Jobs bok 19:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 69:26 : 26 La leiren deres bli øde; i teltene deres skal ingen bo.
  • Jes 51:23 : 23 Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
  • Mika 3:3 : 3 De eter mitt folks kjøtt, flår huden av dem, knuser bena deres og bryter dem i stykker; de hakker dem opp som i gryten, som kjøtt i kjelen.
  • Job 2:5 : 5 Men rekk nå ut hånden og rør ved knoklene og kjøttet hans, så skal han nok forbanne deg rett i ansiktet.
  • Job 10:16 : 16 Reiser det seg, jager du meg som en løve; du vender tilbake og viser din kraft mot meg.
  • Job 13:25 : 25 Vil du skremme et blad som drives bort, og jage tørt strå?
  • Job 16:11 : 11 Gud overgir meg til den ugudelige og kaster meg i hendene på de onde.
  • Job 16:13-14 : 13 Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden. 14 Han bryter meg ned, brudd på brudd; han stormer mot meg som en kriger.
  • Job 31:31 : 31 har ikke mennene i mitt telt sagt: «Hvem har ikke blitt mett av hans kjøtt?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    26Etter at huden min er revet av, skal jeg uten kjøtt se Gud.

    27Jeg skal se ham, jeg selv; mine øyne skal se ham og ikke en fremmed. Hjertet brister i meg.

    28Når dere sier: ‘Hvordan kan vi forfølge ham?’ og mener at roten til saken finnes hos meg,

  • 78%

    20Beinene mine hefter til hud og kjøtt; jeg har så vidt sluppet unna, med bare skinnet rundt tennene.

    21Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner, for Guds hånd har rammet meg.

  • 1For korlederen. Etter «Hjorten ved morgengry». En salme av David.

  • 23Å, om mine ord ble skrevet! Om de ble opptegnet i en bok,

  • 73%

    2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?

    3Ti ganger har dere krenket meg; dere skammer dere ikke, men går hardt fram mot meg.

  • 73%

    15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

    16Min kraft er tørket ut som et potteskår, tungen kleber til ganen min; du legger meg i dødens støv.

    17For hunder omringer meg, en flokk av voldsmenn omgir meg; de har gjennomboret hendene og føttene mine.

  • 2For du er min sterke borg, Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg gå i sorg, plaget av fienden?

  • 73%

    19Hvor lenge vil du ikke vende blikket bort fra meg, ikke la meg være før jeg får svelget spyttet mitt?

    20Har jeg syndet, hva har jeg gjort deg, du som vokter over mennesket? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?

  • 26La leiren deres bli øde; i teltene deres skal ingen bo.

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet og regner meg som din fiende?

  • 4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.

  • 21Du er blitt grusom mot meg; med din sterke hånd forfølger du meg.

  • 11De sier: Gud har forlatt ham; jag ham og grip ham, for det finnes ingen som redder.

  • 72%

    21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.

    22La all deres ondskap komme fram for deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.

  • 72%

    9Om dagen befaler Herren sin miskunn, om natten er hans sang hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

    10Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sorgkledd, under fiendens undertrykkelse?

  • 31har ikke mennene i mitt telt sagt: «Hvem har ikke blitt mett av hans kjøtt?»

  • 84Hvor mange er dagene for din tjener? Når vil du gjøre rett mot mine forfølgere?

  • 2Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.

  • 15Du vet det, Herren: Husk meg og se til meg! Hevn meg på mine forfølgere! Ta meg ikke bort i din langmodighet! Vit at jeg bærer spott for din skyld.

  • 10Jeg er stum; jeg vil ikke åpne min munn, for du har gjort det.

  • 9Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!

  • 7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»

  • 4Er min klage rettet mot mennesker? Hvordan skulle jeg da ikke bli utålmodig?

  • 19De deler klærne mine mellom seg, og om kappen min kaster de lodd.

  • 71%

    8Du har gjort meg innskrumpet, det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg, den vitner meg midt imot.

    9Hans vrede river meg i stykker, og han hater meg; han skjærer tenner mot meg. Min fiende kaster skarpe blikk på meg.

    10De sperrer munnen opp mot meg; i hån slår de meg på kinnene; alle sammen samler de seg mot meg.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.

  • 13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.

  • 3Hvorfor regnes vi som fe? Er vi dumme i deres øyne?

  • 14Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i tennene og legge livet i min hånd?

  • 3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

  • 3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.

  • 5Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 18Han lar meg ikke få trekke pusten, men metter meg med bitterhet.

  • 43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.

  • 19Se mine fiender, hvor mange de er, og med et voldelig hat hater de meg.

  • 3Gi akt på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og stønner.

  • 18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?

  • 11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • 2Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg.