8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.

  • 49Også Babylon måtte falle for Israels falne; ja, for Babylons skyld er de falne fra hele jorden falt.

  • 9Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.

  • 69%

    3Et rop høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse!

    4Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.

  • 14Derfor heter det i Boken om Herrens kriger: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon».

  • 30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.

  • 1Ja, over dette skjelver mitt hjerte, det hopper ut av sitt sted.

  • 14De løfter sin røst og jubler; de roper høyt om Herrens majestet fra havet.

  • 69%

    34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.

    35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.

  • 22Lyd av krig i landet og stor ødeleggelse.

  • 7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.

  • 69%

    54En røst av skrik høres fra Babylon, og et stort sammenbrudd fra kaldeernes land.

    55For Herren ødelegger Babylon og gjør ende på hennes mektige larm. Bølgene deres bruser som store vann, og duren av deres røst lyder.

  • 12Ve, larmen fra mange folk: de bruser som havet. Bråket fra folkeslag: som veldige vann dundrer de.

  • 3Derfor frykter vi ikke når jorden forandres og fjellene vakler i havets dyp.

  • 8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.

  • 42Havet har steget over Babylon; hun er dekket av bølgenes brus.

  • 8Flykt, vend dere, slå dere ned i dypet, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, den tid jeg straffer ham.

  • 5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.

  • 17Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er en storskryter; han lot den fastsatte tiden gå forbi.

  • 7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.

  • 30Du skal profetere for dem alle disse ordene og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han sin røst lyde. Han brøler over sin beitemark; som vintråkkere roper han mot alle som bor på jorden.

  • 7La havet bruse og alt som fyller det, verden og dem som bor der.

  • 6Gud er i dens midte; den skal ikke rokkes. Gud hjelper den ved morgengry.

  • 7Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv.

  • 19Folkeslag skal de kalle til fjellet; der skal de ofre rettferdige offer. For de suger av havets rikdom og av de skjulte skattene i sanden.